Høyesterett opphevet erstatningsdom i overgrepssak

Mannen var femten år da handlingen fant sted, mens jenta var ti år.

Høyesteretts ankeutvalg peker spesielt på at lagmannsretten ikke har drøftet hvorvidt tiltalte har opptrådt forsettlig eller grovt uaktsomt. I kjennelsen står det også at det heller ikke er problematisert om tiltalte, som mindreårig og psykisk utviklingshemmet, "evnet å handle med forsett eller grov uaktsomhet".

Derfor mener Høyesterett at de grunnleggende vilkårene for å tilkjenne fornærmede erstatning ikke er behandlet på en tilfredsstillende måte.

Mangelfull vurdering

Tiltalte ble i Kongsberg og Eiker tingrett dømt til tre år fengsel, samt til å betale 200.000 kroner til fornærmede. Saken ble så anket til Borgarting lagmannsrett, hvor han ble frifunnet for straff, men dømt til å betale oppreisning. Summen ble redusert til 75.000 kroner.

Høyesteretts ankeutvalg skriver at lagmannsretten i sin dom påpeker at "det må kreves klar sannsynlighetsovervekt for at A har opptrådt forsettlig eller grovt uaktsomt. I dommen uttales deretter (...) at A på grunn av sin utviklingshemning kan ha vanskeligheter med å vurdere faktiske situasjoner. I sin videre drøftelse konsentrerer lagmannsretten seg om det objektive hendelsesforløpet, og går i liten grad inn på As subjektive forhold."

Ankeutvalget legger til grunn at skadeserstatningsloven § 3-5 sier at et vilkår for erstatningsplikt er at det foreligger forsett eller grov uaktsomhet.

I kjennelsen står det:

"§ 1-1 krever forsett eller uaktsomhet. Anvendelsen av disse kravene når en person er psykisk utviklingshemmet, reiser særlige spørsmål. For å avgjøre om en psykisk utviklingshemmet person har utvist forsett eller grov uaktsomhet etter § 3-5, må det tas stilling til om personen, til tross for utviklingshemningen, har eller burde hatt kunnskap om faktiske omstendigheter som utgjør grunnlag for å tilkjenne oppreisningserstatning."

Slipper oppreisning

Høyesterett mener lagmannsretten skaper tvil om hva de har lagt til grunn som hans mulighet til å oppfatte de faktiske omstendighetene.

Blant annet uttaler lagmannsretten at «A, som utviklingshemmet på hans funksjonsnivå, i begrenset utstrekning oppfattet og tok inn over seg at han utsatte B for seksuelle overgrep».

Etter en samlet vurdering mener ankeutvalget at lagmannsrettens dom ikke inneholder en god nok drøftelse av om A har opptrådt forsettlig eller grovt uaktsomt. De skriver at:

"Den foreliggende feilen ved lagmannsrettens domsgrunner er etter ankeutvalgets syn til hinder for prøving av As anke til Høyesterett over lagmannsrettens bevisbedømmelse og lovanvendelse. Det gjelder selv om Høyesterett har full kompetanse i saken."

Dermed blir lagmannsrettens dom opphevet:

"Hva A faktisk har oppfattet, er et komplisert bevisspørsmål, som ikke bør avgjøres på grunnlag av middelbar bevisførsel i Høyesterett. Lagmannsrettens dom med hovedforhandling må da oppheves for så vidt gjelder spørsmålet om oppreisningserstatning, jf. tvisteloven § 30-3 andre ledd bokstav c og § 29-21 andre ledd bokstav c. Ankeutvalget viser til Schei m.fl., Tvisteloven Kommentarutgave, 2. utgave, side 1064, og Rt-1980-819.".

Ankeutvalget bestod av dommerne Magnus Matningsdal, Hilde Indreberg og Espen Bergh. Beslutningen var enstemmig.