Høyesterett har 20.desember avsagt to dommer som gir avklaring om hvordan domstolene skal forholde seg til narkotikafunn ervervet ved ulovlig ransaking.
Sak HR-2022-2420-A gjaldt ulovlig ransaking av boligen til en mann født i 1973 som ble stoppet i Asker da han kjørte en varebil i ruspåvirket tilstand. Mannen var påvirket av cannabis, og hadde en mengde av stoffet i blodet som tilsvarte 0,5 i promille.
Mannen opplyste at han røkte marihuana av medisinske årsaker, og at han hadde røkt de to foregående kveldene. På bakgrunn av dette besluttet politiet å ransake mannens bolig. Der fant de 14 cannabisplanter som ifølge politiet ville gitt 420 gram marihuana.
Sakens parter
Tiltaltes prosessfullmektig var advokat Brynjar Nielsen Meling (til prøve).
Påtalemyndigheten var representert av førstestatsadvokat Esben Kyhring.
Dommere i saken var Toril Marie Øie, Henrik Bull, Ingvald Falch, Espen Bergh og Borgar Høgetveit Berg.
Mannen ble tiltalt både for ruskjøringen, for dyrkingen av marihuana-plantene, og for innføring av minst femten cannabisfrø fra Nederland til Norge.
Lagmannsretten delte seg
Lagmannsretten fant at politiet ikke hadde rett til å ransake mannens bolig basert på ruskjøringen, og at marihuana-plantene og frøende var ulovlige bevis som ikke kunne tillates ført.
Ransakingen oppfylte ikke straffeprosesslovens krav til forholdsmessig bruk av tvangsmidler, mente lagmannsretten, og viste til at beslutningen var blitt truffet av en politibetjent uten myndighet til å treffe en slik beslutning i den situasjonen som forelå.
Et flertall bestående av én fagdommer og tre meddommere la vekt på saken var et utslag av «systematiske og rutinemessige brudd» på ransakingsreglene fra politiets side, noe som var beskrevet i en undersøkelse foretatt av Riksadvokaten i 2021.
Mannen ble frifunnet for dyrking av marihuana og import av frø, og ble dømt for ruskjøringen til betinget fengsel i fjorten dager. Boten og tap av førerretten ble opprettholdt.
I anken til Høyesterett bestred ikke påtalemyndigheten at ransakingen var ulovlig, men mente at det var feil å avskjære bevisene.
Det klare utgangspunktet i norsk rett er at eventuelle feil ved innhenting av bevis ikke er til hinder for at beviset føres, påpeker Høyesterett (avsnitt 20), og viser til Rt-2006-582 avsnitt 22.
Disiplineringshensyn
Høyesterett drøfter i dommen om et såkalt disiplineringshensyn skal vektlegges, ut fra en tankegang om at dersom ulovlig innhentede bevis blir nektet ført, vil politiet bli nøyere med å overholde lovens vilkår.
Disiplineringshensyn er tradisjonelt blitt tillagt liten vekt i Norge, skriver Høyesterett, men viser til at Straffeprosesslovutvalget i 2016 stilte spørsmål om tiden var moden for å revurdere dette.
Men forslagene fra straffeprosesslovutvalget på dette punktet ser ikke ut til å ha fått politisk oppslutning, og har ikke ført til ny lovgivning, understreker Høyesterett.
«Imidlertid forstår jeg også dagens praksis slik at det ikke er utelukket å legge vekt på dette hensynet, som er et uttrykk for at strafforfølgning må skje på en måte som er rettsstaten verdig», skriver førstvoterende, dommer Henrik Bull.
- Politiets etterlevelse forbedret
Høyesterett viser til at Riksadvokaten i november i år publiserte en undersøkelse av 515 saker som viste at politiets etterlevelse av straffeprosesslovens skranker for tvangsmiddelbruk er blitt bedre, og at politiet nå i større grad etterlever Riksadvokatens føringer.
Høyesteretts omlegging av narko-straffer uten betydning i disse sakene
«For ordens skyld peker jeg på at den omleggingen av straffutmålingspraksis som Høyesterett foretok i sakene HR-2022-731-A og HR-2022-2120-A, ikke har betydning for saken nå. A er ikke tiltalt for bruk av narkotika, men for tilvirking og forsøk på tilvirking av narkotika. Saken gjelder dessuten et kvantum som langt overstiger de grensene som ble oppstilt i HR-2022-731-A, også om man tar hensyn til at det dreier seg om cannabis.»
Avsnitt 19 i HR-2022-2024-A
Denne undersøkelsen forelå ikke da lagmannsretten avsa kjennelsen om bevisavskjæring i juni 2022, men må nå kunne tillegges vekt, påpeker Høyesterett.
Høyesterett kom til at det var feil av lagmannsretten å nekte føring av bevisene som var et resultat av ransakingen, men ettersom ransakingen var ulovlig, innebar den en krenkelse etter EMK artikkel 8.
«Når bevisene fra ransakingen ikke avskjæres, må lagmannsretten i sin nye behandling av saken ta stilling til hvilke konsekvenser EMK artikkel 13 om retten til «an effective remedy» da skal få. Dette er temaet i HR-2022-2421-A, som Høyesterett har behandlet sammen med saken her», heter det i dommen.
Høyesterett opphevet lagmannsrettens dom for tiltalepunktene som gjaldt ulovlig ervervede bevis.
Røykte joint på gaten
Denne andre saken (HR-2022-2421-A) avklarer hvilken betydning ulovlig ransaking har for straffeutmålingen i narkotikasaker.
Denne saken gjaldt en mann som ble pågrepet av politiet etter å ha røyket en joint hasj på gaten i Tromsø.
Politiet besluttet å ransake mannens bolig. På veien dit, tilsto mannen at han hadde om lag én kilo hasj hjemme, og uttrykte bekymring for hvilket inntrykk en politiransaking ville skape i studenthjemmet der han bodde. Politiet gjennomførte ransakingen uten uniform.
Påtalemyndigheten innrømmer at den manglet lovhjemmel for å ransake mannens bolig, og at ransakingen derfor var ulovlig. Mistankegrunnlaget var ikke sterkt nok da ransakingen skjedde, mente lagmannsretten.
Sakens parter
Den tiltaltes prosessfullmektig var advokat Berit Reiss-Andersen.
Påtalemyndigheten var representert av statsadvokat Esben Kyhring.
Dommere i saken var Toril Marie Øie, Henrik Bull, Ingvald Falch, Espen Bergh og Borgar Høgetveit Berg.
Høyesterett mener at ransakingen krenket EMK artikkel 8. Spørsmålet i saken var igjen om hva slags reparasjon den som er krenket har krav på fra en nasjonal myndighet ifølge EMK artikkel 13.
Ikke annet enn en erkjennelse av krenkelsen, mener Høyesterett:
«Mitt syn er at praksis fra EMD ikke gir støtte for at en krenkelse av EMK artikkel 8 som den A har vært utsatt for, må repareres på annen måte enn ved at krenkelsen konstateres av en domstol», skriver førstvoterende dommer Ingvald Falch.
Mens han i Nord-Troms og Senja tingrett ble dømt til fengsel i tre måneder, og i lagmannsretten i fire måneder. Høyesterett kom til at passende straff var fengsel i fem måneder.
