– Straffbarhetsgrensen for cannabis-kjøring er så lav at den rammer førere som ikke er påvirket

Det var for åpne dører og en fullsatt sal at Høyesterett torsdag morgen startet behandlingen av den mye omtalte straffesaken mot en kvinne som i lagmannsretten ble dømt for kjøring i ruspåvirket tilstand.

Ved to anledninger hadde kvinnen kjørt en personbil under påvirkning av THC, som er virkestoffet i cannabis. Blodverdien tilsvarte mer enn 0,2 i promille, og oversteg dermed grensen for hva som er lovlig i Norge.

Promillegrensen for alkohol fremgår av vegtrafikkloven § 22, og bestemmelsen lar det være opp til departementet å angi straffbarhetsgrenser for konsentrasjoner i blodet av andre typer rusmidler.

Denne fullmakten har departementet benyttet til å forskriftsfeste at  straffbarhetsgrensen tilsvarende 0,2 promille, er 0,004 mikromol THC per liter blod.

Hovedspørsmålet som nå er reist for Høyesterett, er om den forskriftsfastsatte THC-grensen er lovlig – altså om den er innenfor rammene av den fullmakten som departementet gis etter vegtrafikkloven § 22.

Rammer sjåfører som ikke er påvirket

Ifølge Frode Sulland, som er prosessfullmektig i Høyesterett på vegne av den tiltalte kvinnen, er svaret nei.

Han anfører at straffbarhetsgrensen for THC er satt så lavt at den i denne saken ikke alene gir grunnlag for å domfelle kvinnen for å ha vært «påvirket» under kjøringen.

For dette viser han til uttalelser fra de rettsoppnevnte sakkyndige, Liliana Bachs og Arne Helland, som blant annet har uttalt seg om forskjellen på THC- og alkoholpåvirkning:

«Cannabis/THC har en annen farmokinetisk virkning enn for eksempel alkohol, og hos jevnlige brukere akkumuleres THC i fettvevet og kan påvises i blodet i mange dager og av og til i uker», refereres det til i sluttinnlegget.

«En blodprøve som viser THC over minstegrensen vil derfor alene ikke kunne gi svar på om dette er et resultat av restkonsentrasjoner, eller av nylig stoffinntak med risiko for påvirkning og prestasjonsforringelse», heter det videre.

Ifølge Sulland medfører dette at forskriften rammer førere som ikke faktisk er påvirket under kjøringen, og der stoffinntaket har skjedd  så langt tilbake i tid at det ikke lenger er noen risiko for påvirkning av kjøreatferden.

«Det vil på dette grunnlag være feil lovanvendelse når domfellelsen i ankesaken alene er basert på et blodprøveresultat over minstegrensen», konkluderer han.

Mener THC-grensen bygger på en forsvarlig vurdering

Førstestatsadvokat Esben Kyhring, som prosederer saken på vegne av påtalemyndigheten, anfører på sin side at den forskriftsfestede THC-grensen er i tråd med departementets fullmakt etter vegtrafikkloven.

I sitt sluttinnlegg til Høyesterett fremhever han at straffbarhetsgrensen for THC bygger på et forskningsbasert kunnskapsgrunnlag.

Kyhring påpeker i tillegg at lovgiver gjennom forarbeidene har etablert at «det er rom for faglig skjønn», og at «det ved usikkerhet kan tas hensyn til trafikksikkerhetshensyn og føre-var-betraktninger».

«Departementets vedtak bygger på en forsvarlig vurdering om at det ved overskridelse av straffbarhetsgrensen for THC vil være en viss sannsynlighet – og dermed risiko – for at man er påvirket», skriver han videre.

Dette medfører at den forskriftsfestede THC-grensen er lovlig, konkluderer han i sluttinnlegget.

Ankeforhandlingene i Høyesterett streames, og kan følges via videolink her. 

Les mer om saken og om hva juristene mener om den:

Høyesterett skal vurdere om straffbarhetsgrensen for THC strider mot hjemmelsloven og lovskravet