- Jeg mener det er tvingende nødvendig å se på straffenivåene i sin helhet, sier Rune Bård Hansen.
- Jeg mener det er tvingende nødvendig å se på straffenivåene i sin helhet, sier Rune Bård Hansen.

Etterlyser bred debatt om straffenivåene i seksuallovbruddsaker

Hvorfor blir en ung mann som har fingret en dame én gang dømt til to år og ni måneders fengsel, mens en voksen kvinne som har utnyttet sin stilling på NAV til å få sex med en asylsøker gjentatte ganger – og i tillegg anklaget ham for voldtekt – dømt til en straff som er 18 måneder lavere?

Publisert Sist oppdatert

Lagdommer Rune Bård Hansen i Agder lagmannsrett stiller disse spørsmålene i en artikkel i Lov og Rett (nr. 1 2022).

«Et kortvarig overgrep foretatt av et ungt menneske i en festsituasjon blir straffet mer enn dobbelt så strengt som langvarig misbruk av betrodd stilling og uriktig forklaring om voldtekt. En slik rettstilstand kan etter mitt syn ikke aksepteres», skriver Hansen.

Innlegget er en oppfølgning til en gjesteleder av tidligere høyesterettsdommer Magnus Matningsdal (Nr 9 2021) med tittelen «Ubalanse i straffenivå ved seksuallovbrudd».

Hansen er svært kritiske til spriket i straffelengdene som idømmes, og mener at politikerne nå må våge å ta debatten.

- Urimelig lave straffer

Rune Bård Hansen har flere ganger siden straffene for seksuallovbrudd ble kraftig innskjerpet i 2009 og 2010, forsøkt å reise debatt om straffutmålingene - som han mener skiller seg vesentlig fra det gjengse, strafferettslige perspektivet på straff i Norge.

19-åring stakk fingeren én gang i kvinnens skjede

BESLUTNING FRA HØYESTERETTS ANKEUTVALG 2021: HR-2021-1600-U

En 19 år gammel mann stakk fingeren én gang så vidt inn i skjeden til en jevnaldrende kvinne. For dette ble han dømt til fengsel i to år og ni måneder for sovevoldtekt til seksuell omgang. Lagmannsrettens flertall på fem dommere fant det bevist at tiltalte «førte sin finger inn i skjeden til fornærmede, ikke langt og ikke gjentagende, men like fullt inn i skjeden».

Ankeutvalget avslo anken. I avgjørelsen viste Høyesterett til en dom fra 2013 der en kvinnelig drosjesjåfør ble angrepet bakfra, holdt fast i bilsetet og slått flere ganger, kysset og slikket i ansiktet, og der gjerningsmannen stakk en eller flere fingre inn i hennes skjede. Straff i drosjesaken (HR-2013-1238-A) ble fengsel i tre år og tre måneder.

STRAFF: TO ÅR OG NI MÅNEDER

– Fordi straffene til langt utpå 2000-tallet var urimelig lave – den gang ble overgrep som i dag benevnes som sovevoldtekt straffe med fengsel fra 45 til 120 dager – så skrudde man skruen til ensidig alt for hardt og unyansert til. Det var knapt kritiske høringsuttalelser, og forarbeidene var skremmende unyanserte. Det har hverken politikerne, domstolene, Riksadvokaten, statsadvokatembetet eller andre aktører grunn til å være stolt av, sier Hansen til Advokatbladet.

I 2013, som daværende politimester i Vestfold politidistrikt, skrev han en artikkel i Lov og Rett (nr. 10 2013) som skapte oppmerksomhet.

– Jeg viste da blant annet til en dom der en ung mann på 18 år ble dømt til to års fengsel etter at han hadde brukt fingrene i skjeden hennes i omtrent i ti minutter (Rt. 2013, s. 853), forteller Hansen.

Kvinnen anmeldte mannen, og han ga en uforbeholden tilståelse i første politiavhør. Høyesterett skriver at «uten tilståelse ikke gitt at han ville bli domfelt».

Rus og kåtskap

I Høyesterett ble det vist til at straffen for dette overgrepet i utgangspunktet skulle være tre år og tre måneder.

– Straffen ble satt til to års fengsel for en tidligere ustraffet 18-åring. I artikkelen skrev jeg at jeg mente at dette bar helt galt av sted.

«Resultatet har blitt at alminnelig ungdom som i rus og kåtskap handler feil, i dag blir slått i hartkorn med gjerningspersoner domfelt for overfallsvoldtekt. Konsekvensen er at sovevoldtekt ikke lenger er et overgrep som bare rammer fornærmede. Tiltalte risikerer å bli uforholdsmessig hardt rammet av et samfunnspåført onde som ikke står i rimelig forhold til forbrytelsen», skrev Hansen.

Nav-ansatt presset seg til gjentatt sex og innga falsk anmeldelse

DOM FRA HÅLOGALAND LAGMANNSRETT 2021: LH-2021-50590

En kvinnelig flyktningkonsulent i NAV utnyttet sin stilling til å skaffe seg sex med en asylsøker, og truet med at en avvisning ville føre til at asylsøkerens tolv år gamle bror ikke ville få komme til Norge. Den seksuelle utnyttelsen fant sted i flere måneder, før fornærmede fortalte ledelsen i NAV om forholdet. Kvinnen ble da suspendert, og svarte med å anmelde asylsøkeren for voldtekt. Senere ble hun siktet for uriktig forklaring, men da hadde mannen vært mistenkt for voldtekt i ti måneder.

STRAFF: ETT ÅR og TO MÅNEDER

Situasjonen er ikke blitt noe bedre siden den gang, og det er nå flust av eksempler i rettspraksis på lignende saker, ifølge Hansen.

– Høyesterett kunne utfordret

I den ferske artikkelen i Lov og Rett gjennomgår han tre rettsavgjørelsen fra høsten 2021 som han mener illustrerer ulikheten i straffenivåene. (Se faktaboksene.)

Straffeutmålingen i mange sovevoldtektssaker er både inhuman og hensiktsløs, hvis det ikke er hevn som er motivet for reaksjonen, sier han.

Høyesterett hadde mulighet til å ta opp hansken i fjor, men grep ikke muligheten, påpeker Hansen.

Han viser til ankeutvalgets avgjørelse om å nekte en anke fremmet fra en mann som da han var 19 år stakk én finger så vidt inn i skjeden til en jevnaldrende kvinne, og ble dømt til to år og ni måneders fengsel.

– Høyesterett hadde mulighet til å utfordre normalstraffenivået, men gjorde det ikke. Det synes jeg både er overraskende og synd. Jeg vet at det er mange i Høyesterett som mener at minstestraffen som politikerne har vedtatt, fører til altfor unyanserte reaksjoner. Men domstolen nøler med å ta opp hansken og være et nøkternt korrektiv til politikernes avgjørelser i 2010, noe jeg synes at domstolene har som en viktig oppgave.

«Dessverre har Høyesterett valgt ikke å utfordre normalstraffenivået for voldtekt, til tross for at prinsippet om forholdsmessighet mellom lovbrudd og straff må gjelde også der», skriver Hansen.

Ikke typisk norsk

– Straffeskjerpelsene er blitt praktisert unyansert, og er heller aldri blitt underlagt en skikkelig debatt. Nå er det debatt om såkalt samtykkelov, og det kan utløse et press i retning av enda strengere straffer i seksuallovbruddsakene.

Han etterlyser en bred gjennomgang av straffenivåene og en utredning som ser på proporsjonalitetsprinsippet i straffeutmålingen.

– Hva er hensikten med å sperre unge mennesker inne i mange år? Er det riktig med disse konforme og veldig strenge straffene, spør Hansen.

Samtykkebestemmelse vurderes

Det regjeringsoppnevnte Straffelovrådet har fått i oppdrag «å foreta en samlet gjennomgang av straffelovens bestemmelser om seksuelle krenkelser, herunder straffebudet om voldtekt, med sikte på å utforme en regulering som samlet sett ivaretar den enkeltes rett til seksuell selvbestemmelse og andre grunnleggende krav til en rettsstatlig utforming av straffelovgivningen».

22-åring hadde gjentatte samleier med kjæreste på 15 år

DOM FRA HØYESTERETT 2021: HR-2021-2145-A

En mann på 22 år ble kjæreste med ei jente på 15 år og 5 måneder, og de hadde regelmessige samleier. De var et par også da saken gikk for Høyesterett, og både jentas mor og mannens foreldre hadde akseptert forholdet. Mannen ble tiltalt for å ha hatt seksuell omgang med barn mellom 14 og 16 år (straffeloven § 302), der normalstraffenivået er fengsel i seks måneder. Jenta ønsket ikke at kjæresten skulle straffes.

I lagmannsretten ble mannen dømt til samfunnsstraff i 120 timer, og Høyesterett forkastet påtalemyndighetens anke, og viste til forarbeidene (Prop. 97 L (2009-2010) der det heter at retningslinjene om normalstraffenivå bare danner utgangspunkt for vurderingene.

«Straffen må fastsettes slik at det blir forholdsmessighet mellom handling og straff», uttalte Høyesterett.

STRAFF: 120 TIMERS SAMFUNNSSTRAFF

(«I denne saken demonstrerer Høyesterett etter mitt syn for første gang etter 2010 et humant grunnsyn ved straffutmåling for seksuallovbrudd», skriver Rune Bård Hansen.)

Rådet skal spesielt vurdere behovet for en samtykkebestemmelse, og «identifisere eventuelle mangler ved gjeldende regulering og foreslå endringer som gir en mer hensiktsmessig utforming av de enkelte bestemmelsene, og en mer treffende avgrensning mellom de ulike straffebudene om seksuelle krenkelser».

Hansen mener straffelovrådet bør få et tilleggsmandat om å vurdere hensiktsmessigheten av minstestraffer og normalstraffenivået, samt å vurdere om straffeutmåling er proporsjonal mellom de ulike seksuallovbruddene.

Han har nylig skrevet til Straffelovrådets leder og pekt på behovet for dette.

Han har liten tro på at politikerne vil ta debatten.

– Dette er ikke en sak som øker stemmetilfanget, og de vil nok ikke ta sjansen på å ta det opp.

Preg av moralisme

Hansen understreker at han ønsker at seksuallovbrudd skal straffes med følbare reaksjoner, og han har selv gjentatte ganger skjerpet tingrettenes straffeutmåling.

– Men dagens straffenivåer bærer preg av moralisme og politiske strømninger. Man setter jo også et offerstempel på den fornærmede parten som ikke alltid er til fornærmedes beste. Disse strenge straffene rammer mange unge svært hardt. De marginaliseres som voldtektsforbrytere, og settes på samfunnets sidelinje.

Han mener det bør forskes på hvordan livene til domfelte som soner lange fengselsstraffer for sovevoldtekt påvirkes på sikt.

Han presiserer at mange seksuallovbrudd er svært grove, men at sakene ikke kan skjæres over én kam. For eksempel synes både han og Magnus Matningsdal at straffen i den såkalte ordførersaken i Vågå – der ordføreren ble dømt til to år og tre måneders fengsel for å ha utnyttet sin stilling til å ha om lag femti samleier med en jente under 16 år – er mild og ikke lett å forstå.

– Jeg stiller spørsmål om veldig harde straffer er riktig måte å påvirke unge voksnes adferd på, sier Hansen.

Justitiarius Toril Marie Øie: Bundet av signaler

Høyesterettsjustitiarius Toril Marie Øie.
Høyesterettsjustitiarius Toril Marie Øie.

Justitiarius kan vanskelig delta i en diskusjon om de vurderingene som er gjort i konkrete avgjørelser, om min kommentar til Hansens artikkel blir derfor helt overordnet, sier Toril Marie Øie.

– Rent generelt er det slik at straffenivå er et skjønnsmessig spørsmål, og det er ulike syn i samfunnet på hva som er forholdsmessig. Stortinget har gitt uttrykk for hva lovgiver mener er riktig og forholdsmessig straff for bestemte situasjoner. Slike signaler har Høyesterett ment seg bundet av, noe som blant annet kommer til uttrykk i Rt-2009-1412 (avsnitt 22), sier justitiarius Øie.

I avsnittet hun viser til, som er en storkammerdom mot en mann som hadde hatt seksuell omgang med sin egen datter da hun var under 14 år, heter det:

«Ved å gå frem på denne måten har lovgiverne gått langt i å gi til dels detaljerte retningslinjer for straffutmålingen i lovforarbeidene. Det er ingen tvil om at når straffeloven av 2005 trer i kraft, så plikter domstolene å legge til grunn et straffenivå slik det er kommet til uttrykk i lovens forarbeider. Straffutmålingen må skje ut fra dette og under hensyn til de særlige omstendigheter i den enkelte sak.»

Riksadvokaten: Venter på Straffelovrådet

– Straffelovrådet skal ha en gjennomgang av straffelovens kapittel om seksuallovbrudd og jeg finner det derfor ikke riktig å uttale meg om dette nå, sier riksadvokat Jørn Sigurd Maurud.

Arbeiderpartiet: Avventer

Stortingsrepresentant Marie Aasen-Svensrud.
Stortingsrepresentant Marie Aasen-Svensrud.

– Det har allerede blitt gjort noen endringer hva gjelder seksuallovbrudd saker de siste årene. For eksempel er skillet mellom seksuell omgang og seksuell handling blitt likestilt når det gjelder foreldelse, sier Maria Aasen-Svensrud (Ap), medlem i Stortingets justiskomité.

– Straffelovrådet skal også se på en rekke saker, blant annet behovet for endringer etter den såkalte Tonje-saken. Vi avventer dette arbeidet og jobber også som kjent med samtykke-lovgivning. Ut over dette foreligger det per nå ingen konkrete planer om å revidere straffelengdene, sier hun.

I Tonje-saken ble to menn frifunnet etter å ha utnyttet en 16 år gammel beruset jente på fest. Filmklipp viste at hun tilsynelatende ikke gjorde motstand. Mennene ble tiltalt etter straffeloven § 295 c for å ha hatt seksuell omgang med en person under 18 år i en særlig sårbar livssituasjon. Saken førte til et lovforslag fra SV om å endre ordlyden i straffeloven § 295 første ledd bokstav c) slik at den også omfatter utnyttelse av en person under 18 år i en særlig sårbar «situasjon».

I dag er ordlyden «livssituasjon», noe som medvirket til frifinnelsen, ifølge SV.

Powered by Labrador CMS