Tre advokater brukte 2852 timer på Karasjok-saken

Den siste dagen i mai avsa Høyesterett dom i Karasjok-saken. Med minste mulige margin (dissens 6-5), opphevet øverste instans dommen som ga innbyggerne i Karasjok eiendomsrett til enorme områder i Finnmark. 

Saken var den mest tidkrevende saken Høyesterett har hatt, både i antall forhandlingsdager og beslutningsuker. Partenes advokater fikk ni dager til å legge fram faktum, og Høyesterett brukte tretten uker på å beslutte dommen, tre uker lengre enn noen tidligere storkammer- eller plenumssak siden 2008.

Det bar også sakskostadsoppgavene preg av. Både Wiersholm, Østgård, Hjort, Lund og Hjort var koplet på saken, og det ble krevd dekning for flere titalls millioner kroner, fordelt på tusenvis av timer. 

I saken for Utmarksdomstolen kom advokatutgiftene på nesten like mye som for Høyesterett - 24 millioner kroner. Men Innbyggerne i Karasjok slipper å betale en krone for de omfattende rettssakene: Advokatregningene blir dekket av staten. 

2852 timer

Det firmaer som fakturerte mest, og brukte mest tid, var Lund & Co. De representerte innbyggerne i Karasjok kommune, og sendte et krav på totalt 10.524.000 kroner. 

Lund-teamet, som besitter betydelig same- og reindriftsrettslig kompetanse, besto av advokatene Caroline Lund, Lasse Våg, Carsten Elgesem og Stein Erik Stinessen.

Lund, som har vært medlem av Samerettsutvalg II, brukte totalt 792 timer på saken. Elgesem jobbet 756 timer, mens Våg brukte 1304 timer på saken. Samlet brukte de tre advokatene altså 2852 timer på saken. Stinessen fakturerte i tillegg for 140 timer.

Timeprisen lå i intervallet 2500-3000 kroner.

- Helt nødvendig

Våg viser til at saken har vært svært tidkrevende, og at det har vært helt nødvendig å være flere advokater på saken. 

- Utdragene i saken er på omtrent 26.000 sider. Tidsperioden er fra 1500-tallet og frem til i dag med svensk, og norsk rett, samt folkerett. 

I tillegg til åtte dager med muntlige forhandlinger, var det i forkant av de muntlige forhandlingene skriftlige prosedyreinnlegg om perioden før 1751, forklarer partneren.

- Dessuten har ikke våre klienter noe eget apparat slik FeFo har, med fire-fem advokater/jurister. FeFo har dessuten vært part i tidligere saker og overtok Statskogs gamle arkiver, sier Våg.

Fri sakførsel

Han understreker videre at firmaets timesats var lav i saken.

- Den var som for fri rettshjelpssaker.

Det var innvilget betinget fri sakførsel i saken. Når Karasjok tapte, betød det at den endelige regningen ble basert på den offentlige salærsatsen, svarende til 1215 kroner. 

- Det innebar at sakskostnadene vi fikk dekket til slutt, ble mer enn halvert. Og det nevnte timeantallet er dessuten høyere enn det antallet vi endte opp med å kreve, som var på nærmere 2700 timer, sier Våg.

I saken representerte Wiersholm Guttorm-gruppen. Østgård representerte Máhkarávju siida, som var partshjelper for FeFo, mens Hjort representerte Finnmárkkuopmodat (FeFo). 

Blant disse opererte den best betalte advokaten, Jan Fougner, med en timepris på 5000 kr. Han la ned 348 timer på arbeidet med saken. 

- Reflekterer kompleksiteten

Gunnar Grendstad, som forsker på Høyesterett, har tidligere omtalt hvor tidkrevende Karasjok-saken var, og redegjort for hvorfor dommerne brukte så lang tid på kunngjøring av dommen. Han ser en naturlig sammenheng mellom dette og de store sakskostnadsoppgavene.

- Min hypotese ville vært at saksens kompleksitet og prinsipielle natur gjør den omfattende, og at advokatutgiftene også reflekterer dette, sier han.