Rettshjelpsutvalgets forslag innebærer at rettshjelpsordningen vil omfatte 25 prosent av den voksne
befolkningen.
Rettshjelpsutvalgets forslag innebærer at rettshjelpsordningen vil omfatte 25 prosent av den voksne befolkningen.

Tilsynsrådet vil ha flere sanksjonsmuligheter mot advokater som misbruker rettshjelpsordningen

Tilsynsrådet mener Rettshjelpsutvalget ikke tar tilstrekkelig høyde for advokater som utnytter rettshjelpsordningen.

Publisert Sist oppdatert

Til tross for at den utsatte fristen for å inngi høringssvar til Rettshjelpsutvalgets forslag til ny rettshjelpslov ikke utløper før om nærmere tre uker, har det begynt å tikke inn en rekke tilbakemeldinger fra høringsinstansene allerede.

Tilsynsrådet for advokatvirksomhet er enig i at privatpraktiserende advokater bør fortsette å være fundamentet i rettshjelpsordningen, samt at advokater fortsatt skal kunne innvilge offentlig betalt rettshjelp til personer som oppfyller vilkårene.

Samtidig mener Tilsynsrådet at Rettshjelpsutvalgets forslag ikke tar tilstrekkelig høyde for mulig misbruk av ordningen, og viser til at det selv har sett flere eksempler på advokatvirksomheter og rettshjelpsforetak som bruker «juridiske rådgivere» uten bevilling eller annen autorisasjon.

«Staten betaler da i praksis full pris for en tjeneste av antatt lavere kvalitet, enn det ordningen i utgangspunktet forutsetter», skriver tilsynsrådet i sitt høringssvar og viser til at det også kjenner til advokatfullmektiger som har utført rettshjelpsoppdrag uten tilstrekkelig oppfølging fra prinsipal.

Vil ha klarere regler for hvem som kan yte rettshjelp

Tilsynsrådet er videre skeptisk til det de mener er stadig flere advokatvirksomheter og rettshjelpsforetak som spisser seg inn mot kundegruppene som dekkes av ordningen.

«Det er etter Tilsynsrådets vurdering behov for regler som klart definerer hvilke ansatte i et advokat- eller rettshjelperforetak som etter loven har rett til å yte rettshjelpstjenester. Det bør i den forbindelse også tas konkret stilling til i hvilken grad advokaten kan nytte fullmektiger eller eventuelt andre til å forestå arbeidet, eventuelt hvilke deler av arbeidet som kan utføres av andre enn advokater.

Det bør også klargjøres hvilke krav som skal stilles til prinsipalers oppfølging av sine fullmektiger. I hvilken grad slike regler bør følge av loven, eller fastlås nærmere i forskrift, tar vi ikke stilling til».

Mener Rettshjelpsforvaltningen bør ha hovedansvaret for kontroll

Som følge av de store årlige utbetalingene, tidvis konkurranse om oppdragene og risikoen for misbruk av ordningen, er Tilsynsrådet klar på at «det er grunn til å beholde en særskilt kontroll med advokatenes etterlevelse av dette regelverket».

Rådet mener det er den foreslåtte Rettshjelpsforvaltningen som burde føre denne kontrollen - ikke Tilsynsrådet selv. Derimot ønsker det tett samarbeid med den foreslåtte forvaltningen i forlengelse av sitt arbeid med bokettersyn og tilsynsbesøk.

«Hensynet til effektivitet og målrettet bruk av ressursene tilsier imidlertid at initiativet fortsatt blir liggende hos det organet som til enhver tid står ordningen nærmest og har den nødvendige oversikt innen området offentlig rettshjelp», heter det i høringsuttalelsen.

Ønsker muligheten til å utelukke advokater og rettshjelpere fra rettshjelpsordingen

Tilsynsrådet mener at dagens muligheter til å reagere mot advokater som opptrer i strid med forventingene til etterlevelse av rettshjelpsordningen, er for snevre og at terskelen for å tilbakekalle en advokatbevilling er «meget høy».

Selv om rådet presiseres at advokater flest innretter seg lojalt etter loven, ønsker det seg «en mer begrenset og praktisk sanksjonsmulighet» enn tilbakekall av bevilling.

«Tilsynsrådet mener det bør tas inn en egen bestemmelse i forslaget til den nye rettshjelpsloven, der det åpnes for at den enkelte advokat/rettshjelper eller advokatfullmektig (eventuelt firmaet som sådan) kan utelukkes fra rettshjelpsordningen ved brudd på den tilliten som forvaltningen av rettshjelpsordningen er basert på.»

Vil ha fri sakførsel i prinsipielle saker

Landets øverste domstol ber på sin side om at muligheten til å innvilge fri sakførsel ved høyesterettsbehandling av saker av prinsipiell interesse, videreføres - til tross for at Rettshjelpsutvalgets forslag til ny rettshjelpslov ikke inneholder noen bestemmelse tilsvarende dagens rettshjelplov § 18.

Rettshjelpsloven § 18

Når en sivil sak er henvist til behandling i Høyesterett, kan retten gi bevilling til fri sakførsel selv om en part ikke fyller de økonomiske vilkår i § 16, hvis den finner det rimelig ut fra sakens prinsipielle interesse. Hvis særlige grunner foreligger, kan retten innvilge fri sakførsel for andre enn fysiske personer.

Kilde: Lovdata

«Høyesteretts rolle som prejudikatdomstol tilsier etter vårt syn at denne særskilte ordningen for dekning av rettshjelpsutgifter i saker som er henvist til behandling for avklaring av et rettsspørsmål av betydning utenfor den konkrete saken, må videreføres.

Høyesteretts ankeutvalg henviser hvert år noe i overkant av 50 sivile saker til behandling i Høyesterett, og fri sakførsel etter § 18 innvilges bare i et fåtall av disse. Like fullt er det altså saker som ikke kunne ha blitt ført for Høyesterett uten ordningen, og Høyesteretts mulighet til å bidra med rettsavklaring og rettsutvikling vil svekkes innenfor viktige rettsområder dersom den ikke videreføres», skriver domstolen i sin høringsuttalelse.

Den mener også at det er Høyesterett som bør avgjøre om en sak oppfyller kriteriene til dekning av rettshjelpsutgifter ved behandling der.

Ønsker ikke timetak for advokater i Høyesterett

Rettshjelpsutvalget foreslår at dagens systemer for salærfastsettelse etter medgått tid og ulike varianter av stykkpris erstattes av et forhåndsbestemt tak for hvor mange timer rettshjelpsmottakeren har til rådighet for rådgivning og saksforberedelse.

Høyesterett vil at dette taket droppes for advokater som skal prosedere hos den.

«Prosedyre for Høyesterett stiller høye krav til prosessfullmektigene. De sivile saker Høyesterett behandler er ofte kompliserte og sammensatte og fordrer ikke sjelden bruk av internasjonale kilder. Sakene er følgelig arbeidskrevende for prosessfullmektigene.

På denne bakgrunn bør heller ikke reglene om et tak for antall timer gjelde i saker for Høyesterett, men den endelige fastsettelsen av advokatens salær må naturligvis skje innenfor hva som anses nødvendig for en forsvarlig forberedelse av saken.»