Foreslår å lovfeste antallet dommere i Høyesterett

Regjeringen la nylig frem forslag til endringer som skal styrke domstolenes uavhengighet, og sikre tillit og åpne domstoler (Prop. 163 L (2024–2025)). Lovforslaget har i det vesentlige bakgrunn i NOU 2020:11 Den tredje statsmakt – Domstolene i endring. 

Regjeringen følger blant annet opp Domstolkommisjonens anbefaling om å lovfeste det såkalte tilfeldighetsprinsippet, som regulerer saksfordelingen i domstolene. 

I tillegg foreslås det at omfordeling av en sak mot en dommers vilje skal begrunnes skriftlig. Departementet peker på at lovfesting av regler om saksfordeling kan bidra til en bevissthet internt i domstolene som styrker den enkelte dommers uavhengighet, samt at det sikrer større grad av åpenhet om hvordan sakene fordeles i domstolene. 

Departementet foreslår videre at enkelte forskriftsbestemmelser om fordelingen av sakene i domstolene, som regulerer saksfordelingen i rettskretser med flere rettssteder, inntas i domstolloven.

Nye regler for lyd- og bildeopptak

Ifølge pressemeldingen fra regjeringen, skal alle landets tingretter i løpet av 2025 få utstyr til å gjennomføre lyd- og bildeopptak, men dagens regler er utformet med tanke på ulike prøveprosjekter. Departementet foreslår derfor å fjerne begrensningen «i utpekte domstoler» i straffeprosessloven § 331 femte ledd og tvisteloven § 23-2 fjerde ledd og § 24-1 fjerde ledd. Dermed vil alle lagmannsretter kunne spille av opptak fra tingretten under ankebehandlingen.

Departementet «håper at dette vil bidra til en reell overprøving i lagmannsretten, i stedet for en fullstendig ny behandling av saker som allerede har vært behandlet i tingretten. Dette kan bidra til å dempe veksten i sakskostnader, som har vært betydelig de senere årene».

Foreslo at økning bare kunne skje med justitiarius' samtykke

Ved grunnlovsvedtak i 2024 ble et øvre antall på 21 høyesterettsdommere grunnlovsfestet i Grunnloven § 88 annet ledd. Av domstolloven § 3 annet punktum følger det videre at Høyesterett «skal ha en formann og så mange andre dommere som til enhver tid er bestemt». Etter domstolloven § 33 c annet ledd fjerde punktum ligger det til Kongen å fastsette antall dommerstillinger i Høyesterett. 

I sammenheng med forslaget til grunnlovsendringen, som innebar et øvre tak for antall høyesterettsdommere, foreslo Domstolkommisjonen at dagens antall høyesterettsdommere bør fastsettes i domstolloven § 3, og at forskriftshjemmelen i domstolloven § 33 c annet ledd fjerde punktum oppheves. 

Kommisjonen foreslo videre at det inntas en bestemmelse i domstolloven § 3 om at en økning av antallet dommere i Høyesterett bare kan skje med samtykke fra høyesterettsjustitiarius. 

Departementet mener at det nåværende antallet dommere i Høyesterett bør lovfestes i domstolloven § 3, slik at endringer i antallet må vedtas av Stortinget:

«Dommerantallet i Høyesterett er av stor betydning for Høyesteretts virke og oppgaveløsning. Når de ytre rammene for dommerantallet gjennom grunnlovsendringene er løftet inn i Grunnloven, er det naturlig at fastsettelsen av det til enhver tid gjeldende dommerantallet løftes fra statsrådsbehandling til stortingsbehandling, av hensyn til den demokratiske legitimiteten.»

Departementet foreslår som en konsekvens av at dommerantallet inntas i loven, at domstolloven § 33 c annet ledd fjerde punktum oppheves.

Departementet understreker at angivelsen av dommerantallet ikke er til hinder for at langvarig dommerfravær i form av innvilget permisjon eller sykefravær dekkes opp midlertidig gjennom konstitusjon eller utnevnelse, slik at antallet for en kortere periode blir høyere enn antallet angitt i loven. 

- Konstitusjonelt fremmed

Men departementet følger ikke opp forslaget om at en økning av antallet dommere i Høyesterett bare skal kunne skje med samtykke fra høyesterettsjustitiarius:

«En slik ordning ville etter departementets vurdering stått i et spenningsforhold med Stortingets lov- og budsjettmyndighet etter Grunnloven § 75 følgende, og en slik ordning fremstår som konstitusjonelt fremmed. Departementet foreslår derfor ikke å lovfeste et krav om samtykke fra høyesterettsjustitiarius, og endringer i dommerantallet i Høyesterett vil dermed etter endringsforslagene i denne proposisjonen i fremtiden skje gjennom alminnelig lovvedtak innenfor rammen av Grunnloven § 88 annet ledd første punktum.»

Departementet foreslår imdidlertid at kompetansen til å dele Høyesterett i avdelinger, som i dag følger av domstolloven § 4 første punktum, bør overføres fra Kongen til justitiarius: 

«Dette vil etter departementets syn være bedre i samsvar med domstolenes uavhengighet og Høyesteretts særlige konstitusjonelle stilling enn dagens ordning. Departementet er videre enig med kommisjonen i at «formann» i § 3 annet punktum bør erstattes med «justitiarius», slik at terminologien blir i samsvar med Grunnloven og domstolloven kapittel 3.»

Her finner du proposisjonen.