Jussprofessor kritisk til utnevnelsen av Therese Steen til Høyesterett

Therese Steen ble forrige fredag utnevnt til dommer i Høyesterett. Hun kommer fra stillingen som direktør i Norges Bank, og ble innstilt foran advokat Gjermund Mathiesen og lagdommer Torunn Elise Kvisberg.

Jussprofessor Hans Fredrik Marthinussen ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Bergen er kritisk til utnevnelsen. 

- For meg fremstår denne som ekstremt politisk, og den bør være høyst kontroversiell. 

- Jeg synes det er bekymringsfullt at toppbyråkrater i statsapparatet hentes inn til Høyesterett. Det er manglende rettsstatsberedskap, sier han. 

- Involvert i tunge politiske kontroverser

Steen har vært ansatt i Norges Bank siden august 2024, hvor hun har ledet den administrative og konstitusjonelle avdelingen – en enhet som støtter både sentralbanken og NBIM (Oljefondet). Før dette var hun ekspedisjonssjef ved Statsministerens kontor (SMK), en stilling hun hadde fra 2018. 

- Med sin lange fartstid ved SMK har Steen vært involvert i tunge politiske kontroverser, i det minste indirekte. Dette er svært problematisk, sier han.

– Her snakker vi om en person som i høyeste grad har hatt en politisk preget juristkarriere, med svært tett kontakt med landets mektigste personer over lang tid, som nå skal sitte i Høyesterett og kontrollere den samme makten hun har vært så tett integrert i. Det mener jeg er hårreisende.

- Hårreisende særlig i en tid hvor vi ser hvordan domstolene utfordres av reaksjonære krefter i land etter land, fortsetter Marthinussen. 

- Vi har gjort en grundig vurdering

Hans Petter Graver, professor ved Institutt for offentlig rett ved Universitetet i Oslo, deler ikke Marthinussens bekymringer. 

- Jeg synes ikke at man bør være utelukket fra en stilling som høyesterettsdommer fordi man har vært ansatt ved Statsministerens kontor, sier han. 

Innstillingsrådet for dommere, som innstilte Steen til Høyesterett, har blitt forelagt kritikken fra Marthinussen. Rådets leder, Unni Sandbukt, understreker at det alltid gjøres en grundig vurdering av søkernes faglige og personlige kvalifikasjoner.

- Dette ble også gjort i arbeidet med Therese Steens søknad, sier Sandbukt.

- Innstillingsrådet følger kvalifikasjonsprinsippet i domstolloven § 55. I den forbindelse vurderes også søkernes integritet og uavhengighet, ettersom dette er sentrale egenskaper for dommere. Vi avklarer kvalifikasjonene gjennom en grundig prosess, med strukturerte intervjuer og innhenting av referanser fra ulike sider av søkernes arbeidsliv, sier hun.

- En kjent problemstilling

Sandbukt påpeker videre at det ikke er uvanlig at søkere til Høyesterett og andre domstoler kommer fra sentrale posisjoner i statsforvaltningen eller fra ledende stillinger i påtalemyndigheten.

- Dette er statlige institusjoner og myndigheter som domstolene ofte skal kontrollere eller overprøve. Slike overganger mellom statsforvaltningen og andre statsmakter er en kjent problemstilling, som Innstillingsrådet og domstolene er vant til å håndtere, sier hun.

Sandbukt understreker også at mulige interessekonflikter ved overgang fra forvaltningen til domstolene blir ivaretatt gjennom etablerte mekanismer. 

- Spørsmål som gjelder søkerens forhold til tidligere arbeidsgivere, og spørsmål om hvilke saker og avgjørelser søkeren har vært involvert i, håndteres i den enkelte domstol. Dette skjer i form av karensregler og konkrete habilitetsvurderinger ved tildeling av saker.

- Flere var kvalifiserte 

Statsviter Gunnar Grendstad, som forsker på domstoler og dommeratferd med særlig fokus på Høyesterett, mener det er krevende å ettergå grunnlaget for Innstillingsrådets vurderinger.

- I denne utlysningsrunden hadde Innstillingsrådet fire dyktige søkere, herunder Marius Emberland, som ble innstilt i forrige runde. Innstillingsrådet har et stort rom for skjønn i sine vurderinger av søkerne, og  så lenge vurderingene ikke blir offentliggjort, er det vanskelig å vite grunnlaget for de konkrete vurderingene som gjøres, sier han. 

Det har etter hvert utviklet seg en praksis der Innstillingsrådet inviterer høyesterettsjustitiarius til å delta i intervjuene med søkerne. Justitiarius møter da gjerne sammen med én annen høyesterettsdommer, som hun selv utpeker. Også Øie har derfor blitt forelagt kritikken fra Marthinussen. 

Informasjonssjef i Høyesterett, Ida Dahl Nilssen, viser til en uttalelse Øie kom med i forrige uke. 

- Jeg har i samtale med justisminister Astri Aas-Hansen sluttet meg til Innstillingsrådets innstilling av direktør Therese Steen som nr. 1 til embetet. Videre har jeg gitt uttrykk for at også de to øvrige innstilte søkerne er godt kvalifiserte, uttalte justitiarius.

Uttalelsen ble gitt i henhold til domstolloven § 55b fjerde ledd. Bestemmelsen krever at det skal gis en muntlig eller skriftlig uttalelse direkte til departementet etter at Innstillingsrådet har gitt sin innstilling. 

Det fremgår av forarbeidene at justitiarius «avgjør om uttalelsen skal ha karakter av en anbefaling av en eller flere søkere eller bare være en orientering til justisministeren om den kjennskap som justitiarius har til søkerne og til andre forhold av betydning for avgjørelsen». 

Therese Steen har ikke besvart Advokatbladets henvendelser.