Høyesterett sa nei til utlevering av informasjon: - En seier for pressen

Høyesterett har i en fersk kjennelse avgjort at å pålegge avisen Fædrelandsvennen å oppgi informasjon om en lesers kundeforhold og lesevaner, er en krenkelse av avisens ytringsfrihet.

Saken har sitt utspring i en brannstiftelse i juni 2024, hvor påtalemyndigheten fremsatte begjæring til Fædrelandsvennen om å utlevere informasjon om den siktede personens kundeforhold, herunder pålogginger, lesehistorikk og IP-adresser. 

Lagmannsretten konkluderte med at utleveringspålegget var et lovlig inngrep i ytringsfriheten etter Grunnloven § 100 og EMK artikkel 10, og Fædrelandsvennen anket saken til Høyesterett.

- En prinsipiell seier

Avgjørende for Høyesterett var at den siktede hadde erkjent å ha stiftet brannen.

Fædrelandsvennens prosessfullmektig, Halvard Helle, mener avgjørelsen er en prinsipiell seier for pressen.

– Denne kjennelsen styrker den alminnelige avislesers rett til å motta informasjon uten at man blir kikket i kortene av politi eller andre myndigheter, sier han til Advokatbladet.

Tre viktige avklaringer

Dommen bidrar med tre viktige avklaringer, påpeker Helle.

I dommen slår Høyesterett fast at et utleveringspålegg rettet mot mediene er et inngrep i ytringsfriheten. Dette har Høyesterett aldri tatt stilling til tidligere, påpeker han.

– Påtalemyndigheten anførte at pålegget ikke var et inngrep i ytringsfriheten. Med dommen har vi dermed fått slått fast at slike opplysninger faller innenfor vernet av ytringsfriheten.

Retten kommer også med en viktig avklaring om forholdsmessighetsvurderingen, mener Helle. 

Mener terskelen er hevet

Til tross for at hans klient ikke fikk medhold i at terskelen er like høy som i saker om kildevern, konkluderte retten med at den er skjerpet.

- Dette betyr at terskelen er høyere enn påtalemyndigheten tidligere har basert seg på i slike saker. Det gjelder en skjerpet forholdsmessighetsvurdering i saken mot mediene, sier han.

Til sist mener Helle at dommen kan tas til inntekt for at det vil bli vanskelig for politi- og andre myndigheter å pålegge aviser å oppgi brukerdata om en større gruppe mennesker heretter.

– Vår sak gjaldt opplysninger om en siktet i en konkret straffesak. Dersom det derimot er tale om en større krets ubestemte lesere, tror jeg myndighetene heretter vil ha begrenset mulighet for å kreve opplysningene utlevert.

Et inngrep i ytringsfriheten

I dommen slår Høyesterett fast at pålegget om å utlevere informasjonen er et inngrep i avisens ytringsfrihet. 

Høyesterett la særlig vekt på at retten til å motta og formidle informasjon ligger i kjernen av ytringsfriheten, og at det å utgi informasjon om lesernes vaner kan ha en avkjølende effekt på dette. 

Spørsmålet Høyesterett derfor måtte ta stilling til var om inngrepet var lovlig, jf. EMK artikkel 10 annet ledd. Det avgjørende i denne vurderingen var om utleveringspålegget var «nødvendig» i et demokratisk samfunn.

Partene var uenige om hvilken terskel som skulle benyttes i vurderingen.

Avviste anførsel

Høyesterett slo fast at vurderingen av nødvendighet må forankres i forholdsmessighetskravet i straffeprosessloven § 170 a, og at dette kravet er skjerpet i saker som denne:

«Interesseavveiningen bør etter mitt syn forankres i det generelle forholdsmessighetskravet som følger av straffeprosessloven § 170 a. Artikkel 10 nr. 2 legger imidlertid føringer for avveiningen, slik at det skal mer til for at et utleveringspålegg kan anses forholdsmessig enn når tvangsmidlet ikke utgjør et inngrep etter EMK. Det gjelder med andre ord i disse tilfellene et skjerpet forholdsmessighetskrav.»

Høyesterett avviste samtidig Fædrelandsvennens anførsel om at det må legges tilsvarende strengt krav til grunn, som i saker om kildevern, hvor inngrepet må være begrunnet i «tvingende samfunnsmessige behov».

Avgjørende at siktede tilsto

I den konkrete vurderingen kom Høyesterett til at det ikke var tilstrekkelig tungtveiende hensyn som kunne veie opp for inngrepet i ytringsfriheten.

Avgjørende for konklusjonen var at mannen, etter lagmannsrettens behandling av saken, erkjente å ha stiftet brannen. Dermed var politiets behov for opplysningene svekket, mente retten.

«Mitt syn er etter dette at i den situasjonen som nå foreligger, kan samfunnsmessige hensyn ikke veie opp for inngrepet i ytringsfriheten. Utleveringspålegget kan da ikke anses som nødvendig i et demokratisk samfunn og er et uforholdsmessig inngrep, jf. EMK artikkel 10 nr. 2 og straffeprosessloven § 170 a.»

Dersom saken derimot hadde stått i samme stilling som for lagmannsretten, mente Høyesterett at lagmannsrettens konkrete rettsanvendelse var riktig. 

«Samlet sett mener jeg derfor at lagmannsrettens konkrete rettsanvendelse var korrekt slik saken da stod. Ved avveiningen av de motstridende interessene legger jeg særlig vekt på samfunnets behov for oppklaring av alvorlige brannstiftelser, og på at utleveringspålegget var målrettet og begrenset».

Saken kan leses i sin helhet her (HR-2025-1188-A)