Dette er sakene Høyesterett behandler denne uken

Mandag er siste rettsdag i saken mellom Jehovas vitner og staten.

Spørsmålet Høyesterett skal ta stilling til, er om statens vedtak om å nekte statstilskudd og registrering av Jehovas vitner som trossamfunn, er gyldige.

I årene mellom 2021 og 2023 avslo staten Jehovas vitners søknad om dette. Avslagene ble begrunnet i at staten mente trossamfunnet «alvorlig krenker andres rettigheter og friheter», jf. trossamfunnsloven § 6, jf. §§ 2 og 4.

«Staten hevder at Jehovas vitner hindrer retten til fri utmelding, og utsetter døpte barn for psykisk vold og negativ sosial kontroll. Dette anføres å være virkninger av en religiøst motivert praksis som går ut på at ingen i menighetene skal ha kontakt med tidligere medlemmer som er ekskludert (utstøtt) eller som har trukket seg», skriver lagmannsretten om statens begrunnelse.

Og videre:

«Etter statens syn krenkes barns rettigheter også ved en annen praksis som gjelder for udøpte mindreårige som har status som forkynnere. Dersom de begår en alvorlig synd, kan de som udøpte ikke bli utstøtt, men de risikerer utestengning og sosial isolasjon fra fellesskapet i menigheten – fordi ordningen er at man skal være forsiktige med å omgås barnet».

Uenighet mellom ting- og lagmannsretten

I tingretten fikk staten medhold. I lagmannsretten kom retten derimot til at vedtakene var ugyldige. 

«Etter dette er lagmannsretten kommet til at staten ikke har sannsynliggjort at Jehovas vitners praksis med sosial distansering overfor mindreårige døpte Jehovas vitner eller udøpte forkynnere er i strid med medlemmenes rett til fri utmelding av trossamfunnet eller krenker barns rettigheter», konkluderte Lagmannsretten.

Staten anket Borgartings dom til Høyesterett.

Lagmannsrettens avgjørelse kan leses her, LB-2024-81251-2. 

LES OGSÅ

Jehovas vitner vant mot staten i Borgarting lagmannsrett

Trossamfunnets praksis med å begrense kontakt med ekskluderte og utmeldte medlemmer, er verken i strid med retten til fri utmeldelse av trossamfunn eller barns rettigheter, mener Borgarting lagmannsrett.

Organisering av indre selskap i meglerhus

Tirsdag 10. februar og onsdag 11. februar behandler Høyesteretts Første avdeling spørsmål om gyldigheten av vedtak fattet av Finansdepartementet mot de fire meglerhusene Carnegie AS, Clarksons Securities AS, Pareto Securities AS og Pareto Alternative Investments AS.

I et vedtak fra 2023 stadfestet departementet fire underliggende vedtak fattet av Finanstilsynet, som påla foretakene retting som følge av at selskapene hadde vært organisert med indre selskap. 

Departementet mente at en slik organisering ikke var forenelig med verdipapirhandelloven (vphl) og lov om forvaltning av alternative investeringsfond (AIF-loven).

De sentrale spørsmålene i saken knytter seg til om vphl. § 9-9 og AIF-loven § 2-4 oppstiller et generelt forbud mot å etablere et indre selskap med nøkkelansatte. Dersom dette ikke er tilfelle, er spørsmålet om «det indre selskapet driver den konsesjonspliktige virksomheten i strid med vphl § 9-1 første ledd og AIF-loven 2-2 første ledd, eller om denne fortsatt drives av foretaket som hovedmann i det indre selskapet», skriver lagmannsretten om saken.

Borgarting: – Ikke gyldig

Tingretten mente at Finansdepartementets vedtak var gyldig. 

«Etter rettens vurdering er det de indre selskapene i saken her som i realiteten driver den konsesjonsbelagte virksomheten, og at dette skjer i strid med de tillatelsene som er gitt til foretakene», fremgår det av tingrettens dom.

Borgarting lagmannsrett mente derimot at Finansdepartementets vedtak både bygget på uriktig lovforståelse, bevisvurdering og rettsanvendelse.

«Lagmannsretten har ovenfor kommet til at verken vphl § 9-9 eller AIF-loven § 2-4 oppstiller noe generelt forbud mot at foretak som har konsesjon, etablerer indre selskap med sine nøkkelmedarbeidere. De indre selskapene i saken her driver heller ikke konsesjonspliktig virksomhet i strid med vphl § 9-1 og AIF-loven § 2-2. Denne virksomheten ligger fortsatt hos aksjeselskapene som hovedmenn i de indre selskapene».

Dermed hadde ikke foretakene opptrådt i strid med loven, og Finansdepartementets vedtak var ugyldig, konkluderte Borgarting.

Anken tillatt fremmet for alle unntatt én

Finansdepartementet har anket saken til Høyesterett.

Ankeutvalget har tillatt anken over rettsanvendelsen fremmet for samtlige, med unntak av Carnegie AS.

Utvalget kom til at Carnegie ikke lenger hadde et reelt behov for å få gyldigheten av vedtaket prøvd da anken ble inngitt, som følge av at selskapets virksomhet ble overdratt til DNB i mai 2025.

Lagmannsrettens dom kan leses her, LB-2024-102648.