Offshoreansatte kan ha krav på etterbetaling - nå skal saken avgjøres i storkammer

Høyesterettsjustitiarius Toril Marie Øie besluttet tirsdag at spørsmålet om hvorvidt vikarbyrådirektivet (2008/104/EF) gjelder for bemanningsforetak på norsk kontinentalsokkel skal avgjøres i storkammer.

Dermed skal tusenvis av arbeidstakere nå få avgjort hvorvidt de har krav på etterbetaling av lønn.

Ansatte i bemanningsforetak har etter vikarbyrådirektivet rett til samme lønns- og arbeidsvilkår som fast ansatte i innleievirksomheten. 

Spørsmålet som Høyesteretts storkammer nå skal ta stilling til, er om denne retten også skal gjelde for dem som jobber på skip på sokkelen.

Ingen allmenngjorte tariffavtaler

Saken gjelder to ansatte i bemanningsforetaket Saga Subsea AS som krever etterbetaling av lønn. Dette for arbeid utført om bord på et flerbruksfartøy i petroleumsvirksomhet på norsk kontinentalsokkel. 

De to saksøkerne hadde individuelle arbeidsavtaler med Saga Subsea AS. Saga Subsea AS har aldri vært part i eller sluttet seg til noen tariffavtaler. 

Det var heller ingen allmenngjorte tariffavtaler som dekket arbeidsforholdene.

Saksøker A var utleid omtrent 90 % av sin arbeidstid til arbeid på flerbruksfartøy i offshorevirksomhet, og 10 % til arbeid på offshoreinstallasjoner. 

Saksøker B har vært utleid omtrent 75-80 % av sin arbeidstid til arbeid på flerbruksfartøy i offshorevirksomhet og 20-25 % til arbeid på offshoreinstallasjoner og landbaserte anlegg. Saken gjelder lønnen for periodene de arbeidet på flerbruksfartøy.

Seier i lagmannsretten

I lagmannsretten ble Saga Subsea AS dømt til å betale etterbetaling av lønn på 153.498 kroner og 442.627 kroner.

Lagmannsretten kom til a arbeidsmiljøloven § 14-12 a kommer til anvendelse, slik at saksøkerne har krav på likebehandling med innleierens egne ansatte for lønn ved utleie til arbeid på skip i offshorevirksomhet. 

På dette grunnlaget fikk saksøkerne medhold i sine krav på etterbetaling. 

Forsterket rett

Saga Subsea og saksøkerne anket til Høyesterett. Anken fra Saga Subsea gjaldt lagmannsrettens rettsanvendelse, og ble tillatt fremmet ved Høyesteretts ankeutvalgs beslutning 3. mai 2024. 

Anken fra saksøkerne gjaldt lagmannsrettens vurdering av lønnskravenes størrelse, men denne anken ble ikke tillatt fremmet.

Saken ble først behandlet i Høyesteretts avdeling i desember 2024. I stedet for å avsi dom, besluttet retten å fortsette forhandlingene og innhente en rådgivende uttalelse fra EFTA-domstolen. 

EFTA-domstolen avga sin uttalelse i februar 2026. Deretter besluttet Høyesterett i avdeling i april i år at det prinsipielle spørsmålet om vikarbyrådirektivet kommer til anvendelse, skulle avgjøres i forsterket rett - altså med flere enn fem dommere. 

Behandlingen av de øvrige spørsmålene ble stilt i bero.

Staten uenig med EFTA-domstolen

I sin uttalelse fra februar, legger EFTA-domstolen til grunn at vikarbyrådirektivet på prinsipielt grunnlag også bør gjelde for innleide arbeidstakere om bord på fartøy i petroleumsvirksomhet på norsk kontinentalsokkel. 

Høyesterett kuttet straffen med over to år for voldtekt av barn under 14 år

Staten ved Justis- og beredskapsdepartementet opptrer i saken i medhold av tvisteloven § 30-13. 

Den 25. mars varslet departementet om at det vil argumentere for at Høyesterett skal fravike EFTA-domstolens syn.

Nå blir det opp til Høyesterett å avgjøre endelig utfall i saken. 

Av særlig viktighet

Domstolloven § 5 sier at saker som er av «særlig viktighet» eller rettsspørsmål i den, skal avgjøres av Høyesterett i storkammer, satt med elleve dommere.

Det legges blant annet vekt på om det oppstår spørsmål om å sette til side en rettsoppfatning Høyesterett har lagt til grunn i en annen sak, eller om saken reiser spørsmål om konflikt mellom lover og Grunnloven eller avtaler Norge er bundet av i internasjonalt samarbeid.

I helt særlige tilfeller kan justitiarius beslutte at saken skal avgjøres av Høyesterett i plenum. Da er retten satt med alle dommerne i Høyesterett som ikke er inhabile eller har gyldig forfall.

Thommessen: - Kan få vidtrekkende konsekvenser

Flere advokatfirmaer har omtalt EFTA-domstolens avgjørelse, derimot Thommessen.

«EFTA-domstolen har i Saga Subsea-saken slått fast at EØS-avtalen gjelder for virksomhet på norsk kontinentalsokkel. Med dette forkastes Norges langvarige standpunkt om at sokkelen ligger utenfor EØS-avtalens geografiske virkeområde. Uttalelsen kan få vidtrekkende konsekvenser – ikke bare for arbeidsretten offshore, men for energiregulering, klima- og miljøkrav, markedsadgang og statens regulatoriske handlingsrom på sokkelen», skriver Thommessen i en omfattende redegjørelse. 

Det er partnerne June Snemyr, Tron Dalheim, Svein Terje Tveit og managing associate Håvard Ormberg som står bak redegjørelsen.

Spørsmålet som EFTA-domstolen har tatt stilling til, har røtter tilbake til EØS-avtalens forhandlinger i 1992, påpeker selskapet.

«Som det også er vist til i NOU 2024:7: Norge og EØS: Utvikling og erfaringer, har Norge siden da fastholdt at artikkel 126 i EØS-avtalen, som angir at avtalen gjelder på «territoriet» til avtalepartene, begrenser avtalens rekkevidde til landterritoriet, indre farvann og territorialfarvannet.

EFTA-domstolens uttalelse kan få konsekvenser ikke bare for hvilke arbeidsrettslige regler som gjelder for arbeid offshore, men for energilovgivningen, utredning av klima- og miljøkonsekvenser, regler knyttet til markedsadgang – og all øvrig regulering av aktivitet på norsk sokkel.»