Høyesterett splittet om frist for habilitetsinnsigelser

«Hovedregelen kan også fravikes dersom dommeren tidligere har gitt uttrykk for vurderinger av en parts troverdighet eller karaktertrekk, eller har uttalt seg om realiteten på en slik måte at det kan reises tvil om den senere saken vil bli behandlet på fritt grunnlag, for eksempel ved kategoriske eller bastante utsagn», skriver Høyesterett i avgjørelsen.

I oktober 2025 ble et morselskap og et datterselskap dømt til erstatning for å ha krevd for høy betaling av strømabonnenter.

Etter at lagmannsretten hadde avsagt sin dom, ønsket selskapene å oppheve dommen og anførte at dommeren hadde vært inhabil. Dette til tross for at inhabilitetsgrunnen var kjent mange måneder i forveien.

Strømpris skjøt i taket

Saken rettet seg mot firmaet Henriksen Gruppen og datterselskapet Nuax. I juni 2022 overtok Henriksen Gruppen en rekke strømavtaler, mot et vederlag på 52 millioner kroner. Avtalene ble så overført til datterselskapet Nuax uten at vederlaget fulgte med.

De aktuelle strømavtalene hadde såkalte pristak, noe som etter hvert førte til at Nuax tapte penger på dem.

I juli 2022 sendte Nuax ut forskuddsfaktura beregnet etter estimert forbruk, uten å ta hensyn til dette pristaket. Enkelte av kundene nektet å betale disse fakturaene. Dette førte til at kundene til slutt tegnet mindre gunstige avtaler enn pristak-avtalen de tidligere hadde hatt.

Disse kundene tok derfor ut erstatningssøksmål mot Henriksen Gruppen og Nuax for pengene de hadde tapt. Selskapene ble idømt erstatningsansvar i både tingretten og lagmannsretten.

Etter at lagmannsrettens dom var klar, anket selskapene saken til Høyesterett men anførsel om at lagdommeren var inhabil til å avgjøre saken.

Bakgrunnen var at dommeren i lagmannsretten tidligere hadde behandlet et arrestkrav i et tilsvarende krav mot selskapene, som var fremsatt av en annen gruppe kunder. Arrestkravet dekket mange av de samme faktiske og rettslige spørsmålene som saken i lagmannsretten. Henriksen og Nuax' advokat kjente til dette allerede da lagmannsrettens behandling begynte.

– Lagdommeren gikk atskillig lenger enn nødvendig

Høyesteretts flertall kom til at lagdommeren hadde vært inhabil. Flertallet vektla i sin begrunnelse at helt sentrale bevistemaer for lagmannsrettsdommen også hadde blitt behandlet i den tidligere arrestsaken. Likevel var dette i seg selv ikke nok til å kjenne dommeren inhabil.

Det som likevel tippet vektskålen for flertallet, var hvor langt dommeren hadde gått i å ta stilling til saken. Førstvoterende skriver blant annet:

«Arrestkjennelsen inneholder imidlertid også enkelte klare standpunkter som går atskillig lenger enn nødvendig for å konstatere at hovedkravet og sikringsgrunnen var sannsynliggjort. Jeg viser her til lagmannsrettens uttalelse om at den «ikke [er] i tvil» om at Nuax urettmessig stanset strømleveransene. Lagmannsretten uttaler også at det «ikke [er] tvilsomt» at Henriksen Gruppen hadde full oversikt over Nuax’ økonomiske situasjon og «forsto» at selskapet ikke kunne oppfylle avtalene løpende.»

Og videre:

«Disse vurderingene må ses i sammenheng med formuleringer om troverdighet og karaktertrekk. Lagmannsretten uttaler blant annet at den ikke «tror … på» As forklaring, og at forklaringen ikke «fremstår … som troverdig»»

Innsigelse ikke fremsatt for sent

Flertallet la ikke avgjørende vekt på at selskapene kjente til inhabilitetsgrunnen da lagmannsrettens behandling begynte.

Høyesteretts flertall viste til domtolloven § 111. Bestemmelsen sier at inhabilitetsgrunner må anføres så snart parten blir kjent med dem.

Flertallet holdt bestemmelsen opp mot rettspraksis og retten til rettferdig rettergang etter EMK artikkel 6. Etter dette landet flertallet på at bestemmelsen kun kan avskjære (prekludere) habilitetsinnsigelser hvis partenes syn på saken ville hatt avgjørende vekt:

«Dersom forholdet er av en slik karakter at dommeren skal anses som inhabil, uavhengig av hva partene måtte mene, får derimot preklusjonsregelen ingen betydning. Retten må da av eget tiltak konkludere med inhabilitet, selv om partene kjenner til forholdet og ikke har fremsatt innsigelse. I slike tilfeller må rettssikkerhetsgarantiene – særlig kravet om upartiske dommere og hensynet til tilliten til domstolene – veie tyngst.»

«Etter en samlet vurdering har jeg kommet til at det foreligger særlige omstendigheter som gjør at omverdenen kan ha rimelig og saklig grunn til å tvile på dommerens upartiskhet. Jeg legger særlig vekt på at lagdommeren i arrestkjennelsen tok stilling til faktiske spørsmål som er av sentral betydning for saken her, uten at det kom nye relevante opplysninger i tiden mellom de to avgjørelsene, og at flere av de siterte uttalelsene knytter seg direkte til disse bevistemaene.»

Mindretallet ville avskjære innsigelsen

Mindretallet på én dommer mente derimot at innsigelsen var kommet for sent. Votumet viser til generelle tvisterettslige prinsipper:

«Det er et grunnleggende utgangspunkt i prosessretten at prosessuelle innsigelser skal reises så snart som mulig og innen fastsatte frister. […] Det gjelder i utgangspunktet også for påstander om inhabilitet. »

Mindretallet begrunnet også standpunktet med prosessøkonomiske hensyn og rommet for omgåelser:

«En part skal ikke kunne sitte stille og vente for så å bruke påstanden om inhabilitet som ankegrunn dersom han taper saken. Også prosessøkonomiske hensyn taler med styrke for dette: Hvis parten sier fra på forhånd, kan forholdet ordnes opp i tide, og man slipper ny behandling i domstolene med anke og eventuelt opphevelse.»

Lagmannsrettens dom ble opphevet. Sakskostnader for Høyesterett ble ikke tilkjent.

Les dommen her (HR-2026-1433-A).

Nøkkelavsnitt: 18, 25, 26, 31, 32, 43.