Jobb hos Regjeringsadvokaten eller i lovavdelingen tredobler oddsen for å bli dommer i Høyesterett, ifølge fersk analyse

– Det er noen tydelige markører for hvem som ender opp med å bli innstilt, både karrieremessig og geografisk.

Det sier Gunnar Grendstad, som er professor ved Institutt for sammenlignende politikk ved Universitetet i Bergen. 

I en artikkel med tittelen «For mange er kalt, men få er utvalgt», som ble publisert i tidsskriftet Lov og Rett den 10. november, har han sett på søkerlistene til Høyesterett i perioden 2004 til 2025. Til sammen er det snakk om 130 søkere på 21 utlysninger. 

Artikkelen viser flere skjevheter i hvem som ender i landets høyeste domstol.

Tredobler muligheten til å slippe gjennom nåløyet 

Hele 82 av søkerne på listen kom fra jobb som advokat eller dommer. Disse jobbene blir i artikkelen omtalt som «springbrett» til en plass i Høyesterett.

Fikk du med deg denne: - Omdømmekostnadene  høyere for en profilert forretningsadvokat som søker flere ganger

Fra 2002 til 2024 søkte 81 personer på ledige embeter i Høyesterett

Når man ser på hvilke søkere som lykkes, er det likevel to arbeidsplasser som peker seg ut. Tidligere erfaring fra Regjeringsadvokaten eller fra lovavdelingen i Justis- og beredskapsdepartementet ga henholdsvis 2,3 og 3,4 ganger høyere sjanse for å bli valgt. 

Bakgrunn som professor eller dommer ga derimot nesten ikke utslag på muligheten for å komme til topps på søkerlisten.

Grendstad mener selv at Regjeringsadvokaten og lovavdelingen kommer godt ut først og fremst fordi mange av de flinkeste juristene velger å søke seg dit i løpet av karrieren. Han mener likevel det kan være uheldig om mange av høyesterettsdommerne kommer fra høye stillinger i det offentlige.

– Det er en fare for at det etableres en oppfatning om at man er statsvennlige hvis det er kort vei mellom statsinstitusjonene og Høyesterett, sier han.

Færre enn én av tre søkere er kvinner

Grendstads analyse viser også at det er store forskjeller mellom kjønnene. I perioden han har sett på, var det 37 kvinnelige søkere mot 93 mannlige, som gir en kvinneandel på 28,5 prosent.

Artikkelen viser blant annet at kvinner i mindre grad enn menn søker på nytt, dersom de har fått avslag. I perioden Grendstad har sett på var det tretti personer som søkte på nytt, kun sju av disse var kvinner.

Før 2024 hadde ingen kvinner prøvd seg på nytt etter ikke å ha nådd opp. 

– Jeg tror kvinner er litt mer forsiktige med å stikke seg fram, mens menn i større grad sender søknad og håper på det beste, sier Grendstad.

Oslo dominerer

Artikkelen trekker også frem geografi: Blant søkerne til Høyesterett som inngår i Grendstads analyse, hadde 110 vitnemål fra Oslo, mens kun åtte hadde bakgrunn fra Bergen og syv fra Tromsø.

Noen av forklaringene som foreslås i artikkelen, er at de som ser for seg et yrkesliv i Oslo også velger å studere der, eller at fakultetene i Bergen og Tromsø er for unge til å generere tilsvarende søkermasse som Oslo.

Grendstad tror at fraværet av dommere fra Tromsø og Bergen kan gi en selvforsterkende effekt.

– Det kan bli selvforsterkende dersom man ser at bare søkere fra UiO blir utnevnt. Det kan danne seg en oppfatning av at Innstillingsrådet mener det bare er der man finner kvalifiserte søkere.

Sårbart for skjønn

En annen ting som blir påpekt i artikkelen er justitiarius' store innflytelse. Grendstad forklarer at justitiarius har en finger med i nesten alle steg i prosessen.

– Når justitiarius er med på å velge ut hvem som skal intervjues, er med på intervjuene, oppsummerer intervjuene, formidler hva Høyesterett ønsker og kan kommentere innstillingen, er det klart at justitiarius har veldig stor påvirkning.

Han mener også at justitiarius' rolle og det store rommet for skjønn er en potensiell sårbarhet når det kommer til utvelgelsesprosessen i Høyesterett.

– I en ansettelsesprosess med så mye skjønn, vil det åpenbart være en fordel om man er ønsket på innsiden. I hvor stor grad dette faktisk spiller seg ut, er det likevel vanskelig å si noe om.