- Vi kan ikke ha en rettssituasjon hvor mange som blir utsatt for varslinger ender opp i avmakt

Dette innlegget stod først på trykk i Dagens Næringsliv den 28.02.2024.

På nytt er det diskusjoner i mediene, senest i Birthe Maria Eriksens kronikk i DN forrige uke, om et problemfylt varslervern, hvor det etterlyses et enda bedre vern av varslere. 

Å være varsler kan være krevende, og vi leser stadig om varslere som opplever det som utrygt å varsle om kritikkverdige forhold. Et sterkt vern av varslere er derfor nødvendig for å få ansatte til å stå frem og varsle.

I Norge er bestemmelser om varsling tatt inn i arbeidsmiljøloven. Den bestemmer at ved varsling inntrer arbeidsgivers undersøkelses- og omsorgsplikt og varsler har krav på vern mot gjengjeldelse. 

Høyesterett har i en nylig avsagt dom (HR-2023-2430-A) fastslått at terskelen for å kalle noe et varsel skal ligge svært lavt, hvor grensen mot vanlige ytringer blir vag. Dette kan bety at flere saker vil bli behandlet som et varsel, og med det vernet som lovgivningen gir varsleren.

Hva så med den som får et varsel mot seg? Hvilke rettigheter har vedkommende?

- Nevner ikke varsleren

Arbeidsmiljølovens varslingsbestemmelser har ingen særlige bestemmelser om denne arbeidstagerens situasjon og nevner ikke denne i det hele tatt. Det eneste vernet er at også den som det varsles mot, er omfattet av den generelle omsorgsplikten arbeidsgiver har for alle ansatte.

Etter mitt skjønn er det forunderlig at det ikke er noen bestemmelser som snakker om hvordan man skal forholde seg til denne, noe som kan gå på bekostning av denne rettssikkerhet. Her har lovgiver sviktet sin oppgave.

Å bli den det varsles om i en varslingssak er krevende, uansett om man er utsatt for dårlig funderte varslinger eller om det kan foreligge kritikkverdige forhold. 

I mediene leser vi om de som får et varsel mot seg, at de føler seg rettsløse og at de hverken har fått innsyn i hva de er anklaget for eller har reell mulighet til å ta til motmæle. Dette er selvsagt uholdbart.

- Underlagt bevisforbud

I saken som Eriksen referer til i DN, er vedkommende ikke bare en varsler, men også en som det er varslet om. I samme sak har han gjennom flere prosesser søkt å få innsyn i en granskningsrapport som omhandler varsel mot ham selv, uten å ha lyktes med det. Selv om siste ord ikke er sagt, viser retten til at granskningsrapporter utarbeidet av advokater er underlagt bevisforbudet og ikke kan kreves fremlagt.

I saken vedrørende jaktområdet i Norsk Industri sier Stein Lier-Hansens advokater at de mener deres klients rettssikkerhet ikke er ivaretatt i prosessen. Samlet er dette er bekymringsfullt.

Advokatforeningen har forsøkt å gjøre noe med denne helt uholdbare situasjonen som per i dag er for dem som er varslet om, eller som er gjenstand for en granskning.

Gjennom å ha utarbeidet Retningslinjer for private granskninger har vi tatt inn krav til advokater som utfører undersøkelser av varslingssaker, enten dette kalles granskninger, faktaundersøkelser, revisjon eller annet.

Håpet er at også andre som gjør eller igangsetter slike undersøkelser, tar inn over seg at det er behov for å øke rettssikkerheten til de som får forholdet sitt undersøkt.

- Har krav på forsvarlig prosess

Selv om det er viktig å få frem og få avklart kritikkverdige forhold, kan dette aldri gå på rettssikkerheten løs. Også hensynet til varslerne tilsier at oppfølgningen av sakene skjer på en slik måte at alles rettssikkerhet blir ivaretatt.

Det er en selvfølge at også de det varsles mot har krav på en forsvarlig prosess hvor det tas tilstrekkelig hensyn til dennes rettssikkerhet og menneskerettigheter.

Det er en helt grunnleggende rettighet å få vite hva man er anklaget for og å kunne ta til motmæle gjennom kontradiksjonsprosesser. Rett til bistand fra advokat er også ett av flere viktige prinsipper. Og ikke minst at informasjonen er samlet inn på forsvarlig måte og vurdert ut fra hva som er relevante bevisfakta mot den normen (rettsregler, interne retningslinjer med videre) som påstås å være brutt. 

Dette krever både erfaring og kunnskap, og ikke «synsing» basert på at man ikke liker det man ser.

Men slik er det ikke alltid i dag. Dette må det settes søkelys på og gjøres noe med. For vi kan ikke ha en rettssituasjon hvor mange som blir utsatt for varslinger ender opp i avmakt og følelse av manglende rettssikkerhet.

En god start er å tenke nøye igjennom om det er behov for en ekstern undersøkelse og i så fall sørge for at Retningslinjene blir brukt. Så får lovgiver vurdere om den bør komme på banen.