Fornyer retningslinjene for granskninger

Nylig inviterte Advokatforeningen styreledere og managing partnere i landets førti største firmaer til det årlige arrangementet «Firmadagen».

En av postene på programmet var et innlegg av Bull & Co-partner Anne Helsingeng om de planlagte endringene i Advokatforeningens retningslinjer for granskninger.

Foreningen oppnevnte en arbeidsgruppe i 2019 som har fått i oppgave å revidere retningslinjene, som ble anbefalt av hovedstyret tilbake i 2011.

– Vi har ikke sett behovet for en total fornyelse, men foreslår en forsiktig revidering. Dette er ment som en støtte og veiledning for advokater som skal gjennomføre granskinger, sa Helsingeng.

– For komplisert

- Personlig har jeg ikke tro på lovregulering, til det er dette området altfor komplisert. Min største bekymring er at andre enn advokater som gjør granskninger, gjør dette uten å ha tilstrekkelig kompetanse om bevisvurdering og rettslige vurderinger.

- Dette kan bære galt av sted når det trekkes juridiske konklusjoner som kan ha inngripende virking både for berørte parter og oppdragsgiver, sa hun.

Det viktigste punktet er ifølge Helsingeng utvalgets forslag til en liste over det som bør inngå i et fast sett saksbehandlingsregler (se faktaboks) når man skal gjennomføre granskinger.

Helsingeng presiserte at granskere ikke skal ta stilling til subjektiv skyld i rapportene sine.

Omdiskutert kontradiksjon

På to sentrale punkter; granskers uavhengighet og kontradiksjon, blir det forslag til endringer av dagens retningslinjer, fortalte hun.

– Når det gjelder granskers uavhengighet og bruk av fast advokatforbindelse, foreslår vi en varsomhetsbestemmelse fremfor et forbud som det var tidligere. Noen ganger har offentlige organisasjoner rammeavtaler der en advokat får alle oppdragene. Skal man da ikke kunne ta en granskning?

- Vi foreslår at det kan være saker der oppdragsgiver av hensyn til tillit bør være varsom med å bruke advokaten man vanligvis i granskningsoppdraget. Og vi ber advokatene si fra selv om man ikke anser seg egnet, eksempelvis om man har kjent hverandre i mange år.

Utvalget, som består av fem advokater, har brukt mye tid på å diskutere hvordan kontradiksjon skal ivaretas, fortalte Helsingeng.

– Når det gjelder granskers uavhengighet og bruk av fast advokatforbindelse, foreslår vi en varsomhetsbestemmelse fremfor et forbud som det var tidligere. Noen ganger har offentlige organisasjoner rammeavtaler der en advokat får alle oppdragene. Skal man da ikke kunne ta en gransking?

- Vi foreslår at det da kan være saker der oppdragsgiver av hensyn til tillit bør være varsom med å bruke advokaten man vanligvis bruker i granskningsoppdraget.

Skal få se konklusjonen

Skal uenighet innarbeides i rapporten, og hvor langt skal denne eventuelt gå, spurte Helsingeng.

– Vi har ikke tatt endelig stilling her, men er enige om at i særlige tilfeller ved stor offentlig oppmerksomhet, så bør den som granskes ha mulighet til å se konklusjonen før rapporten offentliggjøres.

– Taushetsplikten gjør det utfordrende å lage disse retningslinjene. Kan vi forelegge noe for en part før oppdragsgiveren får vite våre konklusjoner? Det er en vanskelig situasjon når det gjelder taushetsplikten overfor oppdragsgiveren