- Helt unødvendig å engasjere «alle» forretningsadvokatfirmaene i Oslo for å bistå én person

Tidligere i dag skrev Advokatbladet om tingrettens dom i Wilhelmsen-saken, der saksøkte Thomas Wilhelmsen vant fullstendig frem. Kusinene, som ønsket å oppløse familieselskaper der kontrollen over deres formue utøves av Thomas Wilhelmsen, ble ikke hørt med sine anførsler.

I kjølvannet av domsavsigelsen har advokatenes omkostningsoppgave blitt gjenstand for debatt. Samlet fakturerte advokatene i Wilhelmsen-saken 47 millioner kroner.

- Helt unødvendig

Nils-Henrik Pettersson fra Glittertind, som sammen med Emanuel Feinberg og Mads Berg Nergaard bisto saksøkerne, reagerer sterkt på omfanget av advokatbruk i saken.

- Vi synes det var helt unødvendig å engasjere «alle» forretningsadvokatfirmaene i Oslo for å bistå én person. Vi har vanskeligheter for å forstå at dette var påkrevet på noen måte, sier han til Advokatbladet.

Til sammen utøvet formelt ti advokater bistand i forbindelse med søksmålet for Ringerike, Asker og Bærum tingrett, og fakturerte timer:  Olav Fredrik Perland, Håvard Hodne, Viktor Matre, Andreas Mellbye, Nils-Henrik Pettersson, Emanuel Feinberg Mads Berg Nergaard, Marius Gisvold, Filip Truyen, Sven Eriksrud og Severin Lyngstad.

LES OGSÅ:

Wilhelmsen-arvingene tapte i tingretten – må ut med 30 millioner i saksomkostninger

Flere advokater har dessuten figurert som eksterne rådgivere i saken, uten formelt å være involvert i saksanlegget. Blant annet har Bjørn Gabriel Reed opptrådt som rådgiver for saksøkerne, og tidligere advokat, nå finansmann Knut Brundtland som rådgiver for Thomas Wilhelmsen. Advokatfirmaet Grette har også vært involvert i tidligere rettsrunder.

- Det er åpenbart snakk om en helt unødvendig bruk av advokattjenester. På ingen måte kan det være nødvendig at ti advokater deltar i en rettssak som går over fem uker, sier Pettersson.

- Meget dårlig drøftelse

Glittertind-partneren, som la ned protester mot både på salæret til både Wiersholm-advokatene og advokatene til partshjelperne, mener retten har foretatt en «meget dårlig drøftelse» av hvorvidt kostnadene ved saken var nødvendige.

- At kostnadene samlet blir høye, må man nesten leve med. Glittertinds kostnader er også høye i så måte. Det som «topper kaka», og som klart er unødvendig, er at det skulle engasjeres så mange advokater. 

Ved sin protest på salæret til Wiersholm-advokatene, viste Pettersson, overfor retten, blant annet til at saksøkernes salærkrav var lavere enn saksøktes. Og vanligvis er forholdet motsatt: Saksøkernes krav pleier å ligge høyere enn saksøktes. 

Saksøkernes kostnadsoppgave var på 15,3 millioner kroner, ikke inkludert moms. Av dette utgjorde advokatsalærene 13,4 millioner kroner, moms ikke medregnet. Salærkravet til Wiersholm-advokatene var på drøye 16 millioner kroner, eksklusiv merverdiavgift - totalt 22,8 millioner kroner. 

Ved nødvendighetsvurderingen kom retten likevel til at sakskostnadene måtte anses som rimelige og nødvendige, jf. tvisteloven § 20-5. Wiersholm-partner Olav Fredrik Perland mener det ikke hefter noen feil ved rettens nødvendighetsvurdering.

Protesterte to ganger

Petterson protesterte også formelt overfor oppgaven til partshjelperne i saken. Advokat Eriksruds og advokat Lyngstads oppgave ble fremlagt på vegne av Pollux, mens advokat Truyen og advokat Gisvold fremla sakskostnadskrav på vegne av Cetus.

Partshjelpernes sakskostnadskrav var på til sammen om lag åtte millioner kroner.

Glittertind-partneren anførte for retten at partshjelpernes arbeid og tilstedeværelse ikke var nødvendig - verken for saken eller for ivaretakelse av saksøktes interesser. Under enhver omstendighet mente Pettersson at det iallfall ikke var nødvendig med to advokater for hver partshjelper, og at tidsbruken var «altfor høy».

Tingrettsdommeren var igjen uenig, men denne gangen bare delvis. Det ble foretatt et kutt svarende til omtrent tretti prosent i saksoppgavene til partshjelperne.

- Drøftelsen til retten går ikke konkret inn på spørsmålet om hvorvidt det har vært nødvendig å engasjere et så høyt antall advokater i saken, noe som gjør den dårlig. Spørsmålet om saksomkostninger er et problem vi som samfunnet må gripe fatt i, sier Pettersson.