Finansminister Jens Stoltenberg har lagt frem sitt første statsbudsjett på 28 år. Regjeringen foreslår blant annet seksti kroner i økt rettshjelpssats og ti millioner kroner til KI i domstolene - alt for lite, ifølge Domstoladministrasjonen.
Her er flere nyheter fra regjeringens forslag til statsbudsjett for 2026.
Annonse
Politiets budsjett styrkes ytterligere
– Med Arbeiderparti-regjeringens budsjettforslag, vil politiet få 27 milliarder kroner i 2026. Det er mye penger, og det er derfor viktig at vi også ser på hvordan pengene brukes på best mulig måte for at vi får mest mulig trygghet og kriminalitetsbekjempelse ut av pengene, sier justisminister Astri Aas-Hansen i en melding.
Regjeringen ber politiet om å utrede hvordan de kan bruke pengene mest mulig effektivt og redusere den underliggende veksten i utgifter.
Politiets budsjett foreslås styrket med 196 millioner kroner. Samtidig vil politiet få et økt handlingsrom på 404 millioner kroner takket være økte inntekter - blant annet en økt våpenavgift - og sparetiltak som kutt i reise- og møtevirksomhet, ifølge meldingen.
Ifølge budsjettet, vil politiet ha inntekter på 2,4 milliarder kroner til neste år. Pengene kommer fra gebyrer fra utstedelse av pass og ID-kort, fra gebyrer innen våpenforvaltning og utlendningssaker. Den største summen, 559 millioner kroner, kommer fra gebyrer til en post kalt «sivile gjøremål», det vil si gebyrer for tvangsforretninger og forliksrådsbehandling.
150 millioner til økt bekjempelse av ungdomskriminalitet
Regjeringen foreslår å bruke 44,6 millioner kroner på hurtigspor for ungdom i Sør-Vest politidistrikt, og til å videreføre innsatsen for raskere behandling av U18-saker i Agder, Oslo, Vest og Øst politidistrikt.
Videre foreslås blant annet følgende:
21 millioner kroner til økt kapasitet ved Ungdomsenheten på Eidsvoll.
90 millioner kroner til tett individuell oppfølgning i kommuner med særlige utfordringer knyttet til barne- og ungdomskriminalitet.
Lover «kraftpakke» til kriminalomsorgen
Totalbudsjettet for kriminalomsorgen (kap. 430) for 2026 er på 6,9 milliarder kroner.
Regjeringen har plusset på 179 millioner kroner på budsjettet til kriminalomsorgen; penger som skal gå til å styrke bemanningen, ta opp flere studenter på fengselsbetjentutdanningen, pusse opp fengsler og øke kompetansen blant ansatte, fremgår det av meldingen.
Oslo fengsel.Foto: Issaurinko / iStock
– Kriminalomsorgen har bemanningsutfordringer, uegnede bygg, og press på innsattes soningsforhold og ansattes arbeidsforhold. Arbeiderpartiregjeringen kommer nå med en nødvendig «kraftpakke» for å løfte kriminalomsorgen, sier justisminister Astri Aas-Hansen i en melding.
- Vi tar tak i problemer som har fått utvikle seg over lang tid. Vi rydder opp slik at de innsatte skal få et bedre miljø under gjennomføringen av straffen og de ansatte skal få bedre arbeidsforhold. Slik støtter vi opp om den norske fengselsmodellen som hindrer tilbakefall til kriminalitet – det er bra for samfunnet, sier Aas-Hansen.
Regjeringen har lagt frem et lovforslag (Prop. 165 L (2024–2025)) som har som formål å redusere isolasjon i fengslene, øke graden av menneskelig kontakt og legge bedre til rette for at de som blir tatt ut av det ordinære fengselsfellesskapet, får nok oppfølging, heter det i departementets budsjettdokument (side 14).
I 2024 var 79 prosent av de innsatte aktiviserte mens de sonet. Målet er at andelen økes til 85 prosent, ifølge budsjettet (side 100).
Fengslene forfaller
45 av landets 57 fengsler har behov for utbedringer eller ombygginger, ifølge en rapport fra Statsbygg og KDI. Regjeringen vil prioritere arbeidet med erstatningskapasiteten for nytt Oslo fengsel.
Byggingen av 76 nye plasser på Ullersmo har gått raskere enn planlagt, og de første innsatte vil flytte dit fra Oslo fengsel i november og desember i år.
Ellers er det pågående arbeid for et nytt kvinnefengsel på Bredtveit, nye permanente ungdomsenheter, og nye fengsler i områdene rundt Mosjøen og Ålesund.
81 millioner økning til beredskap og sikkerhet
Et urolig sikkerhetspolitisk bilde ligger til grunn for økt satsning blant annet på følgende:
Forprosjekt nasjonal sky (30 mill. kroner).
Nasjonal sikkerhetsmyndighet – til nye myndighetsoppgaver etter digitalsikkerhetsloven (15 mill. kroner).
Styrke de sivile partene i Nasjonalt etterretnings- og sikkerhetssenter (totalt 10 mill. kroner).
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap – til å styrke deres samordningsrolle i totalforsvaret (10 mill. kroner).
Etablere en statlig beredskapshub i Kirkenes (5 mill. kroner).
Beredskapsarbeid i Øst-Finnmark-kommunene (6 mill. kroner).
Koordinert utrulling av Nasjonal hemmelig plattform (5 mill. kroner).
Nytt tinghus i Stavanger
I over tjue år har spørsmålet om å erstatte dagens tinghus fra 1952 med et splitter nytt tinghus blitt utredet, og prosjektet har vært utsatt flere ganger.
Tinghuset i Stavanger huser Sør-Rogaland tingrett.Foto: Domstolen
- Det er nå tid for at Stavanger får et moderne domstolbygg tilpasset dagens standarder og krav. Nytt tinghus i Stavanger er etterlengtet, og forhåpentligvis er byggingen i gang i 2028, sier justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen (Ap) i en melding.
Regjeringen foreslår å bevilge åtte millioner kroner til et forprosjekt for det nye tinghuset, og følger med dette opp løftet fra tidligere justisminister Emilie E. Mehl, som i slutten av januar kunngjorde at Stavanger ville få et nytt tinghus.
Det nye tinghuset skal etter planen samlokalisere tingretten, Gulating lagmannsrett og Sør-Rogaland jordskifterett.
Satser på Svalbard
– Vi styrker nasjonal kontroll med Svalbard, blant annet kritisk infrastruktur, og vi vil styrke det norske familiesamfunnet i Longyearbyen. Dette bygger opp under målet om norske samfunn på øygruppen. Vi foreslår derfor store satsinger, investeringer og bevilgninger på Svalbard i 2026, sier justisminister Astrid Aas-Hansen.
Regjeringen foreslår blant annet ekstra milliontilskudd til lokalstyret i Longyearbyen, til Sysselmesteren og til støtte til reduserte energipriser i Longyearbyen.
Norsk Polarinstitutt skal styrkes med femti millioner kroner for å opprettholde forskningsaktiviteten og tilstedeværelsen i polarområdene.
Antall kvoteflyktninger kuttes fra 500 til 100
På grunn av det store antallet flyktninger som er kommet til Norge fra Ukraina, foreslås det at fire hundre færre såkalte overføringsflyktninger skal få komme til Norge i 2026.
