Lagdommer Mats Stensrud skriver i bokens forord at boken ikke er vitenskapelig, men en bok om hans hverdag, og om saker og erfaringer som har gjort inntrykk på ham. Foto: Thor Nielsen
Lagdommer Mats Stensrud skriver i bokens forord at boken ikke er vitenskapelig, men en bok om hans hverdag, og om saker og erfaringer som har gjort inntrykk på ham. Foto: Thor Nielsen

Savner advokat-debatt om salærer

Den frittalende lagdommeren Mats Stensrud i Trondheim har gitt ut en bok der han forteller om stort og smått fra sine 28 år som dommer i Frostating lagmannsrett. Boken har blant annet et eget kapittel om advokatsalærer.

Published   Updated

I kapittelet «Salærgaloppen» skriver Stensrud at både klienter og myndigheter «fortviler» over advokatenes salærnivå, og mener det skyldes ti årsaker. Her er disse, forkortet:

1. Rettshjelploven av 1980 er blitt en svøpe, som bare fokuserer på timetall og timesats. «Advokatene gjør som drosjesjåførene og setter på taksameteret, uavhengig av hvem som er passasjer.»

2. Moms på advokattjenester, innført i 2001, gjorde det over natten 24 prosent dyrere å gå til advokat.

3. Innrapporteringen til momsmyndighetene annenhver måned gir rigid timetelling.

4. Tvisteloven av 2005 som krever at salær spesifiserer antall timers arbeid, virker prisdrivende.

5. Mens fullmektiger og yngre tidligere viste ydmykhet og benyttet lavere timesats, har rettshjelploven gjort timesatsen lik for alle.

6. Store advokatkontorer gir inntjeningspress og krav om flest mulig fakturerte timer.

7. Flere advokater pr. oppdrag.

8. Forarbeidene til tvisteloven anslo at partenes kostnader ville reduseres med tretti prosent, noe som ikke har slått til. I saker der rettsmekling mislykkes, blir det merarbeid, og partene må betale for fyldige hjelpedokumenter.

9. Regjeringsadvokatens timesats er femti prosent over satsen for fri rettshjelp, og den har signaleffekt.

10. I Advokatbladet pågår en evig kamp for å øke timesatsen for fri rettshjelp. Hvor er debatten om for høye salærer? Hva er en rimelig og anstendig årsinntekt for en privatpraktiserende advokat?

I boken utdyper Stensrud også den kritikken mot Domstoladministrasjonen som han har gitt uttrykk for i diverse avisinnlegg, og konkluderer slik: «DA har dessverre vist minimal interesse for dommeres uavhengighet. Dommerrollen svekkes. Det vil i neste omgang ramme rekrutteringen.»

I tillegg skriver han om store straffesaker som har fått mye medieomtale, eksempelvis Fritz Moen-saken og Bjugn-saken, og er innom en lang rekke temaer som han mener bør oppta dommere. Om spesialisering skriver han blant annet: «Det er ikke sjelden vi har følgende konstellasjon i rettssalen: Dyktige spesialister på hver side og middels gode generalister som dommere. Det kan man jo mene noe om.»

Boken, som er gitt ut privat og har tittelen I justitias tjeneste, en dommers hverdag i Frostating lagmannsrett, ble levert Advokatbladet med følgende dedikasjon: Leve uavhengigheten