Vikarbyrådirektivet ble gjort gjeldende i Norge i januar, og i juli kommer det en ny lov som slår fast et solidaransvar.
Stortinget vedtok 12. juni 2012 lovendringer for å gjennomføre direktivet i Norge. Det ble vedtatt endringer i arbeidsmiljøloven og tjenestemannsloven, samt en mindre endring i ferieloven. De nye reglene om likebehandling ved utleie av arbeidstakere fra bemanningsforetak og reglene som skal sikre at kravene etterleves, trer på denne bakgrunn i kraft 1. januar. Nye regler om solidaransvar for innleievirksomheten trer i kraft 1. juli 2013
Advokatfirmaet Bull & Co arrangerer jevnlig frokostseminarer for sine kunder, og i februar var det Vikarbyrådirektivet som stod på programmet. Seminaret skulle gi en oversikt over de nye reglene, og den praktiske konsekvensen av disse for både innleier og utleier. Man så også nærmere på skillet mellom utleie fra vikarbyrå og produksjonsbedrift, og skillet mellom arbeidsutleie og entreprise.
Daglig leder Magnus Strand Glærum i vikarbyrået HIRE Norway har allerede merket endringene på kroppen. Nå er det en omfattende opplysningsplikt mellom utleier og innleier på fakta som tidligere var bedriftsinternt. – Vi må åpne bøkene litt, og fortelle om alt fra lønnssystem til goder. Det tar litt lengre tid med de små firmaene å få dem til å forstå at dette er lovpålagt, man må være litt pedagog. Samtidig får man et tettere forhold til kunden. Det er imidlertid ikke risikabelt å hyre inn vikarer, så lenge det gjøres fra seriøse aktører, sa Strand.
Strenge regler
De fremmøtte klientene var til tider overrasket over hvor strenge reglene nå er blitt. En klient som hadde et lite firma, fryktet rett og slett for at deler av produksjonen måtte flyttes utenlands, fordi man til nå har brukt innleid utenlandsk arbeidskraft til halve prisen av den norske for å ta av for sesongtopper. En annen fryktet at han måtte ansette en aldrende lagersjef som har vært innleid fra eget enkeltpersonsforetak. At 4-årsregelen (der man må ansette noen som har gått midlertidig i bedriften i fire år) nå også gjelder vikarer, overrasket også.
– Husk at vikarer ikke nødvendigvis må likebehandles med faste ansatte, men med en annen midlertidig, ufaglært ansatt, beroliget advokat Kåre Bjørlo (t.v.).
– Samtidig må man ikke glemme at de lokale avtalene gjelder. Man må forestille seg at vikaren er en hypotetisk midlertidig ansatt i bedriften, sa advokat Thomas Talén (under).
Talén og Bjørlo ser for seg at noen kommer til å lete etter muligheter for å definere oppdraget som et entrepriseoppdrag, og at en del vikarbyråer vil strekke seg mot leveranser av oppdrag (entreprise). Det er nemlig et unntak fra likebehandlingsprinsippet, dersom oppdraget kan regnes som en entreprise, ikke som innleie av arbeidskraft. Da må man definere et avgrenset oppdrag til en fast pris. Oppdragstaker må bl.a. ha resultat- og lederansvar. En konsekvens av at likebehandlingsprinsippet pålegges bemanningsforetak kan være at mange vil synes det er interessant å se om man kan bruke entreprisemodellen. Produksjonsbedrifter har mulighet til å låne eller leie ut personale ved overskuddskapasitet, uten at dette omfattes av likebehandlingsprinsippet, sa Thomas Talén.
– Dersom det blir kontroll eller tvist, vil domstolene se på realiteten. Er man oppdragstaker så må noe skille situasjonen fra om man var en ren ansatt. Det vil blant annet bli lagt vekt på om man kan ta oppdrag for andre, om man har eget verktøy og liknende. Samtidig handler det mye om hvordan man definerer oppdraget. Jeg tror også at vikarbyråer kan bli interessert i å gå mer mot entreprise, og ikke bare drive med arbeidskraftutleie, sa Kåre Bjørlo.
Store konsekvenser
For bedriftene som leier inn vikarer, vil lovendringen gi store konsekvenser. Prinsippet om at vikarer skal likebehandles med midlertidig ansatte, gir vikarene rettigheter langt ut over størrelsen på lønningsposen. Vikarene skal ha like lang ferie som de andre, og like høy feriepengesats. Får de andre fri i romjulen, skal også vikarene ha det. Også goder som firmabil, ordninger rundt kost og losji, fellesgoder som treningsrom, plass i barnehage og firmahytte skal være like tilgjengelig som om vikaren var midlertidig ansatt. Det samme gjelder tillegg som skifttillegg og kompetansetillegg. Ting som ikke omfattes av likebehandlingsprinsippet er for eksempel betaling i forbindelse med fedres rett til 14 dager fri etter fødsel og korte velferdspermisjoner som tannlegebesøk i arbeidstiden, forsikring, pensjon og sosiale goder som betalt medlemskap på treningssenter. Det er med andre ord mye informasjon som skal flyte mellom utleier og innleier, for at vikarbyrådirektivet skal oppfylles.
– Hovedansvaret for plikten til likebehandling ligger på den som leier ut arbeidskraft. Det er vikarbyråene som skal be den vikaren skal jobbe hos, om informasjon. Samtidig er brudd på opplysningsplikten straffbart, og med solidaransvaret kan du som leier inn arbeidskraft, bli ansvarlig for å betale vikaren lønn dersom vikarbyrået ikke har oppfylt sin del av avtalen. Den som leier inn arbeidskraft har rett til, men ikke plikt til å se på vikarens arbeidskontrakt hos vikarbyrået. Det kan være lurt å benytte seg av den retten. Man må være forberedt på at Arbeidstilsynet vil kjøre kontroller på dette når loven har virket en stund, sa Kåre Bjørlo.
Av og til holder Advokatfirmaet Bull & Co frokostmøter for sine klienter. På møte om vikarbyrådirektivet, bidro også advokatfullmektig Jørgen Burdal.
