Kristine Devold og Elisabeth Voldsund, grunnleggerne av advokatfirmaet Bauta som holder til i Ålesund.

Skyhøye driftskostnader kan sette kjepper i hjulene for små advokatfirmaer

– Større selskaper har midler til å utvikle egne systemer for de mange kravene som stilles til driften av en advokatvirksomhet. Mindre advokatfirmaer har ofte ikke det, så uten gode rammevilkår også for dem, risikerer vi å miste mange viktige rettshjelpstilbud i distriktene og småbyene, sier advokatene i Ålesund-baserte Bauta.

Publisert Sist oppdatert

ÅLESUND: Advokatfirmaet Bauta i Ålesund ble etablert i 2020 av Kristine Devold og Elisabeth Voldsund, og målet var å jobbe utelukkende med miljø, hav og eiendom.

– Det er ikke så vanlig med en så spisset «boutique»-virksomhet blant advokater, i alle fall ikke i vår region, sa Devold og Voldsund ved etableringen.

Voldsund kom fra Kystverkets direktorat i Ålesund, som forvalter Norges kystsone, mens Devold kom fra forsikringsbransjen med erfaring fra advokatfirma, forsikringsselskap og Kystverket.

Firmaet tok mål av seg blant annet å tilby spisskompetanse innen havne- og farvannsloven, og så for seg at kommuner og kommunale havner over hele landet vil kunne ha nytte av firmaets bistand.

I dag er de godt fornøyde med beslutningen.

– Vi opplever å ha etablert oss i en bransje som har behov for kompetansen vi tilbyr. Målet vi satte oss i 2020 står seg fremdeles, og vi synes vi har lykkes godt, sier Voldsund.

Dette er Bauta

Antall ansatte: 2

Antall nyansatte: 0

Omsetning i 2021: 2 452 286

Omsetning i 2022: 2 813 401

Konkurransepreget bransje

Samtidig erfarer de at rettsområdene de har valgt er populære, og særlig på Vestlandet er konkurransen stor. Denne spesialiseringstrenden kan være utfordrende for mange små firmaer, sier Devold.

– Vi ser at utviklingen går mot en markant økning i klienter som etterspør spesialisert kompetanse. Er kompetansen for generell, så velger de noen andre. 

– For å overleve som et lite advokatfirma bør man derfor operere i et stort marked som gir tilgang til mange saker, eller så må man ha en stor geografisk bredde i hvor man tilbyr tjenester. Selv har vi kunder over hele landet og er blitt flittige brukere av Teams, forklarer hun.

Når det gjelder kunstig intelligens som verktøy i en slik advokathverdag, følger de nøye med på utviklingen, forteller Devold.

– Et ønske for fremtiden er at AI skal tas i bruk på rettskildeplattformer som Lovdata og Rettsdata for å gjøre arbeidet mer effektivt og kostnadsbesparende.

Kristine Devold og Elisabeth Voldsund.

Fem kjappe med Elisabeth Voldsund

  1. Fagbok du ikke kunne klart deg uten:
    «Tvisteløsning» av Jens Edvin Skoghøy.
  2. Podkast du lærer av:
    NRKs «Oppdatert».
  3. Favorittpolitiker:
    Gro Harlem Brundtland.
  4. Sak som har betydd mye i karrieren din:
    Jeg hadde noen barnevernssaker tidlig i karrieren som gjorde inntrykk på meg.
  5. Ditt beste tips til en fersk advokatfullmektig:
    Det er lurt å påta seg et bredt spekter av saker for å få innblikk i flere ulike sider av advokatrollen og av samfunnet generelt.

Konsekvenser av spesialiseringstrenden

Advokatfirmaene blir også stadig større, og Voldsund har inntrykk av at mange av de store velger bort rettsområder som ikke betaler like godt.

– Jeg er nysgjerrig på hva som vil skje med kundegruppene som bruker advokater betalt av det offentlige. Når store firmaer velger bort saker innen barnevern og barnefordeling, for eksempel, så blir dette rettsområder som de mindre og mellomstore firmaene må ta seg av. 

– For mange kan det kanskje bli utfordrende å få det til å gå rundt dersom porteføljen i stor grad blir bestående av saker på offentlig sats, samtidig som trenden går mot økende spesialisering, sier Voldsund.

Da er det avgjørende at de offentlig oppnevnte advokatvervene fordeles rettferdig, påpeker hun.

– Disse vervene er kjempeviktige for lokale advokater. Vi har for eksempel bostyreroppdrag innen konkurs fra det offentlige som er med på å gi oss en større forutsigbarhet i hverdagen.

– Uheldig er det riktignok at mange advokater typisk ender opp som «kredittkasse» for staten, fordi det ofte tar lang tid før man får betalt for utført arbeid. Denne praksisen må endres, for det er urimelig å forvente at advokater skal legge ut for staten i lange perioder.

Fem kjappe med Kristine Devold

  1. Fagbok du ikke kunne klart deg uten:
    «Avhendingsloven» av Harald Benestad Anderssen.
  2. Podcast du lærer av:
    Aftenpostens «Aftenpodden».
  3. Favorittpolitiker:
    Jens Stoltenberg virker som en strålende fyr.
  4. Sak som har betydd mye i karrieren din:
    Jeg har hatt et par foreldretvister som har vært viktige for meg.
  5. Ditt beste tips til en fersk advokatfullmektig:
    Stå i det, ting er ikke så farlig som du tror. Det er lov å spørre om hjelp og det går alltid bra til slutt.

Driftskostnader til himmels

Utviklingen mot høyere driftskostnader er en annen bekymring som mange av de mindre firmaene møter, forteller Devold.

De små er underlagt de samme kravene som de store når det gjelder ulike sertifiseringer, GDPR, anti-hvitvasking og avgifter knyttet for eksempel til Tilsynsrådet, økonomi, arkiver og andre medlemskap.

– Større selskaper har midler til å utvikle egne systemer, men de mindre har ofte ikke det. Det har heldigvis kommet flere skybaserte løsninger som vi er veldig fornøyde med. Vi er avhengige av at det tilbys gode løsninger til rimelige priser, og her må vi rose Advokatforeningen som har oppdatert sine veiledninger. 

– Uten gode rammevilkår også for de mindre firmaene, risikerer vi å miste mange viktige rettshjelpstilbud i distriktene og småbyene, understreker hun.

– Fremtidsrettet struktur

I dag er de riktignok bare to advokater i Bauta, men hverken Devold eller Voldsund har noen motforestillinger mot å skulle ekspandere. Den tradisjonelle partnermodellen har de derimot ingen tro på.

– Vi ønsker en flat struktur der advokatenes aksjeposisjon i selskapet ikke skal ha noe med deres posisjon innad å gjøre. I tillegg har vi en tanke om at hver enkelt ikke «eier» sakene sine, men at det er fellesskapets prestasjon som er viktig. 

– På denne måten vil provisjonsordningen bli nedprioritert til fordel for en mer balansert fordeling av kapasitet og arbeidstimer, forklarer Voldsund.

En slik struktur er fremtidsrettet, mener de.

– Dagens unge jurister er nok flinkere til å stille krav. Hvis de opplever at de ikke har nok tid til fritid og familie, så er nok ikke terskelen høy for å bytte jobb. Måten vi ønsker å organisere firmaet og arbeidshverdagen på, tror vi derfor er godt tilpasset den kommende generasjon advokater.

10 trender mot 2030

    Hva er de største utfordringene for advokatbransjen, hva preger konkurransen, hvordan møter advokatene ny teknologi, hvilke fagområder vil blomstre, og hva med mangfold og work life balance?

    Advokatbladet har snakket med ti ledere av norske advokatfirmaer om om hvordan fremtiden ser ut sett fra deres ståsted. Les intervjuene her!

     

    Dette er trendene som spås for advokatbransjen frem mot slutten av 2020-tallet:

  1. Utstrakt bruk av kunstig intelligens
  2. Skjerpede krav til spesialisering
  3. Nye fagområder i vekst
  4. Mange flere fusjoner
  5. Nye yrkesgrupper inn i firmaene
  6. Mangfold får økt betydning
  7. Høyere krav til sjefens menneskelige kvaliteter
  8. Flom av nye reguleringer
  9. Mer work-life balance
  10. Nye krav til drift av advokatvirksomhet
Powered by Labrador CMS