Miljøorganisasjonene vant i Høyesterett - strides om umiddelbar stans

Det var i 2016 at gruveselskapet Nordic Mining ASA fikk tillatelse til  å dumpe gruveavfall i ytre Førdefjord. Deponeringen har inngått i et ledd i gruvedriften i Engebøfjellet, som ligger på nordsiden av fjorden.

I 2022 gikk Miljøvernforbundet og Natur og Ungdom til sak mot staten med krav om at tillatelsene, som tillot at store mengder gruveavfall ble deponert i fjorden, skulle bli kjent ugyldige. Siden har det såkalte Fjordsøksmålet gått videre oppover i rettssystemet.

Onsdag ettermiddag kom dommen fra Høyesterett: Statens vedtak fra 2016 ble kjent ugyldig. Med det var det klart at miljøorganisasjonene hadde vunnet en historisk seier i landets øverste domstol.

- Dette er en helt fantastisk, historisk miljøseier, sa leder for Naturvernforbundet, Truls Gulowsen, onsdag.

Saken er en anke over Borgarting lagmannsretts dom fra 12. august 2025.  Hele dommen (HR-2026-1360-A) kan du lese her.

Naturvernforbundet og Natur og Ungdom tilkjennes 3.412.920 kroner i saksomkostninger. Førstvoterende, dommer Eyvin Sivertsen, skriver i dommen at dette er en høy sum, men at de er nødvendige, og at det dermed er rimelig å pålegge motparten å dekke dem.

I utgangspunktet forbudt

I dommen legger Høyesterett til grunn at deponeringen vil resultere i redusert vannkvalitet i deponiområdet.

Såkalt forringelse av vannkvalitet er i utgangspunktet forbudt etter vannforskriften og vanndirektivet. Unntaket er dersom vilkårene etter forskriften § 12 sammenholdt med direktivet artikkel 4 nr. 7 er oppfylt, skriver Høyesterett i dommen.

Saken som nå har gått for Høyesterett, har vært avgrenset til å gjelde ett av disse unntaksvilkårene, nemlig om deponeringen kan rettferdiggjøres i tvingende allmenne hensyn, jf. forskriften § 12 andre ledd bokstav b og direktivet artikkel 4 nr. 7 bokstav c.

Tvingende allmenne hensyn

Når det gjelder tvingende allmenne hensyn, må dette ses i sammenheng med miljøulempene som vil oppstå.

I tråd med en rådgivende uttalelse som Borgarting lagmannsrett hentet fra EFTA-domstolen, sier Høyesterett at det skal en god del til før hensynet til lokal og regional utvikling skal kunne begrunne vannforringelse. Bare i spesielle tilfeller vil dette kunne rettferdiggjøres, skriver Høyesterett.

Hvis hensyn av økonomisk art inngår i en annen målsetting som er i allmennhetens interesse, for eksempel knyttet til den sosiale eller økonomiske utviklingen i et bestemt område, vil vilkåret for unntak kunne være oppfylt, legger Høyesterett til grunn.

Økonomiske interesser er ikke nok

I et innlegg på Facebook, trekker advokat og ekspert på miljørett, plan- og bygningsrett og forvaltningsrett, Nikolai K. Winge, frem to avsnitt som det er verdt å merke seg i dommen. Avsnittene viser at økonomiske interesser alene ikke kan rettferdiggjøre vannforringelsen.

Avsnitt 114: 

«I vurderingen av samfunnsnytten er det altså lagt stor vekt på de inntektene som virksomheten forventes å gi til private eiere, arbeidstakere og det offentlige. Det samme kommer til uttrykk i Klima- og miljødepartementets førsteinstansvedtak fra 2015 og i Nærings- og fiskeridepartementets vedtak om driftskonsesjon fra 2022».

Avsnitt 115:

«Som jeg har sagt tidligere, følger det av EFTA-domstolens tolkningsuttalelse at slike økonomiske interesser ikke kan begrunne at det gjøres unntak fra forringelsesforbudet. Det gjelder uavhengig av om inntektene går til det offentlige eller til private, jf. uttalelsen avsnitt 40 og 42. Det må i tilfelle foreligge tilleggsfaktorer, for eksempel at den økonomiske avkastningen ikke er selve målet, men et middel for å realisere et annet formål som tjener allmennhetens interesser».

Store gevinster av økt sysselsetting

Høyesterett er enig med lagmannsretten i at «gruvevirksomheten vil ha betydelige positive effekter for sysselsetting og bosetting både lokalt og i regionen».

Heller ikke dette er nok, mener retten:

«EFTA-domstolen har imidlertid pekt på at nye arbeidsplasser og økt tilflytting er et ordinært resultat av næringsvirksomhet. Slike effekter kan ikke i seg selv begrunne unntak fra forringelsesforbudet. Det må i tilfelle foreligge et særlig behov for å stimulere den sosiale og økonomiske utviklingen i det aktuelle området, og det kreves spesielle forhold for at et slikt behov skal kunne rettferdiggjøre den sjødeponeringen som saken gjelder […]».

«Absurd» dom i lagmannsretten

I april tapte miljøvernorganisasjonene saken om midlertidig stans av dumping, såkalt midlertidig forføyning, frem til endelig avgjørelse i Høyesterett. 

Gulowsen beskrev avgjørelsen som «absurd» fordi lagmannsretten allerede hadde slått fast at utslippstillatelsen var ugyldig. Dermed var opptakten til Høyesteretts endelige dom denne uken preget av optimisme blant miljøvernerne.

– Selv om vi ikke fikk til et midlertidig dumpeforbud, tror vi fortsatt på seier i Høyesterett. Borgarting lagmannsrett slo i fjor fast at utslippstillatelsen er ugyldig, noe også Gulating lagmannsrett er enig i, sa leder i Natur og Ungdom, Sigrid Hoddevik Losnegård, i april.

- Ikke plikt å pålegge stans

Sett i lys av at miljøvernorganisasjonenes mål om å stanse gruvedumpingen umiddelbart, er onsdagens avgjørelse likevel ingen klar seier.

Det er nettopp umiddelbar stans som denne dommen ikke betyr, ifølge Marte Mellingen i Regjeringsadvokaten. Hun har ført saken for Klima- og miljødepartementet og Næringsdepartementet, og påpeker at det Høyesterett er tydelig på, er at forvaltningen og regjeringen på nytt må ta stilling til det som skal skje i saken.

LES OGSÅ

Høyesterett skal avgjøre om deponering av gruveavfall i Førdefjorden er lovlig

- Regjeringen vil absolutt etterleve en avgjørelse fra Høyesterett. I den videre prosessen vil denne dommen bli lagt til grunn. Men det er noe annet enn en umiddelbar stansingsplikt. 

- Det Høyesterett har gjort er å vurdere saken basert på begrunnelsen som ble lagt frem i 2016. Det er ikke en plikt i norsk rett, hvor et vedtak er kjent ugyldig, å umiddelbart pålegge stans. Virkningen av dommen er at vedtaket må behandles på nytt, sa hun i Dagsnytt 18 på NRK onsdag kveld.

Høyesterett: - Uttaler seg ikke om det er mulig å gi utslippstillatelse nå

- Denne argumentasjonen fra Regjeringsadvokaten sin side har vi hørt i Høyesterett, og de har tapt i alle instanser med denne type argumentasjon. Så nå hører vi taperargumentasjonen på nytt. Og det er rart å sitte og prosedere etter at vi har fått en historisk seier i Høyesterett, som gir oss rett og henne feil, svarte Gulowsen.

- Hjemmeleksa nå er å oppdatere lovverket og sørge for at Førdefjorden forblir ren og frisk, fortsatte han.

I avsnitt 149, som Høyesterett omtaler som et nøkkelavsnitt i dommen, uttaler førstvotererende:

«Jeg understreker at jeg med dette ikke har uttalt meg om det er mulig å gi utslippstillatelse nå, basert på de forsyningshensynene som er omtalt i den kongelige resolusjonen fra mai 2025.»

For stor rabatt

I Borgarting lagmannsrett ble miljøvernorganisasjonene tilkjent 3.500.000 kroner i saksomkostninger. Dette var mer enn en halvvering i forhold til det fremsatte kravet på 7.416.331 kroner. 

Denne reduksjonen var for stor, mener Høyesterett.

«Det miljøfaglige bakgrunnsmaterialet i saken er meget omfattende. Arbeidet med å forberede og gjennomføre søksmålet for tingretten har derfor nødvendigvis vært tidkrevende. I denne vurderingen må det vises en viss romslighet i en sak av denne karakter, jf. HR-2020-1049-U. Jeg legger også vekt på at saken er vurdert som prinsipielt viktig ut fra de formålene miljøorganisasjonene skal ivareta», skriver førstvoterende Sivertsen.

Derimot mente Høyesterett at advokatenes salær var «meget betydelig», noe som førte til et skjønnsmessig kutt i kostnadskravet.

Miljøvernorganisasjonene ble til slutt tilkjent 2.500.000 kroner for tingretten i tillegg til beløpet på 3.500.000 kroner som ble tilkjent i lagmannsrettens dom. Merverdiavgiften dekkes med 19 prosent, slik at tilleggsbeløpet blir 2.975.000 kroner. Samlet ble dette cirka 6,5 millioner i saksomkostninger for tingretten.

Sprettball i rettssystemet

Oslo tingrett tok først stilling i saken i januar 2024, hvor det ble avgjort at vedtakene var gyldige. Etter tingrettens syn var de miljømessige konsekvensene forsvarlig utredet og avveid mot de samfunnsmessige fordelene. 

Miljøorganisasjonene anket deretter til Borgarting lagmannsrett, som innhentet en rådgivende uttalelse fra EFTA-domstolen om tolkningen av EUs vanndirektiv. Lagmannsetten kom til motsatt konklusjon av tingretten, og viste til at tillatelsen til deponering var i strid med vannforskriften og vanndirektivet. Vedtakene var derfor ugyldige. 

Nøkkelavsnitt: 63, 96, 99-101, 113, 115-116, 124, 134-135, 149, 153