The Arenberg-Coimbra Group Prize for Erasmus Students deles ut årlig til den studenten som gjennom sitt mastergradarbeid på best mulig måte har illustrert verdien av et utvekslingsopphold
-Jeg ventet ikke å bli tildelt prisen. Å få den i konkurranse med så mange dyktige nominerte gjør meg stolt og glad, sier Bakken til Advokatbladet.
Nitten utvekslingsstudenter fra fjorten land var nominert til prisen, som er en pengepris på fem tusen euro.
Erasmus-programmet er verdens største utvekslingsprogram for studenter innen EU- og EØS-området. De fleste høyskoler og universiteter i Norge har en ordning der studentene kan dra på utveksling i regi av programmet.
Bakken tok mastergrad i rettsvitenskap ved UiB, og var i den forbindelse på et Erasmus-opphold ved Universidad de Salamanca i Spania.
Interesse for menneskerettigheter
En samtale med den spanske professoren i internasjonal prosessrett ble avgjørende for Bakkens valg av tema.
-Professoren spurte meg om hvordan Norges tilknytning til systemet med europeisk arrestordre fungerte, med tanke på at vi ikke er en del av EU. Jeg hadde ikke svaret. Men spørsmålet gjorde meg ekstremt nysgjerrig. Jeg satte i gang med undersøkelser, og dette ledet meg til å skrive masteroppgave om rettstilstanden i Norge for europeiske arrestordre, forteller Bakken.
I oppgaven forsøker hun å besvare spørsmålet om når europeiske overleveringsbegjæringer skal avslås av norske myndigheter fordi det vil kunne være risiko for menneskerettighetsbrudd ved overlevering, og drøfter blant annet spørsmålet om det kan oppstå motstrid i rettspraksis fra EMD og EU-domstolen.
- EU-domstolen vektlegger prinsippet om gjensidig tillit og anerkjennelse av rettslige beslutninger. Samtidig har også EMD godtatt at overholdelse av internasjonale forpliktelser er et legitimt hensyn i utleveringssaker. Dette kan by på konflikt, sier Bakken.
Hun viser også til ferske eksempler på utleveringsbegjæringer fra Ungarn og Polen.
- Selv om EU har en uttalt strategi om styrking av menneskerettigheter, rettssikkerhet og demokrati, har enkelte EU-land gått i en ikke-demokratisk retning. Denne utviklingen hadde man ikke forutsett da samarbeidet om europeisk arrestordre ble opprettet.
Håper prisen vil inspirere
Bakken håper nå at tildelingen av prisen kan inspirere andre norske studenter til å se utenfor landegrensene når de gjør sine studievalg.
- Jeg håper at prisen kan føre til at flere får øyne opp for de gode tilbudene som finnes der ute, sier Bakken.
Hun er full av lovord om professoren som inspirerte henne til å skrive om arrestordreloven.
– Ikke bare var hun veldig faglig dyktig, hun var også en knallflink pedagog. Hun hjalp meg med å tilpasse meg miljøet i Spania. Hennes bidrag er noe av det viktigste jeg sitter igjen med fra oppholdet.
Utvekslingsmuligheten er noe særlig jurister bør ha øynene åpne for, mener hun.
– Mange som studerer juss er svært trofaste til norske skoler, men rettssystemet blir bare mer og mer internasjonalt. Å få innblikk i hvordan loven praktiseres i andre EU-land, er veldig nyttig, sier hun.
Bakken har alltid vært interessert i menneskerettigheter, politikk og internasjonale forhold, og er nå advokatfullmektig i advokatfirmaet Skretting i Stavanger.
Firmaet har fem ansatte og har tradisjon for å stå på den lille manns side mot overmakten, forteller hun.
- Kollegaene mine jobber bredt, og har mye erfaring med barnevern, barnerett og strafferett. Selv jobber meg særlig med utlendingsrett i tillegg til personvern, men får være med og lære i sakene til kollegene mine, sier Bakken.
Høyaktuelt tema
Allerede i 2006 inngikk Norge en avtale om å tiltre den europeiske arrestordren. Men det var først den 1. november 2019 at avtalen ble godkjent, og det var fra dette tidspunkt Norge begynte å utlevere sine statsborgere til andre land.
I november 2020 satt regjeringen ned det såkalte utleverings- og arrestordreutvalget, som innen 1. juli i år skal foreslå et nytt regelverk for utlevering og arrestordre.
Utvalget, som ledes av tidligere PST-sjef Janne Kristiansen, har fått i oppdrag å gjennomgå hele regelsettet knyttet til utleveringer og overleveringer, både folkerettslig og internrettslig.
Høyesterett har nylig behandlet spørsmålet om en polsk statsborger kan overleveres til Polen. Landet har begjært mannen pågrepet og utlevert for grov narkotikakriminalitet. Mannen mener at en utlevering vil være EMK-stridig på grunn av polske domstolers manglende uavhengighet, og at han ikke vil kunne få en rettferdig rettergang i Polen.
Domsresultatet er forventet å foreligge innen noen uker.
