I 1958 ble det drøftet om man kunne underskrive tinglysningsdokumenter med kulepenn og ikke med ordentlig blekk og penn. I 1953 ble båndopptageren oppfattet som om den “skånselsløst ville sprenge forutsetningene for rettsordenen”.
– Historien om IT-bruk i rettspleien er sørgelig, med noen få lyspunkter, sa professor og advokat Jon Bing på representantskapets møte under fagdagene. – Telefonen og skrivemaskinen er blant lyspunktene, sa han. – Det første tekstsøkesystemet ble demonstrert allerede i 1960 i Pennsylvania da man skulle søke på uttrykket “retarded child” i alle helselovene. Teknikken kunne brukes på større områder og et nytt forretningsområde var skapt. Denne metodikken ligger bak alle senere søkemotorer.
Bing understreket at jurister har vært tidlig ute med å ta i bruk IT-teknologi. Lovdata lanserte sin databaserte tjeneste allerede i 1981, tre år før Aftenposten lanserte sitt arkivsøk A-tekst. Jurister er den eneste yrkesgruppen som fortsatt tilbys alle primærkilder i faget i maskinlesbar form.
– Men juristene har vært motvillige pionerer, motvillige til å ta i bruk alle mulighetene som teknologien gir, sa Bing og fortalte at da han var ny på fakultetet hadde man en medarbeider som klippet ut alle lovendringer og limte inn i en lovsamling slik at man på den måten ajourførte lovene. – Jeg oppdaget da jeg kjøpte ny lovsamling sist, at jeg faktisk ikke hadde brukt den forrige i det hele tatt, sa Bing. – Lovsamlinger på papir er definitivt på vei ut.
- Hva betyr dette for advokatene? Man kan ikke lenger si at man ikke visste om eller kjente til en forskrift. All informasjonen er tilgjengelig. Det setter også en nedre grense for kvalitet på advokatarbeidet, sa Bing. – Vi ser konturene av en fremtid der det brukes mye ressurser på å utvikle tjenester for den enkelte klient, mens han heller burde utvikle ferdige løsningen som klienten selv setter sammen etter behov. Ekspertsystemet og dialog med brukeren, kan gi gode råd med enkle systemer. Dokumentsammensetningssystemer kan ta fragmenter av tekster og sette sammen til nye dokumenter, avtaler, kontrakter osv, fortalte Bing.
– Offentlig forvaltning er kommet mye lengre med Altinn-portalen, Min side og innlevering av selvangivelsen på nett. Her er saksbehandlingsbyrden flyttet fra saksbehandler til klienten selv, sa Bing.
På spørsmål fra salen om hvorfor ikke kommunikasjon i justissektoren skjer via data når man er kommet så langt i maskinlesbart materiale i kildene? – Det er skremmende, sa Bing med ettertrykk. – Det er en ulykke at justissektoren ikke har løst dette for lenge siden slik at domstoler og advokater og alle aktører i rettskjeden kan kommunisere elektronisk. Hovedårsaken er at man ikke har ett enkelt system for kryptering av tekst, men mange systemer. Bankene har løst dette, dette er uakseptabelt, sa Bing som håpet ELSAM-prosjektet snart kom i gang. – Det er en udetonert bombe at vi sender taushetsbelagte dokumenter i vanlig mail. Det kommer til å skje noe fordi vi ikke krypterer det vi sender, sa han.
Anders Brosveet som er med i brukergruppen for ELSAM-prosjektet mente det måtte kunne gå an å lage en portal for intern epost mellom aktørene. Men Domstoladministrasjonen er sulteforet på midler og det finnes ingen god hyllevare vi kan bruke, sa Bing.
Professor Jon Bing er advokat og forfatter og holdt foredrag for representantskapet om bruk av IT-verktøy i justissektoren.
