29 av 30 bemanningsselskaper anker - gruppesøksmål initieres samtidig

Nylig gikk 30 små og mellomstore bemanningsselskaper til sak mot staten med krav om midlertidig forføyning for å få utsatt virkningen av det nye innleieforbudet for bemanningsselskaper. Men Oslo tingrett avviste kravet, begrunnet i at restriksjonene ikke var i strid med EØS-reglene.

Kort tid etter, den 19. juli, ble det kjent at ESA reiser sak mot Norge, nettopp fordi restriksjonene anses som i strid med EØS-reglene og vikarbyrådirektivet.

Av ESAs formelle åpningsbrev konkluderes det med at forbudet strider både med vikarbyrådirektivet og med retten til fri flyt av tjenester. ESA har gitt Norge to måneders frist til å forklare seg, før saken eventuelt tas videre gjennom EFTA-domstolen.

- Nesten samtlige anker

Thorkil Aschehoug, partner i Advokatfirmaet Grette, representerte bemanningsselskapene i tingretten. Han varsler at bemanningsselskapene vil anke.

- Foreløpig har nærmest alle selskapene svart at de vil anke. 29 av 30 selskaper gjør dette. Vi venter på avklaring fra det siste selskapet, sier han.

Advokaten anser saken som betraktelig styrket frem mot en ankeomgang.

- Når vi taper i tingretten basert på antagelser om at det norske regelverket er i tråd med EØS, er det klart at brevet fra ESA, som sier det motsatte, styrker vår sak, sier han.

Aschehoug forteller at de jobber med anken i skrivende stund, og forventer at en avklaring fra lagmannsretten vil komme før ESA fatter vedtak i saken.

Simonsen Vogt Wiig setter opp gruppesøksmål

Samtidig som advokatene fra Grette jobber med en anke av forføyningssaken, har advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig, med advokatene Nicolay Skarning og Ingrid Mjøsund i spissen, varslet et gruppesøksmål.

Til nå har de samlet 17 bedrifter.

– Vi setter opp et søksmålsvarsel mot staten. Dette skal sendes i august, og så blir søksmål etter all sannsynlighet tatt ut i september med anmodning om spørsmål til EFTA-domstolen, sier Mjøsund.

- Tapene øker for hver dag som går

Skarning forteller at det vil bli fremmet erstatningskrav i millionklassen slik tapene nå ser ut, og at tapene øker for hver dag som går.

- Når 30 bedrifter gikk til Oslo tingrett med begjæring om midlertidig forføyning, sier det seg selv at vi står overfor store økonomiske tap. Den siste bedriften som kontaktet oss oppga at omsetningen deres ble halvert som følge av lovendringene, sier han.

Alle som har tapt penger på innleieforbudet er velkomne til å slutte seg til gruppesøksmålet, ifølge partneren.

- Antallet har økt fra to i løpet av få dager, men vi vet ikke hvem som endelig blir med. Alle som har tapt penger på innleieforbudet kan slutte seg til søksmålet, forteller Skarning.

- Det er ikke gruppesøksmål som haster

Aschehoug mener det ikke er gruppesøksmål som haster.

- For våre klienter er det ikke gruppesøksmål for å kreve erstatning som haster aller mest nå, sier han.

- Våre klienter har fokus på å få en midlertidig oppheving av de nye reglene i påvente av en endelig avklaring. Det er dette som er i fokus for oss, fortsetter han.

- Vi mener gruppesøksmål er den rette vei

Skarning avviser at det er prematurt å varsle gruppesøksmål.

- EØS-avtalen er norsk lov, så vi har full adgang til å gå til gruppesøksmål allerede nå, eventuelt med noen spørsmål til EFTA-domstolen, om vi får lov til det, sier han.

- Vi vant frem med denne fremgangsmåten i Holship-saken i 2016 og sparte næringslivet for store summer, fortsetter han.

- Vi mener derfor gruppesøksmål er den rette vei i denne saken, og vi vil forberede dette sammen med SMB Norge, som har varslet at de går inn som partshjelper for å støtte bedriftene i søksmålet, sier Skarning.

- God tro på saken

Partneren viser til at et gruppesøksmål er kostnadseffektivt.

- Et gruppesøksmål bringer kostnadene ned for alle deltagerne, og vi har god tro på saken, da innleieforbudet er både uforholdsmessig og proteksjonistisk, sier han.

Skarning ønsker samtidig begjæringen om midlertidig forføyning fra de 29 bemanningsselskapene lykke til.

- Men det er en tyngre vei, juridisk sett. Samtidig er jeg glad for at Aschehoug er på offensiven, sier han.

- Vi trenger det i denne saken. Dessuten har vi stor forståelse for begjæringen om midlertidig forføyning, med de tap som påføres bedriftene, og vi håper de vinner frem i lagmannsretten. For våre klienter vil det være en fordel, sier han.

- Et historisk svakt regelarbeid

Både Skarning og Aschehoug er samstemte i at lovarbeidet var for dårlig og at innleieforbudet er i strid med EØS-avtalen.

- For våre klienter, som er utleiere av arbeidskraft, er de nye reglene, som er et resultat av et historisk svakt regelarbeid, med på å rive ned en stor del av deres næringsgrunnlag. Derfor haster det med å få en midlertidig forføyning, sier Aschehoug.

- Vi er også enige om at en midlertidig forføyning er veien å gå for de som rammes hardest, sier Skarning.

En rekke innsigelser

De nye reglene, som ble vedtatt like før jul og gitt virkning for inngåtte kontrakter fra og med 1. juli, er strengest på Østlandsområdet. Der er det innført totalforbud mot innleie fra bemanningsforetak til byggeplasser.

Samtidig er det innført strengere regler for bruk av innleie i alle bransjer over hele landet, med noen unntak.

Innstramningen på innleie var et av Arbeiderpartiets valgløfter før stortingsvalget i 2021, og forslaget var sterkt støttet av LO.

Allerede da forslaget var på høring, mente en lang rekke bemanningsselskaper, samt NHO, at forslaget kunne være i strid med EØS. Den 12. januar sendte et estisk bemanningsbyrå inn en klage til ESA.

Kort tid etter, den 8. februar sendte advokatfirmaet Haavind, på vegne av selskapene Manpower og Adecco, inn en klage til overvåkningsorganet.

To dager senere, den 10. februar, sendte ESA følgelig et brev med 15 sterkt kritiske spørsmål som regjeringen måtte besvare.

Spørsmålene ble besvart og reglene vedtatt.

- Regjeringen har utelukkende lyttet til LO

Skarning mener regjeringen gjennomgående og bevisst bare er blitt lyttet til LO.

- Innleieforbudet er initiert av EØS- og EU- motstanderne i LO, diktert overfor regjeringen, og er klart ikke tilstrekkelig balansert mot Norges forpliktelser etter EØS-avtalen, sier han

- LO representerer bare en del av norsk arbeidsliv, men regjeringen har utelukkende lyttet til LO. Det straffer seg nå, sier Skarning.