En vemodig kjærlighetserklæring til den juridiske landhandleren

Advokatbransjen har tradisjonelt vært en integrert del av demografien vår, med små advokatvirksomheter og enmannsforetak spredt rundt omkring over hele landet. Var et tettsted stort nok til å ha noen butikker, et par frisører og et legekontor, hadde det ofte også en advokat.

Ikke sjelden var dette advokater som hadde sin barndom på stedet, og etter noen år med studier og praksis i en universitetsby, vendte de hjem til det kjente og kjære. Disse advokatene kalte seg gjerne juridiske landhandlere, og løste alle typer saker.

De kunne være på eldrehjemmet og tilby rimelige testamenter den ene dagen, for så å skrive kontrakter for stedets næringsdrivende den neste. Og hver gang kommunen hadde et juridisk spørsmål, så visste de hvem de skulle ringe.

- En motor i lokalsamfunnet

Sammen med andre lokale ressurspersoner satt disse advokatene ofte i en rekke styrer, der de bidro til god drift av stedets ulike bedrifter, foreninger og idrettslag. De var en motor i lokalsamfunnene sine, og skapte aktivitet og samhold.

Advokatforeningen foretar hvert år en grundig analyse av den norske advokatbransjen, og utarbeider en bransjestatistikk. Du finner den i sin helhet på hjemmesiden vår. 

Tallene for 2022 ble klare for kort tid tilbake, og viser at det blir stadig vanskeligere å være liten – også for advokater.

Siden 2017 er det faktisk kun advokatfirmaer med mer enn tjue advokater som har hatt en inflasjonsjustert vekst i omsetningen. De mindre advokatvirksomhetene opplever at lønnsomheten svekkes år for år. Advokater som jobber alene, opplever det største fallet. Derfor blir det stadig færre av dem.

- Strenge krav skaper utfordringer

Små advokatvirksomheter er truffet av en perfekt storm. Fallet i omsetning skjer samtidig som nødvendige IKT-systemer, datalisenser og andre driftsutgifter øker uforholdsmessig mye for de små, og mest for den som jobber alene.

På samme tid skaper de stadig strengere kravene til forsvarlig drift særlige utfordringer for små virksomheter. Informasjon som må innhentes fra klientene og rapporteres til myndighetene, må her gjøres av advokaten selv. For hun har sjelden eller aldri anledning til å leie inn kontorhjelp. Dermed må stadig flere av arbeidsdagens timer flyttes fra å yte juridisk bistand, til interne kontoroppgaver.

På toppen av dette, rammer den stadige underreguleringen av den offentlige rettshjelpssatsen små virksomheter særlig hardt. Delvis fordi de tar mange slike saker. Delvis fordi knappe stykkprisregler krever at advokaten kjenner den aktuelle sakstypen godt fra før, og kan jobbe raskt.- 

- Staten sparer penger

Slike saker blir fort et tapsprosjekt for en juridisk allsidig landhandler. Bransjestatistikken vår viser at en advokats inntjening faller for hver sak man tar innenfor den offentlige rettshjelpsordningen.

Lave rettshjelpssatser gjør at staten sparer penger som kan brukes på ting som politikerne tror gir bedre uttelling blant velgerne. Samtidig styrker staten sin stilling i rettslige tvister med borgere som er avhengig av fri rettshjelp. For storsamfunnet er dette tilsynelatende en utvikling politikerne ønsker.

For de mange småsamfunnene rundt om i landet, ser det annerledes ut. De vil stadig oftere oppleve å miste advokaten sin. Og jeg tror ikke man helt forstår hvor mye som blir borte, før hun har flyttet.

Idealismen sto sterkt blant de juridiske landhandlerne. De reiste ut for å tilegne seg verdifull kompetanse, og tok med seg denne hjem for å gjøre en forskjell. De finnes fortsatt, men det blir færre og færre av dem. For det går ikke rundt.