EMD-nederlag for svenske samer i sak mot Norge

Etter åtte år i rettsapparatet og fem år etter at Høyesterett sa sitt, er punktum endelig satt i tvisten mellom en svensk sameby og den norske stat. 

En avgjørelse fra EMD avgjorde tirsdag denne uken at samebyen ikke hadde rett på erstatning for ikke å ha hatt tilgang på reinbeiteområder i nord.

Én traktat, tre votum

Det er den svenske samebyen Saarivuoma som står bak søksmålet. En svensk sameby tilsvarer et norsk reinbeitedistrikt.

Bakgrunnen for konflikten går helt tilbake til 1751. Etter at grensene mellom Norge og Sverige ble trukket opp, forsøkte man å ikke la de nye grensene påvirke reindriften. Dette ledet etter hvert til en serie traktater for å regulere driften på tvers av grensen.

En konvensjon fra 1972, som ble lovfestet i Norge, utestengte den svenske samebyen fra to områder nord for Altevatnet i Bardu og Målselv i Troms. 

Da konvensjonen utløp i 2005, ble den samme ordningen videreført i norsk lov. I 2018 gikk samebyen til sak mot staten, og hevdet at de hadde krav på beiterett i områdene gjennom alders tids bruk, samt krav på erstatning for utelukkelsen.

Høyesteretts 36 sider lange avgjørelse endte i tre votum. Selv om det ble flertall for samebyens rett til områdene, ble det ikke tilkjent erstatning.

Det er avslaget på erstatningskravet samebyen nå har utfordret i EMD. Samebyen hevdet fraværet av erstatning utgjorde et brudd på deres eiendomsrett og vernet mot diskriminering.

Med Ikke krenkelse

EMD kom til at det ikke hadde skjedd en krenkelse av eiendomsretten. Ordningen som ble lovfestet i 1975 hadde en tilstrekkelig klar lovhjemmel, og skulle ivareta et legitimt formål: Å fordele reinbeiteområder mellom ulike samiske grupper.

Domstolen mente heller ikke inngrepet var uproporsjonalt, og mente Høyesterett hadde avveid de motstridene hensynene på en ikke urimelig måte. Domstolen pekte også blant annet på at Norge ikke alene kunne bære ansvaret for svenske reindriftssamer, når sakens utspring gjaldt en traktat mellom Sverige og Norge.

EMD fant heller ikke grunnlag for å si at samebyen var blitt diskriminert på grunnlag av sin samiske eller svenske tilhørighet.

- Hindret i femti år

Prosessfullmektig Ann Johnsen i Fend har representert samebyen sammen med sin kollega Knut Helge Hurum. 

Hun sier at Saarivuoma sameby naturligvis er skuffet over at EMD konkluderer med at det ikke foreligger et brudd på eiendomsvernet i EMK artikkel 1 i første tilleggsprotokoll.

– EMD anerkjenner at samebyen har en rett til å drive reindrift i de omtvistede beiteområdene i Troms basert på alders tids bruk, og at den i cirka femti år var fullstendig hindret fra å bruke områdene fordi de ble gitt til andre. På tross av dette finner EMD at retten til reindrift ikke var «fratatt» etter artikkel 1, siden Saarivuoma fikk tilbake områdene gjennom Høyesteretts dom, sier Johnsen.

– Vil uungåelig få økonomiske konsekvenser

Johnsen sier at de er kritiske til domstolens forholdmessighetsvurdering.

– Når domstolen vurderer om inngrepet i beiterettighetene var forholdsmessig, legger den vekt på at Saarivuoma ikke la frem dokumentasjon for det økonomiske tapet for Høyesterett. Vi er kritiske til dette. 

– Saarivuoma ble utestengt fra betydelige områder, og et tap av nær halvparten av sommerbeitearealet vil uunngåelig få økonomiske konsekvenser. Størrelsen på erstatningen var heller ikke tema for Høyesterett, men Saarivuoma la fram en erstatningsberegning utarbeidet av en seniorforsker ved et norsk forskningsinstitutt. For EMD ble en mer spesifisert oversikt over tapet innhentet.

Ifølge Johnsen vil advokatene gå gjennom dommen sammen med sine klienter for å vurdere veien videre.

Det er første gang EMD har behandlet en sak mot Norge om samiske rettigheter, skriver Norges instititusjon for menneskerettigheter.

Les avgjørelsen her.