Skal vurdere behovet for raskere avklaring i ekspropriasjonssaker

I statsråd fredag 20. juni oppnevnte Ap-regjeringen et nytt utvalg som skal utrede behovet for tidligere rettslig avklaring i ekspropriasjonssaker. 

Advokat Birgitte Bie Mørkved i Mageli er den eneste advokaten i utvalget, som i tillegg til henne består av lagdommer Jussi Erik Pedersen og tidligere regjeringsadvokat Sven Ole Fagernæs. 

Pedersen skal lede utvalget.

- Utvalgets mandat er veldig spennende, og det skal bli skikkelig stas å få jobbe med Jussi og Sven Ole, sier Mørkved.

Hun forteller at bakgrunnen for arbeidet er regjeringens tiltakspakke fra 2023 for å legge til rette for bedre ivaretakelse av reindriften ved planlegging og utbygging av energi.

«I den forbindelse ble det også besluttet å vurdere behovet for generelle endringer i prosessreglene.  Formålet er å få en tidligere rettslig avklaring av ugyldighetsanførsler i ekspropriasjonssaker», heter det i mandatet.

- Tok åtte år i Fosen-saken

- At regelverket åpner opp for at arbeidene kan starte opp før erstatningsprosessen er ferdig, gir effektive løsninger. Det betyr samtidig at inngrepet er i gang før vi har fått en rettslig prøving av om ekspropriasjonen er lovlig. Her ligger det noen utfordringer som vi i utvalget skal se nærmere på, sier Mørkved.

Utvalget skal gi svar på om vi bør ha et system der vi på et tidligere tidspunkt får avklart gyldighetsspørsmålet, forteller hun.

- I Fosen-saken tok det til illustrasjon åtte år fra ekspropriasjonsvedtaket ble stadfestet til Høyesterett tok stilling til gyldigheten av vedtaket. På det tidspunkt hadde et av anleggene vært i drift i to år, sier hun.

Skal vurdere endringer i sakskostnadsreglene

Utvalget skal blant annet vurdere endringer i sakskostnadsreglene, «slik at ekspropriaten ikke har et insentiv til å velge å fremme ugyldighetsanførsler i skjønnsprosessen fremfor i alminnelig prosess», ifølge mandatet.

Advokatforeningens nestleder, advokat Kaare Andreas Shetelig i Wikborg Rein, tror de fleste vil være enig i at det er fornuftig å få avklart gyldigheten av et ekspropriasjonsvedtak før et tiltak iverksettes.

- Samtidig er det ofte i fellesskapets interesse at tiltak som krever ekspropriasjon, ikke må vente til rettsvesenets kvern har malt ferdig. Det blir en uklar rettslig situasjon når et tiltak er ferdigstilt, og så viser det seg i skjønnsprosessen at ekspropriasjonen manglet rettslig grunnlag. Dette er jo kjerneproblemet med Fosen-saken, sier Shetelig.

Alle er nok også enige om at eksproprianten, altså den som eksproprierer en eiendom med tvang, må dekke sakskostnadene til utmåling av tapet, påpeker han.

- Dersom ekspropriaten i dag anfører at ekspropriasjonsvedtaket er ugyldig, vil dette være et spørsmål skjønnsretten må ta stilling til før selve utmålingen og sakskostnadene dekkes av eksproprianten. Det er langt færre ekspropriater som vil anlegge alminnelig søksmål om gyldigheten av ekspropriasjonsvedtaket – med det kostnadsansvar det innebærer, når det samme spørsmålet kan prøves i skjønnssaken.

- Vil ikke ha insentiv 

Han er spent på hva utvalget vil foreslå.

- Mandatet legger opp til at reglene bør sikre at gyldigheten av ekspropriasjonsvedtaket avklares tidlig i løpet. Om det foreslås at ekspropriaten selv må bære kostnadsansvaret, vil det kunne være et kontroversielt forslag, men samtidig er dette situasjonen for andre forvaltningsvedtak. På den annen side – om eksproprianten må bære kostnadene, vil jo ekspropriaten mangle insentiv til å la være å få det prøvd, sier Shetelig.

Det er med andre ord en iboende utfordring med ekspropriasjon som mange advokater vil være enig i at bør løses, mener han.

- Men det er nok ikke like mange advokater som vil mene at kostnadsansvaret skal skyves fra eksproprianten til ekspropriaten. Det er et eller annet med at når fellesskapet tar en eiendom med tvang, bør også fellesskapet bære kostnadene med prøving av gyldigheten av vedtaket, sier Shetelig.

- Kan se ulikt på gyldighetsprosessen

-  Jeg vil tro at advokater som representerer det offentlige og advokater som representerer grunneiere, kan se ulikt på hvordan gyldighetsprosessen bør være, sier utvalgsmedlem Birgitte Bie Mørkved.

Utvalget skal gjøre en grundig vurdering av om det er behov for å endre dagens prosessregler, understreker hun.

Utvalget skal levere en NOU innen ett år fra arbeidets oppstart.