Skal vurdere behovet for raskere avklaring i ekspropriasjonssaker
- Som advokat ser jeg i praksis at storsamfunnet kan ha sterke interesser av å sette spaden i jorda før skjønnsretten endelig har fastsatt erstatningene, sier Birgitte Bie Mørkved.
Advokat Birgitte Bie Mørkved i Mageli har fått plass i det regjeringsoppnevnte utvalget.Foto: Henrik Evertsson
I statsråd fredag 20. juni oppnevnte Ap-regjeringen et nytt utvalg som skal utrede behovet for tidligere rettslig avklaring i ekspropriasjonssaker.
Advokat Birgitte Bie Mørkved i Mageli er den eneste advokaten i utvalget, som i tillegg til henne består av lagdommer Jussi Erik Pedersen og tidligere regjeringsadvokat Sven Ole Fagernæs.
Annonse
Pedersen skal lede utvalget.
- Utvalgets mandat er veldig
spennende, og det skal bli skikkelig stas å få jobbe med Jussi og Sven Ole, sier Mørkved.
Hun forteller at bakgrunnen for arbeidet er regjeringens tiltakspakke fra 2023 for å legge
til rette for bedre ivaretakelse av reindriften ved planlegging og utbygging av
energi.
Slik lyder mandatet
Utvalget skal blant annet vurdere følgende:
Endringer i reglene om anke i skjønnsprosessen, slik at det kan ankes særskilt også over en avgjørelse om å fremme skjønnet.
Endringer i sakskostnadsreglene, slik at ekspropriaten ikke har et insentiv til å velge å fremme ugyldighetsanførsler i skjønnsprosessen fremfor i alminnelig prosess.
En søksmålsfrist for eventuelle ugyldighetsanførsler, slik at gyldighetsspørsmålet bringes tidligere inn for domstolene.
Regulering som sikrer at offentlig myndigheter kan opptre som part i saken.
Regulering som innebærer at ugyldighetsanførsler prøves utenom selve skjønnssaken, i en prosess som er mer egnet for gyldighetsprøving.
«I den forbindelse ble det også besluttet å vurdere behovet for generelle endringer i prosessreglene. Formålet er å få en tidligere rettslig avklaring av ugyldighetsanførsler i ekspropriasjonssaker», heter det i mandatet.
- Tok åtte år i Fosen-saken
- At regelverket åpner opp
for at arbeidene kan starte opp før erstatningsprosessen er ferdig, gir
effektive løsninger. Det betyr samtidig at inngrepet er i gang før vi har fått
en rettslig prøving av om ekspropriasjonen er lovlig. Her ligger det noen utfordringer
som vi i utvalget skal se nærmere på, sier Mørkved.
Utvalget skal gi svar på om vi bør ha et system der vi på et
tidligere tidspunkt får avklart gyldighetsspørsmålet, forteller hun.
- I Fosen-saken tok det til
illustrasjon åtte år fra ekspropriasjonsvedtaket ble stadfestet til Høyesterett
tok stilling til gyldigheten av vedtaket. På det tidspunkt hadde et av
anleggene vært i drift i to år, sier hun.
Skal vurdere endringer i sakskostnadsreglene
Utvalget skal blant annet vurdere endringer i sakskostnadsreglene, «slik at ekspropriaten ikke har et insentiv til å velge å fremme ugyldighetsanførsler i skjønnsprosessen fremfor i alminnelig prosess», ifølge mandatet.
Advokatforeningens nestleder, advokat Kaare Andreas Shetelig i Wikborg Rein, tror de fleste vil være enig i at det er fornuftig å få avklart gyldigheten av et ekspropriasjonsvedtak før et tiltak iverksettes.
- Samtidig er det
ofte i fellesskapets interesse at tiltak som krever ekspropriasjon, ikke må
vente til rettsvesenets kvern har malt ferdig. Det blir en uklar rettslig
situasjon når et tiltak er ferdigstilt, og så viser det seg i skjønnsprosessen
at ekspropriasjonen manglet rettslig grunnlag. Dette er jo kjerneproblemet med
Fosen-saken, sier Shetelig.
Wikborg Rein-partner Kaare Shetelig og justiskomiteens nestleder Hadia Tajik (Ap) på Advokatforeningens årstalearrangement i 2024.Foto: Charlotte Sverdrup
Alle er nok også enige om at eksproprianten, altså den som eksproprierer en eiendom med tvang, må dekke sakskostnadene til utmåling av tapet, påpeker han.
- Dersom ekspropriaten i dag anfører at
ekspropriasjonsvedtaket er ugyldig, vil dette være et spørsmål skjønnsretten må ta stilling til før selve utmålingen og sakskostnadene dekkes av
eksproprianten. Det er langt færre ekspropriater som vil anlegge alminnelig søksmål om
gyldigheten av ekspropriasjonsvedtaket – med det kostnadsansvar det innebærer,
når det samme spørsmålet kan prøves i skjønnssaken.
- Vil ikke ha insentiv
Han er spent på hva utvalget vil foreslå.
- Mandatet legger opp til at reglene bør sikre at gyldigheten av
ekspropriasjonsvedtaket avklares tidlig i løpet. Om det foreslås at ekspropriaten
selv må bære kostnadsansvaret, vil det kunne være et kontroversielt forslag,
men samtidig er dette situasjonen for andre forvaltningsvedtak. På den annen
side – om eksproprianten må bære kostnadene, vil jo ekspropriaten mangle insentiv til å la være å få det prøvd, sier Shetelig.
Det er med andre ord en iboende utfordring med ekspropriasjon som mange advokater vil være enig i at bør løses, mener han.
- Men det er nok ikke like mange
advokater som vil mene at kostnadsansvaret skal skyves fra eksproprianten til
ekspropriaten. Det er et eller annet med at når fellesskapet tar en eiendom med
tvang, bør også fellesskapet bære kostnadene med prøving av gyldigheten av
vedtaket, sier Shetelig.
- Kan se ulikt på gyldighetsprosessen
- Jeg vil tro at advokater som representerer det
offentlige og advokater som representerer grunneiere, kan se
ulikt på hvordan gyldighetsprosessen bør være, sier utvalgsmedlem Birgitte Bie Mørkved.
Utvalget skal gjøre en grundig vurdering av om det er behov for å endre dagens prosessregler, understreker hun.
Utvalget skal levere en NOU innen ett år fra arbeidets oppstart.
«Når eventuelle ugyldighetsanførsler mot ekspropriasjonsvedtak prøves først i forbindelse med spørsmålet om skjønnet skal fremmes, kan det gå lang tid før det foreligger en rettslig vurdering av gyldighetsspørsmålet. (...) En sen rettslig vurdering av om et vedtak er gyldig, er særlig uheldig når det i tråd med en forhåndstiltredelse er gjort tiltak som det er vanskelig eller meget kostbart å reversere.»
«I tillegg kan det spørres om dagens skjønnsprosess er velegnet for å prøve gyldigheten av ekspropriasjonsvedtak. Som hovedregel settes skjønnsretten med fire skjønnsmedlemmer som har kyndighet i det skjønnet gjelder, i tillegg til en eller flere fagdommere. Bakgrunnen for dette er at skjønn normalt gjelder skjønnsmessige spørsmål der det er behov for også annen kompetanse enn juridisk, typisk innen verdsetting og fast eiendom. Når retten skal ta stilling til gyldigheten av vedtaket, vil spørsmålene derimot være utpreget juridiske og gjerne kompliserte. Det kan også være uheldig at offentlige myndigheter, som normalt vil være nærmere til å belyse forhold av betydning for vedtakets gyldighet enn eksproprianten, ikke er part i skjønnssaken. Det medfører også at gyldighetsspørsmålet ikke avgjøres overfor vedtaksmyndigheten.»