Emil Tømmerdal Nordby trodde vi skulle snakke om Jacob Naumann, da Advokatbladet ringte og gratulerte med at han var etterkommer av en eidsvollsmann, men der tok han feil.
Farsgreina på familietreet hadde nemlig skrytt mye av Jacob Naumann, som riktignok både satt i det første stortinget, og som var med i deputasjonen som reiste til Stockholm for å overbringe grunnloven. Men, noen eidsvollsmann var han ikke.
Etter å ha stusset litt og lett litt mer på nettet, kom Nordby frem til at det var morsslekta som hadde en eidsvollsmann å skryte av, uten at de hadde gjort akkurat det. Richard Floer var et ukjent navn for Tømmerdal Nordby.
– Kanskje mannfolkene i slekta har vært flinkere til å skryte, enn hva de har vært på mormor og de har vært, undrer Tømmerdal Nordby og blar i slektspapirene som noen ivrige slektsforskere har lagt ut på nettsiden eidsvollsmenn.no.
Jacob Neumann, som Tømmerdal Nordby trodde hadde vært på Eidsvoll i 1814, var biskop i Bergen og hadde jobbet sammen med Ivar Aasen for å innføre det nye språket, som vi kjenner som nynorsk. Richard Floer, som faktisk satt på Eidsvoll, har ikke en så imponerende CV. Han var offiser og jobbet i gruvene på Røros, men psykiske problemer og enkemannstilværelsen ga karrieren hans en nedadgående trend. Etter å ha jobbet seg oppover fra bergkadett til materialskriver, kullkontrollør, premierløytnant, kullfogd og hyttemester, døde konen hans i 1809. Han ble Ridder av Danebrog for sine tjenester i krigen i 1808, men etter det var det få utmerkelser å hente. Tvert i mot ble han fratatt ansvar og stillinger fordi han tullet med regnskapet.
– Floerfamilien kommer opprinnelig fra Finnmark, og mor beholdt Floer-navnet som mellomnavn i hele sitt liv. Hun døde for et par år siden, sier Nordby som har tatt over det gamle funkishuset som oldefaren fikk bygget i 1938. Nå totalrenoverer han det, til farens store glede. Det er særlig oldefaren, som også het Emil Nordby, som er årsaken til familiens velstand. Han fant på flatbrødvalsen i 1924m og grunnla Ideal flatbrød. Nå tar oldebarnet Emil Tømmerdal Nordby det prektige huset med strandlinje mot Mjøsa, tilbake til gammel storhet. I et gammelt skatoll fant han familiealbumet med bilder av hele farsslekta, inklusive bildet av Jacob Neumann.
– Jacob var opplysningens mann, og reiste rundt på gårder for å øke kunnskapsnivået til bøndene. Dette vet vi mye om, og min onkel har drevet med slektsforskning og laget en egen bok om Neumannslekta. Farmor skrøt fælt av Jacob Neumann og Abraham Pihl, som tegnet Vang kirke, sier Tømmerdal Nordby.
– Han det hatt betydning for ditt eget yrkesvalg, at du stammer fra en slekt med embetsmenn og næringslivsledere?
– Du skal ikke se bort fra at det har hatt en betydning. Man skulle få seg en god utdannelse, og komme seg så langt som mulig med de evnene man har. Det er verdier jeg prøver å gi videre til døtrene mine, sier Tømmerdal Nordby.
– Føler du for å forske mer på Floer-slekta, som familien ikke visste så mye om?
– Man blir jo litt bitt av basillen, når man begynner å kikke litt på det. Ingen har forsket på den greina før, så det er vel på tide. Og, så bør jeg jo ta med døtrene mine og besøke Eidsvollsbygningen i løpet av jubileumsåret, sier Tømmerdal Nordby.
BT: Familiens stolte forfar har alltid vært biskop, stortingsmann og nynorskmann Jacob Neumann, men det er en mindre kjent og staut forfar som var den som faktisk satt på Eidsvoll i 1814. Emil Tømmerdal Nordby vet lite om han, men Naumann har han til og med i familiealbumet sitt.
Faktaboks:
Richard Floer (1767–1822) var fødd i Kvikne i Sør-Trøndelag, far hans var stiger ved kopperverket der. Selv ble han revisor ved Røros kopperverk i 1785, hytteskriver frå 1813. Han var ellers kaptein i Røros frivillige jegerkorps. I 1814 var Floer utsending fra jegerkorpset til riksforsamlinga på Eidsvoll, og representerte det "Frivillige Røraasiske Berg-Jægerkorps" i den lovgivende forsamlingen. Det skulle møte to representanter fra alle militæravdelinger, men tydeligvis var ingen på Eidsvoll klar over avdelingen på Røros. Da Richard og Ole Ditlevsen, som han var valgt sammen med, møtte fram, kom de derfor litt overraskende på forsamlingen, og da det ville blitt 113 medlemmer hvis begge deltok, ble det vedtatt at det ikke var plass til Ditlevsen.
Halvdan Koht skriver: Han hadde i yngre aar vært anset for en dyktig mand, men i 1814 var det allerede gaat sterkt nedover med ham, - særlig, blev det sagt, efter at han mistet sin hustru. Efter 1808 gik det aar uten at han indsendte sine regnskaper, og i 1812 fik han i den anledning et alvorlig paakrav fra direktionen. I januar 1814 ble hele hytteregnskapet tatt fra ham. I december 1814 kunde han fremdeles bli sat ind i en kommission for at ordne alle verkets lønninger efter de nye pengeforhold. Men i 1815 blev han avskediget som hytteskriver paa grund av sin efterlatenhet. Han fik derefter bestyre det ledige skoginspektør-embede i verkets nordenfjeldske distrikt, indtil dette blev nedlagt i 1818. Senere levde han av sin pension.
