Joakim Nilsen er advokatfullmektig i HELP. Han hører ikke, og
fikk dermed problemer da han tidligere i år skulle delta på Juristenens Utdanningssenters (JUS)
advokatkurs.
Nilsen har tidligere blitt intervjuet av Advokatbladet i forbindelse med sitt hørselstap. I en spesialutgave om mangfold i 2024 var han en av tjue advokater med mangfoldsbakgrunn som fortalte med egne ord om sine erfaringer fra hverdagen i
advokatbransjen.
Annonse
- Mistet hørselen som 20-åring
Nilsen fikk et hørselstap som 20-åring grunnet en nevrologisk tilstand.
«Var det håp for advokatjobb for en som meg» var ett av spørsmålene han hadde stilt seg selv.
Krav til universell utforming av IKT-løsninger i Norge
Likestillings- og diskrimineringsloven § 18 (1):
Offentlige og private virksomheter har plikt til universell utforming av hovedløsninger for informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) rettet mot eller stilt til rådighet for bruker, slik at virksomhetens alminnelige funksjoner kan benyttes av flest mulig, uavhengig av funksjonsnedsettelse.
Det var det.
- I HELP har jeg tegnspråktolk på kontoret gjennom hele arbeidsdagen, og bruker tolkene til å gjennomføre telefonsamtaler, til faglig og sosial prat med kolleger, i lunsjen, i møter og på kurs, forteller Nilsen, som understreker at han snakker selv, og først fikk totalt hørselstap for to år siden.
I HELP blir alle videoer av sosial og faglig art tekstet, forteller han.
Fikk problemer med kurs-videoer
Men da Nilsen skulle ta advokatkurset, støtte han på problemer. Kurset går over to samlinger, og deltakerne skal forberede seg
ved å se kursvideoer på JUS' egen plattform.
– Før første samling i slutten av januar fikk vi en e-post
om kursmateriell. Der lå det videoer vi skulle se gjennom, forteller Nilsen.
Men videoene var ikke tekstet.
Nilsen tok kontakt med JUS få dager før første samling, men opplevde
at arrangøren ikke rakk å gjøre noe før kursstart.
– Da var jeg litt sent ute, så de fikk ikke til det, sier
han.
– Veldig krevende
Han forsøkte en midlertidig løsning ved å la tegnspråktolker
tolke videoene.
- Det var veldig krevende for tolkene, og ikke
tilfredsstillende – verken for dem eller for meg, sier han.
Forespørsel om automatisk teksting ga heller ingen løsning.
Etter første samling kom en ny runde med vidoeer.
– Da spurte jeg igjen om å få det tekstet, sier han.
Men selv om han denne gangen var ute i god tid, ble ikke problemet løst.
Skal tekste til neste år
I en mail til Nilsen fra JUS heter det:
«Vi har
dessverre ikke klart å få tekstet disse e kursene, og beklager så mye at det
har tatt så lang tid å komme med en tilbakemelding. Dette
kurset skal utvides til neste år, og det skal lages nye videoer. Da skal
vi naturligvis sørge for at alt er tekstet, men nå får vi dessverre ikke levert
det med tekst.»
JUS foreslo ikke alternativer som transkripsjon eller skriftlige sammendrag.
Kommunikasjonsdirektør Dag Are Børresen i HELP er ikke imponert.
Dag Are Børresen.Foto: HELP
– Det virker som om de tenker at han bare kan ta kurset til neste år, for da har de planer om å tekste opplæringsmateriellet. Dette virker unødvendig byråkratisk, og diskriminerende overfor kursdeltakere som trenger tilrettelegging, sier Børresen.
- Det er frustrerende å være vitne til hvor lite tilrettelagt undervisningen er for
studenter som trenger noe tilpasning, sier han.
Ifølge Børresen finnes det mange tekstverktøy som sørger for automatisk teksting
på noen minutter.
- Joakims mål er å fullføre opplæringen innenfor
normale tidsrammer slik at han kan utføre advokatjobben på linje med andre
advokater. Dette innebærer for eksempel at han skal prosedere i retten, og han
akter ikke å la seg stoppe av at han ikke hører. Da er det frustrerende å møte
unødvendige snubletråder på veien, sier Børresen.
– Burde ikke være så vanskelig
Nilsen understreker på sin side at han ellers har møtt lite motstand i
rollen som ikke-hørende advokatfullmektig, også i møtet med rettssystemet.
– Jeg har deltatt på rettsmøter og meklinger med tolk, og da
har jeg blitt tatt godt imot og møtt med forståelse, sier han.
Derfor kom situasjonen på kurset som en overraskelse.
– Jeg blir overrasket, nesten litt sjokkert. Å tekste en video er veldig greit å løse, og burde ikke være så vanskelig, sier
han.
- Slitsomt og belastende
For Nilsen handler saken ikke bare om videoene, men om
belastningen ved stadig å måtte be om tilrettelegging.
– Det er jo slitsomt. Man møter barrierer hele tiden. Hvor
mye skal man orke? Det er kjedelig og tidkrevende å be om tilpasning hele
tiden, sier han.
Han reagerer særlig på at det skjer i en opplæring som
nettopp retter seg mot jurister og advokater.
– Det føles ekstra belastende når det er et kurs som skal
utdanne advokater for å hindre urett, sier han.
– En selvfølge
Markeds- og innovasjonssjef i JUS, Karen Lyche Oppegaard, beskriver hendelsen som svært beklagelig.
– Det er en selvfølge at vi skal tekste dette kurset, sier hun.
Hun opplyser at det ikke har vært tekniske problemer som har
gjort tekstingen vanskelig, men at saken har blitt forsinket internt.
– Egentlig har det ikke vært noe problem. Det har blitt
liggende grunnet interne omstendigheter, sier hun.
Oppegaard erkjenner at prosessen har tatt for lang tid.
– Dette har vært i prosess, og det har gått for sakte på vår
side. Det beklager vi, sier hun.
– Får det i god tid før neste samling
Ifølge Oppegaard er arbeidet nå satt i gang, slik at Nilsen
får fullført advokatkurset.
– Denne kandidaten vil få tekstede videoer i god tid før neste samling. Vi
jobber så fort vi kan for å få det ferdig, sier hun.
Hun sier JUS vil bruke saken til å sikre bedre rutiner
fremover.
– Vi skal bruke denne anledningen til å forsikre oss om at
dette ikke skjer igjen. Det er blitt satt i gang, sier hun.
Oppegaard understreker at organisasjonen tar slike
henvendelser på alvor, og synes det er bra at det blir rettet fokus mot saken.
– Vi er glade for at det kom opp, så vi får fortgang i det,
sier Oppegaard.