- Det absolutt siste en regjering skal bruke som virkemiddel for signalpolitikk, er domstolene våre

Advokatforeningen har lenge etterspurt en rettsstatsmelding, og en politikk for rettsstaten vår.

Vi opplever at viktige sider av den, som maktbalansen mellom staten og borgerne, blir utsatt for stadige utfordringer: At politi og påtalemyndighet får (om enn vel begrunnede) nye ressurser og virkemidler, mens forsvarersiden svekkes gjennom stadig mer underregulerte rettshjelpssatser og ensidige straffeprosessuelle endringer.

Og vi aner at domstolen ikke behandles med den respekt den fortjener. En domstol er en statsmakt på linje med regjeringen og Stortinget, ikke et forvaltningsorgan som er underlagt deres politiske behov for innsparinger eller markeringer.

Det absolutt siste en regjering skal bruke som virkemiddel for signalpolitikk, er domstolene våre.

- Rettslige fagmiljøers meninger må vektlegges

Når domstolen skal reformeres bør det legges særlig stor vekt på Domstoladministrasjonens egne utredninger, og på de rettslige fagmiljøers høringsuttalelser. Rettssikkerhet er en forutsetning for demokratiet, en garanti mot myndighetsmisbruk og en motor i tillitssamfunnet.

Hvordan rettssikkerhet oppnås best, for alle over hele landet, er et spørsmål som krever dyp innsikt i, og lang erfaring med, rettsstatens og domstolens organisering og virkemåter.

Da justisministeren uttalte til VG om domstolens organisering at «det er et sterkt behov i Norge for å lytte mer til vanlige folk, og mindre til ekspertene», var det flere som stusset. Det var sikkert en spissformulering. Selvsagt skal det lyttes til vanlig folk, men slik man bør legge meget stor vekt på ekspertenes uttalelser når det gjelder den nærmere organiseringen av helsevesenet og forsvaret, bør man gjøre når domstolen organiseres.

Ønsket fleksibel håndtering av ujevn sakstilgang

Når det er sagt, tror jeg også at det er noe oppkonstruert i at «vanlige folk» som får forklart hva reformen faktisk har gått ut på, og som eventuelt også får egne erfaringer med domstolene i ny organisering, skulle være negative til den.

Domstolsreformen hadde sin bakgrunn i utredningen fra Domstolkommisjonen i NOU 2019: 17 Domstolstruktur. Denne konkluderte med at det var nødvendig å utvide rettskretsene for å styrke rettssikkerheten, sikre fortsatt høy tillit til domstolene og forbedre ressursutnyttelsen.

Domstolkommisjonens mente reformen ville bidra til å styrke fagmiljøene, forbedre effektiviteten i domstolene, og å gi en mer fleksibel håndtering av ujevn sakstilgang mellom rettskretsene. Dette er nå gjennomført, samtidig som rettsstedene jo er beholdt og dermed fortsatt er like nær folk som før.

Ikke evaluert

Reformen har hatt kort tid til å virke, og det er ikke gjennomført noen evaluering av den. Det lå omfattende utredninger bak Domstolkommisjonens forslag, og det er særdeles viktige hensyn reformen søker å ivareta.

Når den foreslås reversert før vi vet hvordan den virker, vekker det en stygg mistanke i meg. Er regjeringen mer opptatt av å fremstå som «nær folk», enn den er av en best mulig fungerende domstol for alle – og av å forklare folk hva reformen faktisk går ut på?

Jeg vil oppfordre deg til å lese Advokatforeningens høringsuttalelse om reverseringen, som du finner på Advokatforeningens hjemmeside. La meg her bare løfte frem ett punkt som jeg opplever som betegnende for hvilke prioriteringer jeg aner ligger bak regjeringens ønsker.

I høringsnotatets punkt 4 peker departementet på spesielle sakstyper, og ber om innspill til hvordan utfordringer knyttet til disse best kan ivaretas i en eventuell reversert domstolstruktur.

- Barns rettssikkerhet er styrket

Den største gruppen av saker det siktes til her, er barnesakene. Som vi spør i vår høringsuttalelse: Ville det ikke være naturlig når man vil reversere reformen, slik regjeringen ønsker, å spørre om hva man kan gjøre for å styrke rettssikkerheten på dette området? Og ikke hva som kan gjøres for å unngå eller begrense reduksjon av rettssikkerheten ved en reversering av domstolstrukturen?

Vår erfaring er at reformen har ført til at det i langt mindre grad benyttes dommerfullmektiger i disse sakene, og at barns rettssikkerhet er styrket av reformen, slik også Barneombudet flere ganger har uttalt.

Advokatforeningen er et mangfoldig fellesskap, og det var flere ulike meninger om domstolsreformen da den ble innført i 2021. Tilbakemeldingene vi har fått fra medlemmene i den tid reformen har virket, er i imidlertid i all hovedsak positive.

Vi har fått tilbakemeldinger som at lokale forskjeller er minsket, at forutsigbarheten har økt, at domstolene synes mer effektive og at ressursene fordeles enklere og bedre på de ulike rettsstedene.

Flere medlemmer og tillitsvalgte som i forkant var motstandere av domstolsreformen, har meldt at de likevel er negative til reversering.

Noen kretser ønsker hel eller delvis reversering

Noen av våre 19 kretser mener at det noen steder er lokale forhold som kan tilsi en hel eller delvis reversering, andre ønsker en evaluering etter at dagens organisering har fått virket lengre enn i dag før de tar endelig stilling. Det er naturlig, og det kan selvsagt tenkes lokale forhold som tilsier tilpassede tilnærminger.

Advokatforeningen er imidlertid mot reverseringen generelt.

De viktigste argumentene regjeringen fremfører i sitt høringsnotat, virker fremmede og tidvis oppkonstruerte.

Jeg føler meg ikke trygg på at det er borgernes rettssikkerhet og tillit til domstolen som motiverer ønsket om reversering. Tvert imot er jeg redd for at regjeringen er i ferd med å bruke domstolene til å drive symbolpolitikk. Til det er imidlertid domstolen og dens sentrale rolle i rettsstaten altfor viktig.