Sorenskriver i Oslo, Yngve Svendsen, leder Domstolkommisjonen.Foto: Thea N. Dahl
Sakskostnadshopp på 92 prosent siste tiår
Domstolkommisjonen er bekymret for den eskalerende økningen i sakskostnader. Utviklingen er alvorlig, mener kommisjonen, som anbefaler at det settes ned et utvalg som kan utrede tiltak for å dempe veksten.
Samlet sett har nivået på sakskostnadene økt med 54 prosent fra 2009 til 2018, dersom man måler ved median. Målt i gjennomsnitt er økningen på hele 92 prosent, ifølge Domstolkommisjonens ferske delrapport, som ble overrakt justisminister Monica Mæland onsdag.
En part som taper saken sin i tingretten og blir pålagt å betale motpartens sakskostnader, må i snitt ut med 550.000 kroner i sakskostnader, dersom saken varer i tre dager, viser undersøkelsen.
Annonse
Om saken ankes, påløper en ny runde med kostnader.
Median
Den verdien av en variabel som ligger midt i det statistiske materialet.
Kommisjonen har foretatt en egen undersøkelse av utviklingen i sakskostnadene både i tingrettene, lagmannsrettene og Høyesterett.
Målt ved median har sakskostnadene i snitt økt med 54 prosent i tingrettene, 82 prosent i lagmannsrettene, og 83 prosent i Høyesterett.
Målt i prosentvis økning, har sakskostnadene økt med 92 prosent i tingrettene, 99 prosent i lagmannsrettene, og 81 prosent i Høyesterett.
Ber om vurdering av standardiserte beløp
Domstolkommisjonen mener utviklingen er alvorlig. I tillegg til å foreslå en rekke tiltak for å effektivisere domstolsbehandling, foreslår den to tiltak for å redusere sakskostnadene.
At utviklingen analyseres fortløpende av Domstoladministrasjonen.
At det opprettes et utvalg som kan vurdere å ta i bruk forhåndsbestemte beløp.
For å følge med på kostnadsutviklingen kreves det at tilkjente sakskostnader registreres i domstolenes saksbehandlingssystem Lovisa, påpeker kommisjonen. Dette gjøres ikke i dag.
«Hyppige analyser er nødvendig for å kunne vurdere om eventuelle iverksatte tiltak gir ønsket effekt. Men det er også viktig for dommere å kunne følge med på nivået og utviklingen i egen domstol, i domstolene samlet og utviklingen innenfor ulike sakstyper», skriver kommisjonen.
Videre foreslår den at det opprettes et eget utvalg som kan vurdere om normering eller standardiserte saksomkostninger kan tas i bruk. Spørsmålet har vært for omfattende for kommisjonen å utrede, og krever en større utredning, ifølge kommisjonen.
Undersøkte 6000 saker
Ettersom sakskostnader ikke registreres i Lovisa, har kommisjonen manuelt hentet ut tall fra i overkant av seks tusen alminnelige tvistesaker avgjort ved dom i 2009 og 2018.
Undersøkelsen omfatter i utgangspunktet samtlige alminnelige tvistesaker som ble avgjort ved dom i disse to årene. Andre sivile saker, som barnelovssaker, barnevernssaker og arbeidsrettssaker er holdt utenfor.
Sak på én dag koster 60.000 i snitt
Her er noen av kommisjonens funn:
Hovedforhandlingen i de fleste sakene som ble behandlet i 2018, gikk over 1–3 dager. For saker som gikk over én dag, ble det typisk tilkjent sakskostnader med om lag 60.000 kroner, for saker som gikk over to dager, noe under 150.000 kroner og for saker som gikk over tre dager, om lag 275.000 kroner.
Hvis begge parters sakskostnader er på omtrent samme nivå, risikerer den tapende part å betale det dobbelte av disse beløpene for behandlingen i tingretten.
Ytterligere sakskostnader vil påløpe dersom saken ankes og behandles i lagmannsretten. Ankefrekvensene i sakene som inngår i analysen, er høye.
Frostating økte mest
Høyest økning har tingrettene som sogner til Frostating lagdømme. Der er median-økningen på 84 prosent.
I tabellene under viser de tre første kolonnene tall og økning i median, og de tre neste kolonnene viser økningen i gjennomsnitt:
Tilkjente sakskostnader i tingrettene. Nasjonalt og etter lagdømme. Tusen 2019-kroner.
Lagdømme
2009
2018
Økning
2009
2018
Økning
Tingretter i Agder
79
120
52 %
100
234
134 %
Tingretter i Borgarting
90
144
60 %
159
303
91 %
Tingretter i Eidsivating
84
120
43 %
128
210
64 %
Tingretter i Frostating
62
114
84 %
93
207
123 %
Tingretter i Gulating
86
142
65 %
134
272
103 %
Tingretter i Hålogaland
92
144
57 %
126
202
60 %
Nasjonalt
85
131
54 %
133
256
92 %
Tilkjente sakskostnader i lagmannsrettene. Nasjonal og etter lagdømme. Tusen 2019-kroner.
Lagdømme
2007
2017
Økning
2007
2017
Økning
Agder
98
111
14 %
118
154
30 %
Borgarting
96
198
105 %
118
409
247 %
Eidsivating
95
163
71 %
130
277
113 %
Frostating
91
148
62 %
121
191
58 %
Gulating
113
187
65 %
261
181
-31 %
Hålogaland
75
185
145 %
120
374
212 %
Nasjonalt
95
153
60 %
146
267
83 %
Nasjonalt vektet*
97
177
82 %
148
294
99 %
* Nasjonale tall er vektet. Vektene er proporsjonale med andelen saker lagmannsrettene behandlet det enkelte år.
Tilkjente sakskostnader i Høyesterett. Tusen 2019-kroner.
Domstol
2007
2017
Økning
2007
2017
Økning
Høyesterett
180
329
83 %
217
392
81 %
Sakskostnader mer enn halvparten av tvistesummen
«Det er et uttrykt mål at det skal være proporsjonalitet mellom tilkjente sakskostnader og sakens tvistesum», skriver kommisjonen.
Men utviklingen går feil vei: Forskjellen mellom tvistesum og tilkjente sakskostnader har blitt mindre over tid.
På nasjonalt nivå har tvistesummen økt med knapt 4 prosent. Tall fra 2018 viser at i en femtedel av sakene var sakskostnadene på minst halvparten av tvistesummen. Dette tilsvarer en økning på omtrent 9 prosentpoeng fra 2009, ifølge kommisjonen.
Høyest er sakskostnadene når et foretak går til sak mot et annet foretak. Da er kostnadene vesentlig høyere enn når saken er mellom private parter, viser undersøkelsen.
Tilkjente sakskostnader og tvistesum i 2018. Målt ved median. Etter partssammensetning
Foretak saksøker foretak
Foretak saksøker privatperson
Privatperson saksøker foretak
Privatperson saksøker privatperson
Sakskostnader
198
114
127
111
Tvistesum
1470
376
501
403
Alle tall i tusen 2019-kroner
Kommisjonen foreslår en rekke tiltak for å få ned kostnadene og tidsbruken i første- og anneninstans, blant annet obligatoriske planmøter, at retten gis en plikt til å utarbeide en skriftlig sammenfatning av sakens tvistespørsmål under saksforberedelsen, og at skriftlige bevis ikke lenger skal leses opp i retten.