Sorenskriver i Oslo, Yngve Svendsen, leder Domstolkommisjonen, og er en del av flertallet i kommisjonen som foreslår å beholde dommerfullmektigene.
Sorenskriver i Oslo, Yngve Svendsen, leder Domstolkommisjonen, og er en del av flertallet i kommisjonen som foreslår å beholde dommerfullmektigene.

Vil endre dommerfullmektig-ordningen

Domstolkommisjonens mindretall vil ikke lenger ha dommerfullmektiger, mens flertallet ønsker å beholde dem, men stramme betydelig inn på ordningen.

Publisert

Omtrent halvparten av fagdommerne som dømmer i tingrettene i løpet av et år, er dommerfullmektiger, ifølge Domstolkommisjonen.

Flertallet i kommisjonen mener at bruken av midlertidige dommere bør begrenses i langt større grad enn i dag, mens mindretallet foreslår å avvikle hele ordningen.

Vedtakelsen av Grunnloven § 95 annet ledd om at statens myndigheter skal sikre domstolenes og dommernes uavhengighet og upartiskhet, aktualiserer en fornyet vurdering av midlertidige dommere i Norge, påpeker kommisjonen.

Ettersom dommerfullmektiger er underlagt domstolleder, er det en teoretiske fare for at de kan ha sin fremtidige karriere i tankene når de avsier dommer, påpeker Domstolkommisjonen i sin andre delutredning, NOU 2020: 11 Den tredje statsmakt.

Regjeringen sendte i går NOU'en ut på høring med en seks måneder lang høringsfrist, satt til 27.april 2021.

- Kan svekke tilliten

Det er uheldig at dette utad kan oppfattes på en måte som kan være egnet til å svekke tilliten til domstolene, mener kommisjonen.

Dommerfullmektigordningen er sårbar, og det faktum at dommerfullmektigen dømmer på fullmakt fra domstolleder, kan også utfordrer den interne uavhengigheten i domstolen, heter det i NOU'en.

Presset på domstolenes uavhengighet i land rundt oss, kan tilsi at også Norge revurderer bruken av midlertidige dommere, mener kommisjonen.

«Også den økte oppmerksomheten om dommeres habilitet generelt og hvordan eventuelle koblinger fremstår utad for partene og publikum, kan gi grunn til å revurdere en ordning hvor dommere dømmer som en del av sin videre yrkesvei.»

Høyere ankefrekvens

280 dommerfullmektiger

Sagt i NOU'en:

  • Domstolkommisjonens gjennomgang i strukturutredningen viste at det i 2018 i henhold til disponeringsskrivene fra Domstoladministrasjonen var 161 dommerfullmektigstillinger i tingrettene, og at dette utgjorde omtrent 30 prosent av de dømmende stillingene.
  • På grunn av permisjoner, fratredelser i løpet av et år og noen kortvarige tilsettinger er imidlertid antallet dommerfullmektiger som dømmer i løpet av et år, betydelig høyere.
  • Data kommisjonen har innhentet fra Domstoladministrasjonen, viser at mellom cirka 250 og cirka 280 forskjellige personer årlig mottok lønn som dommerfullmektig i perioden 2014–2018.
  • Det er grunn til å understreke at dette ikke sier noe om antall årsverk, men bare hvor mange personer som har hatt dommerfullmektigstilling i løpet av et år.
  • Sagt på en annen måte er omtrent halvparten av fagdommerne som dømmer i tingrettene i løpet av et år, dommerfullmektiger.

Kilde: NOU 2020: 11 Den tredje statsmakt

En undersøkelse Domstolkommisjonen selv har gjort, viser at tilbøyeligheten til å anke er større dersom saken er avgjort av en dommerfullmektig fremfor en embedsdommer i barnelovssaker, saker om barnevern og tvungent psykisk helsevern, saker etter ekteskapsloven og arbeidsrettssaker.

Innen fengslingssaker fant man ikke slike forskjeller, og kommisjonen konkluderer med at det ikke er grunnlag for å hevde at det er kvalitetsforskjeller i avgjørelsene til dommerfullmektiger og embedsdommere.

- Ordning med svakheter

Likevel mener nærmere én av tre faste brukere av domstolene at dommerfullmektigordningen har svakheter. 60 prosent mener at dommerfullmektigene blir satt til å håndtere for komplekse saker, og femti prosent mente at dommerfullmektigenes manglende kompetanse var årsaken til svakhetene i ordningen.

Tallene er hentet fra en undersøkelse Domstolkommisjonen gjorde i arbeidet med sin første delutredning.

Et mindretall (16 prosent) mener at dommerfullmektigene ikke er tilstrekkelig uavhengige, mens 14 prosent svarte at partene ikke hadde tillit til dommerfullmektigen.

Dommerfullmektiger er heller ikke like effektive som fast ansatte dommere, ifølge undersøkelsen. Produktiviteten til fullmektigen tilsvarer om lag to tredjedeler av en embetsdommers. De har også betydelig lavere lønn enn sine fast ansatte kolleger.

Foreslår nye skranker

Norge er det eneste landet i Norden der dommerfullmektiger dømmer i tilnærmet samme type saker som embetsdommere, påpeker kommisjonen. Den konkluderer med at dommerfullmektigordningen ikke bør videreføres i sin nåværende form, og foreslår to alternativer.

Det ene alternativet, som støttes av Domstolkommisjonens flertall, er en kraftig innskrenking av dagens ordning, med følgende skranker:

At tvistesummen i saken ikke overstiger grunnbeløpet i folketrygden. At dommerfullmektiger ikke kan dømme i gruppesøksmål, saker om administrative tvangsvedtak og saker etter vergemålsloven og barneloven.

Dommerfullmektiger skal heller ikke kunne dømme i straffesaker der strafferammen er over seks år, i saker om mishandling i nære relasjoner, terrorhandlinger og saker knyttet til grunnleggende nasjonale interesser. Det bør også vurderes om dommerfullmektiger ikke bør få dømme i saker der siktede er mindreårig, foreslår flertallet.

Maks tre år

«De absolutte skrankene kan knyttes til å lede hovedforhandling og avsi dom. Øvrig saksbehandling, herunder å lede rettsmøter og avsi kjennelser, bør i utgangspunktet kunne utføres av dommerfullmektiger. Slik sikrer man både en viss fleksibilitet og at den viktigste delen av saksbehandlingen utføres av embetsdommere i disse sakstypene», skriver kommisjonen.

Den foreslår trappetrinn i dommerfullmektigløpet der det gis stadig flere oppgaver. Men mener at det ikke er noe i veien for at dommerfullmektigen kan bistå dommeren i saker som ikke er tildelt fullmektigen.

Tjenestetiden bør begrenses til maks tre år, uten mulighet til forlengelse. Oslos særordning med en ordning kalt dommerfullmektig I, vil da måtte avvikles.

Inn med utredere og flere dommere

Det andre alternativet kommisjonen har vurdert, og som støttes av kommisjonens mindretall, er å erstatte dommerfullmektigene med en ordning med utredere og flere faste dommere.

«I en ny struktur kan utredere tilsettes i hver rettskrets og utføre oppgaver på vegne av dommerne. Slike stillinger er vanlig i andre land vi ellers sammenlikner Norge med. Erfaringene fra andre instanser i Norge er også gode», skriver kommisjonen.

Mindretallet viser til at det å bli utnevnt helt frem til pensjonsalder, slik tilfellet er for embetsdommere, er en av de sentrale garantiene for domstolens uavhengighet.

Det viser også til at det ikke vil bli dyrere å avvikle ordningen: Dommerfullmektigene kan uten merkostnad erstattes med 80 nye embetsdommere og 80 juridiske utredere, ifølge mindretallet.

Embetsdommerene forutsettes i dette regnestykket å behandle åtte prosent flere saker enn i dag, men dette er realistisk, gitt støtte fra utredere, og fritak fra oppfølgning av dommerfullmektiger, mener mindretallet.

Går ned 200.000 kroner i lønn

Flertallet mener at dommerfullmektigordningen har stor betydning for å sikre at flinke jurister søker seg til domstolene. Nitti prosent av medlemmene i Dommerfullmektigforeningen har rapportert at stillingen medførte en lønnsnedgang på om lag 200.000 kroner pr. år.

«Motivasjonen for å søke seg til domstolene synes å ligge i de faglige utfordringene som stillingen fører med seg, herunder å få lede rettsmøter. Rene utrederstillinger i tingrettene vil neppe være like attraktive for de beste juristene», skriver flertallet.

Men dommerfullmektiger bør ikke utgjøre mer enn maks tjue prosent av den dømmende kapasiteten i rettskretsen, mener flertallet.