Jon Wessel-Aas etterlyser Høyesteretts synspunkter på viktige rettsstatlige temaer.
Jon Wessel-Aas etterlyser Høyesteretts synspunkter på viktige rettsstatlige temaer.

Den tredje statsmakt - rettsstaten i endring

- Det kan spørres om folk har god nok beskyttelse mot feil og overgrep fra offentlige myndigheter, skriver Advokatforeningens leder Jon Wessel-Aas i dette innlegget. Han kommer også med kritikk mot Høyesterett - og et ønske.

Publisert

Advokatforeningens mange gode tillitsvalgte nedlegger et betydelig gratisarbeid for å skrive våre mer enn hundre årlige høringsuttalelser. Våre høringsuttalelser utarbeides ut fra et ønske om å bidra til gode lovgivningsprosesser, og gode lover. Dette er viktig, men ekstra viktig blir det selvsagt når det er regulering av selve domstolenes rolle og funksjon som er ute på høring.

Dette er et innlegg som gir uttrykk for skribentens meninger.

Domstolen er kjernen i rettsstaten. Domstolens organisering handler om hvordan vi løser våre konflikter, hindrer overgrep fra myndigheter og bygger forutsigbarhet, trygghet og tillit i samfunnet.

Temaet burde engasjere langt utover rettens egne aktører.

- Takk til Domstolkommisjonen

Jeg vil takke alle de av våre tillitsvalgte som har deltatt under utarbeidelsen av vårt høringssvar, og i særdeleshet vårt lovutvalg for sivilprosess og voldgift - med Christian Reusch i spissen.

Og når jeg først er i det rosende hjørnet; la meg også rette en stor takk til Domstolkommisjonen for det gode, grundige og viktige arbeidet den har lagt ned.

Det var fem temaer som i sto på agendaen for kommisjonens arbeid i denne runden; digitalisering, tvistesaksbehandling, spesialisering, sakskostnader og ankeinstansens funksjon og rolle, samt domstolenes uavhengighet.

La meg begynne med det siste temaet. Kommisjonen legger frem en rekke forslag som vil styrke og verne domstolens uavhengighet. Det er godt. Ikke minst gjelder dette forslaget om å gi domstolene et særskilt vern i Grunnloven.

«I forbindelse med pandemien ble det fremmet et forslag om en særdeles vidtgående fullmaktslov for regjeringen. Dette viser at selv i Norge er det viktig å hegne om og ytterligere styrke grunnleggende maktfordelingsprinsipper», skriver vi i høringsuttalelsen.

- Et feilskjær

Det er i den sammenheng betimelig å nevne et lite paradoks. Gode krefter jobber for tiden for å styrke uavhengigheten til domstolene og påtalemyndighet. Samtidig finnes det politiske krefter som nylig har tatt til orde for å åpne for eksternt eierskap av den institusjonen som kompletterer rettsstatens treenighet, nemlig advokatene? Et slikt feilskjær bør ikke fullendes.

Samfunnet digitaliseres i akselererende tempo. Det gjelder domstolene òg. Advokatforeningen er selvsagt positiv til dette, men det mangler oppmerksomhet omkring et vesentlig element. I vår uttalelse peker vi på at det i kommisjonens arbeid «i svært liten grad er omtalt hvordan advokatene eller andre brukere av domstolen, skal inkluderes i den teknologiske utviklingen i domstolene.

Domstolene vil ikke fullt ut kunne lykkes i sin digitale transformasjon, dersom man ikke hele veien inkluderer brukere utenfor domstolen». Domstolene er ikke en øy i rettsstaten, men del av en verdikjede. Skal den digitale transformasjonen lykkes, må den gjennomføres i hele verdikjeden, i fellesskap og samarbeid.

Også bruk av kunstig intelligens behandles, og vår høringsuttalelse slutter seg til kommisjonens overordnede anbefalinger.

Innebygd rettsstat

Men vi savner en grundigere beskrivelse og vurdering av de mange prinsipielle spørsmål denne utviklingen reiser. Våre rettsstatlige prinsipper er utviklet i den analoge verden, og de samme prinsippene må ivaretas i den digitale.

Vi må sørge for at rettssikkerhet, åpenhet, personvern og andre rettsstatsverdier blir med inn i de digitale løsningene i domstolene. Som med kravet om innebygd personvern på personopplysningsrettens område, bør vi begynne å tenke innebygd rettsstat på rettsteknologiens område.

Disse helt grunnleggende rettsstatsprinsippene som høringsuttalelsen vår beskriver, blir i liten grad løftet frem av kommisjonen.

- Grobunn for ukultur

La meg videre gjengi en bekymring som Domstolkommisjonen selv skal ha æren for å ha tallfestet og løftet frem. Grunnloven forutsetter at domstolene skal kontrollere forvaltningens myndighetsutøvelse overfor borgerne, men statistikken viser at det behandles påfallende få saker av forvaltningsrettslig art i norske domstoler i dag, og antallet kan være synkende.

Saker innen plan- og bygningsrett, helserett, velferdsrett og utdanning, kommer sjelden til domstolene i det hele tatt. Det kan derfor spørres om folk har god nok beskyttelse mot feil og overgrep fra offentlige myndigheter.

Jeg frykter at denne situasjonen kan gi grobunn for dårlig kultur og praksis i deler av forvaltningsapparatet. En korrigerende dom er ofte den mest effektive måten å profesjonalisere et forvaltningsorgan på.

Vi må derfor legge bedre til rette for at borgerne får reell mulighet til å få realisert Grunnlovens forutsetning om domstolskontroll med forvaltningen.

Kritikk mot Høyesterett

Avslutningsvis tillater jeg meg å rette litt kritikk mot og et ønske til Høyesterett. Høyesterett er vår øverste domstol, og bør ta en lederrolle i domstolene – også utover den som Høyesterett har og tar i sin dømmende virksomhet.

Når Høyesteretts høringssvar innledes med «Det er ikke naturlig for Høyesterett å gå inn på alle vurderinger og forslag i utredningen. Vi vil konsentrere våre merknader om forslag som i særlig grad berører Høyesteretts rolle og arbeid», forstår man at teksten blir kort.

Jeg skulle ønske Høyesterett ikke påla seg selv så snevre rammer for eget engasjement i høringsprosessen om domstolenes plass i vår rettsstat. Som Høyesterett selv skriver:

«Utredningen inneholder mange konkrete forslag som kan bidra til å nå grunnleggende mål om å sikre domstolenes uavhengighet, legge til rette for at domstolene kan være den sentrale konfliktløseren i samfunnet og bygge videre på og forsterke den høye tilliten domstolene har i Norge.»

Er det noen som bør uttrykke sin mening om hele dette spekteret av viktige, rettsstatlige temaer, er det vel nettopp landets øverste domstol?

Powered by Labrador CMS