Høyesterettsjustitiarius Toril Marie Øie.
Høyesterettsjustitiarius Toril Marie Øie.

Ber Høyesterett ta lederrolle i domstolene

Advokatforeningens leder Jon Wessel-Aas mener landets øverste domstol har pålagt seg for snevre rammer for sitt eget engasjement. Justitiarius Toril Marie Øie er uenig.

Publisert Sist oppdatert

I en kommentar om rettsstaten og domstolene, som stod på trykk i siste utgave av Advokatbladet, retter Jon Wessel-Aas blikket mot Høyesterett, og mot domstolens høringssvar til Domstolkommisjonenens andre delrapport (NOU 2020: 11 Den tredje statsmakt - domstolene i endring).

Advokatforeningens leder roser Domstolkommisjonen for å ha gjort et grundig og godt arbeid; spesielt for å styrke og verne domstolens uavhengighet.

Men Høyesteretts høringssvar til den 372 sider lange utredningen - som i tillegg til uavhengighet omhandler temaene digitalisering, tvistesaksbehandling, spesialisering, sakskostnader og ankeinstansens funksjon og rolle - er ikke like imponerende, mener Wessel-Aas.

- Bør lede utover dømmende virksomhet

Høyesterett har rom for å ta større plass i utformingen av fremtidens rettsstat, påpeker han:

«Avslutningsvis tillater jeg meg å rette litt kritikk mot og et ønske til Høyesterett. Høyesterett er vår øverste domstol, og bør ta en lederrolle i domstolene – også utover den som Høyesterett har og tar i sin dømmende virksomhet», skriver han.

Og videre:

«Når Høyesteretts høringssvar innledes med «Det er ikke naturlig for Høyesterett å gå inn på alle vurderinger og forslag i utredningen. Vi vil konsentrere våre merknader om forslag som i særlig grad berører Høyesteretts rolle og arbeid», forstår man at teksten blir kort.»

«Jeg skulle ønske Høyesterett ikke påla seg selv så snevre rammer for eget engasjement i høringsprosessen om domstolenes plass i vår rettsstat. Som Høyesterett selv skriver: «Utredningen inneholder mange konkrete forslag som kan bidra til å nå grunnleggende mål om å sikre domstolenes uavhengighet, legge til rette for at domstolene kan være den sentrale konfliktløseren i samfunnet og bygge videre på og forsterke den høye tilliten domstolene har i Norge.»

Er det noen som bør uttrykke sin mening om hele dette spekteret av viktige, rettsstatlige temaer, er det vel nettopp landets øverste domstol», avslutter Wessel-Aas.

Høyesterett: Etablert praksis

Høyesterett tilbakeviser kritikken fra Advokatforeningens leder.

- Høringsuttalelsen er i tråd med etablert praksis, og hviler på en avveining av flere ulike hensyn. Et av disse er hensynet til ikke å uttale oss på en måte som kan gi inntrykk av at vi allerede har tatt standpunkt, dersom spørsmålet senere skulle bli brakt inn for domstolen i en konkret sak, sier justitiarius Toril Marie Øie.

Tre sider langt svar

Høyesteretts høringssvar er på knappe tre sider, og er med dette det korteste svaret fra noen av domstolene som har sendt inn høringssvar.

Til sammenligning er høringssvarene fra Borgarting lagmannsrett på 33 sider, Gulating lagmannsretts på 23 sider, Agder lagmannsretts på 17 sider, Eidsivating lagmannsretts på 8 sider og Frostating lagmannsretts på 7 sider .

De største tingrettene - Oslo og Bergen - har skrevet svar som er henholdsvis 26 og 16 sider lange. De øvrige tingrettene som har skrevet høringsuttalelse har et omfang fra fire til 12 sider.

Også jordskifterettene har skrevet til dels utførlige uttalelser: Lengst er den fra Finnmark jordskifterett, på ti sider, mens jordskifterettene i Gulating følger hakk i hæl med en ni sider lang uttalelse.

Advokatforeningens svar er på 16 sider. Også advokatfirmaene Wiersholm og Wikborg Rein har sendt inn egne høringsuttalelser.

Alle høringssvarene finner du her.

Powered by Labrador CMS