«Domstolene
ble tilført ekstra ressurser i etterkant
av pandemien, noe nedgang i antall
innkommende saker og den nye og mer
effektive domstolstrukturen. Domstolenes
medarbeidere gjør hver dag en god jobb
for å sikre at vi i Norge har et av verdens
aller beste rettsvesen. «Rule of law index»,
den største internasjonale studien av
rettssystemene i hele verden, viser at vi har
svært solide domstoler med høy tillit fra
befolkningen», heter det i årsrapporten.
Håper ny domstolstruktur blir stående urørt
DA er klar på at den nye domstolstrukturen fungerer og sørger for både sterkere fagmiljøer og økt effektivitet.
«Dagens
struktur for ting- og jordskifterettene
fungerer vesentlig bedre enn den gamle
strukturen gjorde. Vi har oppnådd sterkere
fagmiljø og raskere saksbehandlingstid,
uten økning i de økonomiske rammene», står det i rapporten.
«Strukturen er et
godt kompromiss mellom behovet for
effektiv drift og hensynet til kompetansearbeidsplasser i distriktene. Vi håper
derfor den vil bli stående urørt i tiden
som kommer.»
DA legger samtidig ikke skjul på at strukturen er kostbar. I dag finnes det 23 domstoler i førsteinstans og til sammen 59 rettssteder.
«Vi forventer at politiske myndigheter er
villige til å finansiere kostnadene ved den.
Domstolenes lokaler må være funksjonelle,
verdige og trygge. Utstyret på et lite
rettssted må være like godt som på et
større i storbyene.»
Saksbehandlingstid på vei ned
Fremdeles er det alminnelige tvistesaker som dominerer i tingrettene (46 prosent). Deretter følger saker etter barneloven (21 prosent), overprøving av tvangsvedtak (ti prosent) og arbeidsrettssaker (sju prosent).
I fjor mottok tingrettene fem prosent flere meddomsrettssaker. Det kom også inn flere enedommersaker. Mens antallet avviklede meddomsrettssaker var nærmest likt i fjor som året før, har restansene i straffesaker økt.
Kilde: Domstoladministrasjonens årsrapport 2023
I lagmannsrettene kom det inne åtte prosent flere sivile saker i 2023 sammenliknet med 2022, mens saksavviklingen gikk litt ned. Hva gjelder straffesaker, kom det inn flere anker også her. Samtidig var antall avviklede saker og antall saker i restanse nærmest helt jevnt med 2022.
En gladnyhet fra lagmannsrettene, er at saksbehandlingstiden har gått ned innenfor alle sakstyper. For første gang på lenge klarte samtlige seks lagmannsretter å behandle alle sivile anker på under seks måneder, ifølge årsrapporten. Like vel gikk det ikke med behandlingen av straffesakene, hvor ingen nådde målet om en saksbehandlingstid på tre måneder - kortere saksbehandlingstid til tross.
Kilde: Domstoladministrasjonens årsrapport 2023
Bekymret for rekrutteringen
I årsrapporten for 2023 melder Domstoladministrasjonen om særlig én stor bekymring, nemlig rekruttering - både til dommerstillinger i alminnelige domstoler og til jordskifterettene.
«Over år har vi sett at
det er krevende å få tak i kandidater til
jordskifterettene. Innstillingsrådet for
dommere har varslet en bekymring for
rekrutteringen også til dommerstillinger
i de alminnelige domstolene», heter det i rapporten.
«Styret ga
derfor sin tilslutning til at det skal
iverksettes en egen satsing på markedsføring av domstolene som arbeidsplass.
Målsettingen er å sikre god tilgang på
kompetente og motiverte medarbeidere
i domstoler i hele landet.»
