Dommer saksøkte Tilsynsutvalget og leverte varsel mot domstolleder

I november 2023 ble en jordskiftedommer klaget inn for Tilsynsutvalget for dommere. Klagen ble sendt inn av domstollederen ved den aktuelle domstolen - en mindre jordskifterett med flere rettssteder. 

Jordskiftedommeren, som også tidligere har reist erstatningssak mot Justisdepartementet, var i den aktuelle perioden i permisjon i påvente av en høyesterettsavgjørelse. I permisjon ga han rettslige råd i to pågående saker for jordskifteretten. Dette mente domstollederen var uberettiget, og vedkommende ba derfor Tilsynsutvalget om en vurdering av hvorvidt medarbeideren hadde brutt dommeretiske prinsipper punkt 13.

I april i fjor ble jordskiftedommeren ilagt kritikk av Tilsynsutvalget som følge av involveringen i sakene. Dommerens opptreden utfordret domstolens verdighet og var egnet til å skade respekten og tilliten til domstolene, ifølge utvalget, som understreket at saken var alvorlig. 

Saksøkte utvalgte og varslet om domstollederen

Dommeren var sterkt uenig i Tilsynsutvalgets avgjørelse, og bestemte seg derfor for å saksøke disiplinærorganet. Advokat Rune Lium i LO tok ut søksmål på dommerens vegne.

Omtrent samtidig varslet dommeren Domstoladministrasjonen om kritikkverdige forhold ved domstolen. Varselet, sendt inn av advokat på dommerens vegne, var rettet mot domstollederen som hadde klaget ham inn for Tilsynsutvalget. 

Varselet gjaldt lederens håndtering av dommerens tilbakevending til jobb etter et lengre fravær, og angikk perioden desember 2024 til februar 2025.

I varselet ble det anført at domstollederen hadde opptrådt utilbørlig og i strid med arbeidsmiljøloven § 4-3, blant annet ved å misbruke sin lederposisjon og skape et uforsvarlig arbeidsmiljø for varsleren. Det ble vist til diverse e-poster sendt til varsleren, krav domstollederen skal ha stilt overfor dommeren, samt «involvering av andre ansatte i domstolen».

Domstoladministrasjonen hadde vært i dialog med både domstollederen og varsleren allerede før varselet ble levert. De vurderte seg derfor som inhabile til å følge opp saken internt, og besluttet å engasjere ekstern gransker.

Kvale har gransket i april

Tre advokatfirmaer ble invitert til å gi tilbud på oppdraget, og valget falt på Kvale. 

Advokatfirmaet fikk i oppdrag å i «ivareta rollen som ligger til arbeidsgiver i en varslingssak» og «sørge for at varselet innen rimelig tid ble undersøkt, foreta de avklaringer som er nødvendige i denne sammenheng og konkludere på om varsleren har et forsvarlig arbeidsmiljø», samt å gi en «anbefaling som gjelder hvordan funnene bør behandles videre.». 

Kommunikasjonsdirektør Yngve Brox i Domstoladministrasjonen har tidligere opplyst at Kvales granskning var forventet ferdig i slutten av april. 

Advokatbladet har ikke lyktes med å få en kommentar fra Brox i dag.

Domstollederen, som i sin tid ble utnevnt til leder på bekostning av varsleren, ønsker heller ikke å uttale seg.

- Jeg har ingen kommentar, sier hun, og viser tilbake til Domstoladministrasjonen.

Trakk søksmålet

Parallelt med granskningen av varselet mot domstollederen, har dommeren trukket søksmålet mot Tilsynsutvalget.

I et prosesskriv til Oslo tingrett, datert 10. april, ble det lagt ned påstand om at saken heves, samt at partene bærer sine egne saksomkostninger.

Tilsynsutvalget gikk med på dette. 

- Måtte trekke søksmålet for å kunne tre tilbake i embetet

Av prosesskrivet til Oslo tingrett fremgår det:

«[Dommeren]trekker med dette krav om å få kjent tilsynsutvalgets vedtak ugyldig. [Dommeren] er fortsatt av den oppfatning at det ikke var grunnlag for tilsynsutvalgets kritikk.

Etter [dommerens] vurdering fremsatte domstolleder [x] de to klagene overfor Tilsynsutvalget som gjengjeldelse. Det ble aldri i forkant åpnet for kontradiktoriske innspill fra [dommeren].

En vanlig og god fremgangsmåte er at ledere starter med å undersøke mulige kritikkverdige forhold med de det gjelder. Hvis en slik fremgangsmåte hadde blitt fulgt i denne saken, ville sannsynligheten for utvalgsbehandling vært minimal.

[Dommeren] mener videre at behandling av tilsynsutvalgets sekretariat og tilsynsutvalgets vedtak bærer preg av for sterke bånd mot DA som arbeidsgiver.

[Dommeren] sin holdning er at vedtaket burde vært kjent ugyldig.

Det at en dommer ønsker at domstolen skal prøve om et forvaltningsvedtak er rettmessig, bør ikke møte motstand.

Domstolleder [x] har imidlertid overfor [dommeren], forsøkt å sette vilkår om at aktuell sak må trekkes for at [dommeren] kan tre inn i sitt embete ved domstolen.

I risikomatrise utarbeidet under seminar hvor alle ansatte i domstolen, med unntak av [dommeren], deltok, er også rettssaken mot tilsynsutvalget trukket frem som en faktor som med sikkerhet vil bidra til en negativ påvirkning av arbeidsmiljøet.

[Dommeren] tar disse signalene til etterretning. [Dommeren] har et ønske om å kunne fortette i domstolen, og kravet trekkes utelukkende for å unngå at den rettslige behandlingen av saken ytterligere skal bidra negativt til arbeidsmiljøet i [x domstol].

Advokat Nerland er informert om at [dommeren] trekker kravet, og advokat Nerland har bekreftet at staten frafaller krav på sakskostnader.».

Vedtaket står seg

Kristoffer Nerland fra Regjeringsadvokaten representerte Tilsynsutvalget for dommere. Han noterer seg at deres enstemmige vedtak forblir gyldig.

- Saken er trukket og det innebærer at Tilsynsutvalgets vedtak blir stående. Ut over dette har vi ingen kommentar, sier Nerland. 

Vedtaket fra 11. april 2024 finner du her. 

Dommerens advokat, Rune Lium, ønsker verken å kommentere søksmålet eller varselet. 

- Jeg rekker ikke å komme tilbake til deg før neste uke, opplyser han i en tekstmelding.