Domstoladministrasjonen holder hus i Trondheim.
Domstoladministrasjonen holder hus i Trondheim.

Domstoladministrasjonen og politiet har overpriset gebyret for «begjæring om utlegg»

- Kritikkverdig, konkluderer Riksrevisjonen i fersk rapport.

Publisert

Nylig offentliggjorde Riksrevisjonen den årlige revisjonen for 2019. Rapporten viser blant annet at 12 departementer og 36 virksomheter hadde rundt 5,3 milliarder kroner i inntekter fra totalt 80 gebyrordninger.

Riksrevisjonen har valgt ut sju gebyrordninger under Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Samferdselsdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet til en nærmere undersøkelse.

De utvalgte departementene forvaltet til sammen 33 gebyrordninger og 82 prosent av de totale gebyrinntektene i fjor. De sju gebyrordningene Riksrevisjonen har sett på, ga inntekter på 2,9 milliarder kroner.

Men - Riksrevisjonen mener departementene ikke oppfyller kravene i rundskriv R-112 om at gebyrene ikke skal være dyrere enn kostnadene for tjenesten. Når brukere av gebyrbelagte tjenester betaler mer enn det tjenestene koster, er de i realiteten en skjult skatt, ifølge revisjonen.

«For fire av de sju gebyrordningene som inngår i undersøkelsen er det betydelige avvik mellom kostnadene for tjenestene og gebyrsatsene som er fastsatt i forskriftene», skriver Riksrevisjonen i sin rapport.

Helt konkret betyr dette totalt 627 millioner kroner i overprising, noe Riksrevisjonen mener er kritikkverdig.

200 millioner i overpris

Riksrevisjonen har blant annet undersøkt gebyrene for en en rekke domstolsoppgaver, slik som sivile saker, skifte, konkurs og skjønn, i tillegg til gebyrbelagte politioppgaver.

Den konkluderer med at hverken gebyrordningen for sivile saker i domstolene og politiet, eller saksbehandlingen av oppholdstillatelser, er «innrettet slik at mottakerne av tjenestene bare betaler for kostnaden ved å levere tjenestene. Gebyrinntektene på Justis- og beredskapsdepartementets område er ikke ensartet presentert i virksomhetenes årsregnskap og statsregnskapet, men det er benyttet kapittel og post i tråd med retningslinjene», heter det i undersøkelsen.

Heller ikke gebyret for begjæring om utlegg samsvarer med kostnaden for tjenesten, men er priset høyere. Til gjengjeld er andre tjenester underpriset.

«Tjenesten begjæring om utlegg er overpriset med om lag 200 millioner kroner og gjelder hovedsakelig politiet, men også om lag 140.000 kroner for domstolene. I tillegg er gebyret for tvangsdekning i finansielle instrumenter overpriset med om lag 34 millioner kroner», skriver Riksrevisjonen.

Flere underprisede gebyrsatser i domstolene

For Domstoladministrasjonen viser beregningene for 2020 at alle gebyrsatser innenfor tvistemål og skjønn er underpriset - blant annet for å sikre publikums rettsikkerhet og nødvendig tilgang til domstolen, står det i rapporten.

«Innenfor tvangsfullbyrdelse viser beregningene at fire av seks gebyrsatser er underpriset, én gebyrsats er i samsvar med beregnet kostnad for tjenesten, mens gebyrsatsen for begjæring om utlegg hos domstolene er overpriset (...)».

«For gebyr for behandling av oppholdstillatelser viser beregningene at fire av seks gebyrsatser samsvarer med kostnad for tjenesten. De to siste gebyrsatsene, som gjelder behandling av saker om familieinnvandring, har departementet ikke vurdert i forbindelse med budsjettprosessen for 2020, så det kan ikke dokumenteres om det er samsvar.»

Riksrevisjonen påpeker også at ordningene ikke blir evaluert i tråd med rundskriv R-112, men at de blir gjennomgått grundig.

Hele Riksrevisjonens rapport om gebyrfinansiering kan du lese her!