statsbudsjettet 2026
Mener regjeringen forsinker digitaliseringen av domstolene
I statsbudsjettet for neste år får domstolene ti millioner til digitalisering, samt utvikling av nye tjenester og ny teknologi. Det er altfor lite og bremser prosessen, ifølge Domstoladministrasjonen.
Direktør i Domstoladministrasjonen, Sven Marius Urke.
Foto: Kari Hegstad
Regjeringen presenterte neste års statsbudsjett onsdag formiddag, hvor den selv omtaler satsingen på økt rettssikkerhet i 2026 for et «solid løft». Dette innebærer blant annet at regjeringen, som lovet, øker rettshjelpssatsen med seksti kroner.
I budsjettet ligger også en satsing på digitalisering av domstolene.
- Arbeiderparti-regjeringen foreslår ti millioner kroner til videre digitalisering i domstolene, slik at domstolene blir et relevant og foretrukket tvisteløsningsorgan som alle skal ha tilgang til, uavhengig av bakgrunn, økonomi og bosted, sier justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen (Ap) i en pressemelding.
Ifølge Domstoladministrasjonen blir dette for snaut.
- Dette vil forsinke vårt arbeid for å levere helt nødvendige digitale tjenester til brukerne av domstolene, sier direktør Sven Marius Urke.
Vil redusere sakskostnadene
Videre digitalisering av domstolene styrker rettssikkerheten til befolkningen, skriver regjeringen.
I budsjettet påpekes det at domstolene har blitt kraftig styrket med mer penger til både økt bemanning, teknologi, nye rettslokaler og nødvendig utstyr for lyd- og bildeopptak.
Målet er blant annet å redusere den økonomiske risikoen det er å få en sak avgjort i domstolene, ifølge regjeringen. Da må pengepotten økes, kommenterer Urke.
- Den største utfordringen for rettssikkerheten i Norge i dag, er at vanlige folk ikke kan ta seg råd til å bruke domstolene til å løse sine konflikter, mener han.
- Den utviklingen må vi snu. Det må bli mye enklere å føre sin sak for domstolene uten advokat i mindre krevende saker. Med kunstig intelligens og selvbetjening på nettet, kan vi få til dette.
Skal innføre KI, men mangler penger
«Det ordinære driftsbudsjettet
til domstolane, Høgsterett (post 01) og Domstoladministrasjonen har auka med 544 mill. kroner i
perioden (17,4 pst.), inkludert lønns- og prisvekst,
frå 3 077 mill. kroner i 2022 til 3 670 mill. kroner i
2025 (saldert budsjett).»
Med ti ferske digitaliseringsmillioner i 2026 skal domstolene utvikle nye tjenester og ny teknologi.
«(...) som skal effektivisere
arbeidsprosessar og redusere saksbehandlingstida, mellom anna gjennom innføring av bruk av
KI i domstolane», heter det i budsjettet.
Domstoladministrasjonen hadde på sin side spilt inn et forslag om 120 millioner fordelt på fire år for å sikre den digitale utviklingen i domstolene.
- At satsingen er omgjort til en varig budsjettøkning, er bra. Men det årlige beløpet må heves til minst 25 millioner pr år. Vårt budsjett må altså økes med 15 millioner kroner årlig, ut over Regjeringens forslag, sier Urke.
Fikk 200 millioner ekstra i 2025
I årets statsbudsjett økte regjeringen bevilgningen til domstolene med 200 millioner kroner.
- Et godt budsjett for domstolene, sa DA-direktør Sven Marius Urke den gang.
Nær 65 millioner kroner skulle gå til nettopp digitalisering og teknologi.
- 50 millioner kroner til å sikre stabil og sikker drift av IT-systemene i domstolene.
- 14,2 millioner kroner til å videreføre digitaliseringsprosjektet «Elektronisk samhandling i straffesakskjeda» (ESAS), som i perioden 2022-2024 har fått bevilget til sammen 111,7 millioner kroner.
ESAS-prosjektet ble avsluttet i juni.