Advokater opplever fordomsfulle holdninger hos dommere 

Dette fremgår av rapporten En rettsstat for alle, 2025, som er utarbeidet av Respons Analyse på oppdrag fra Organisasjonen mot offentlig diskriminering (OMOD).

For 25 år siden la OMOD frem sin første rapport, hvor det ble konkludert med at «etniske minoriteter ikke hadde lik rettssikkerhet i norske domstoler». 

Onsdag lanserte OMOD oppfølgeren til dette arbeidet i et arrangement på Deichmann i Bjørvika i Oslo. Organisasjonen har fått hjelp av Advokatforeningen til å undersøke advokaters oppfattelse av omfanget av diskriminering i norske domstoler.

– Siden 2000 har det skjedd flere endringer: Norge er blitt et mer mangfoldig, digitalt og globalt samfunn, og domstolene har modernisert seg. Samtidig har også nye former for forskjellsbehandling oppstått. Disse er mer subtile, språklige og kulturelle. Dette var bakgrunnen for at vi har laget en ny undersøkelse som følger opp den forrige, fortalte prosjektleder Kai Andre Sunde fra scenen.

Mener etnisk opprinnelse fortsatt er av betydning

I rapporten har 164 advokater, som blant annet arbeider innenfor strafferett, utlendingsrett, arbeidsrett og barnerett, deltatt i en spørreundersøkelse. I tillegg er det gjennomført dybdeintervjuer.

Hovedfunnene i rapporten viser at flere av utfordringene som ble påpekt i rapporten fra 2000 fortsatt er til stede.

– Fire av ti advokater mener fortsatt at etnisk opprinnelse kan påvirke en sak som er til domstolsbehandling. Tre av ti mener at dommerens opptreden er strengere når en part har minoritetsbakgrunn, og en tredjedel har opplevd at rettens avgjørelse faktisk blir annerledes i slike saker, opplyste Sunde.

Han påpekte samtidig at rapporten også viser en positiv utvikling i holdninger.

– Færre tror at etnisk bakgrunn eller hudfarge direkte påvirker utfallet i en sak. Det viser at bevisstheten har økt.

- Kvaliteten på tolking svekker rettssikkerheten

Sunde pekte på at tolking fortsatt fremstår som et av de største rettssikkerhetsproblemene i Norge, ifølge rapporten. 

Nesten seksti prosent av advokatene som hadde saker med tolk, rapporterte at tolkingens kvalitet har svekket rettssikkerheten.

– Mange forteller om dommere som blir irritert over språkproblemer, eller som ber tolker om å skynde seg, fortalte Sunde.

Et annet funn som vekket bekymring, gjaldt barnevern- og familierettssaker. 

– Nær halvparten av advokatene som arbeider på disse områdene oppgir at foreldrene med minoritetsbakgrunn behandles dårligere enn foreldre med majoritetsbakgrunn, sa Sunde.

– En problematikk advokatene møter på til stadighet

Tingrettsdommer Ina Strømstad, som representerte domstolene i en panelsamtale under lanseringen, mener undersøkelsen gir domstolene nyttig kunnskap om status og læringspunkter.

- Fra vårt perspektiv er det dessuten positivt at tendensen på mange av disse punktene går i riktig retning. Det er bra, kommenterte hun.

Ifølge styremedlem i Yngre forsvarere i Advokatforeningen, Jonathan Leifsson de Lange, er forskjellsbehandling en problematikk advokatene til stadighet møter på. 

– Det er gledelig at den mer åpenlyse diskrimineringen er på vei ned, men diskriminering skjer også i det skjulte. Det gjør vår jobb som advokater mer krevende når vi skal ivareta våre klienters interesser. Vi må være mer årvåkne og kanskje ha større forståelse for hva klientene møter i rettsprosessen.

Hva kan vi gjøre fremover?

På spørsmål fra ordstyrer Philip Rynning Coker om hva som må til for at man om 25 år har kommet lenger på dette området, trakk Strømstad frem viktigheten av å arbeide på flere flater parallelt.

– For det første må vi arbeide med kulturen, og det begynner hos den enkelte. Så er spørsmålet om hva domstolene som system kan gjøre. Her tror jeg vi har mye å gå på når det kommer til for eksempel tolking. Domstolen må også kontinuerlig jobbe med hva man kan gjøre med interne prosesser og bevissthet, og standardisere våre rutiner for å sikre at alle behandles likt.

Dette sa de Lange seg enig i. 

– Dette er en pågående kamp, som vi alle må ta del i. Vi må også ta læring av rapporter som den som er publisert i dag. Hvis jeg skal peke på et konkret læringspunkt fra denne rapporten, er det behovet for gode tolker. I forslaget til nytt statsbudsjett er salærsatsene foreslått kuttet for å spare noen få millioner kroner. Hvis man skal rette en pekefinger etter lanseringen i dag, er det kanskje mot regjeringen og statsbudsjettet i første omgang, sier han.