At Kina leverer råvarene og teknologien som driver det grønne skiftet, gir norske bedrifter store utfordringer, sier Therese Trulsen i Wikborg Rein. Les hennes juridiske tips til selskaper som vurderer å bruke kinesiske leverandører.
Therese Trulsen har en bachelor i mandarin fra Universitetet i Oslo og Universitetet i Beijing, og var tilknyttet Wikborg Reins Shanghai-kontor fra 2017 til 2022. Hun er i dag specialist counsel ved firmaets Oslo-kontor.Foto: Jonas Fosaas
– Kina spiller en avgjørende rolle i det grønne skiftet.
Norske virksomheter er i dag helt avhengige av kinesiske leveranser, både når
det gjelder råvarer til produksjon av batterier, solcellepaneler og grønn
teknologi, men også ferdige produkter og komponenter.
– Dette gjelder særlig kritiske mineraler og sjeldne
jordartsmetaller, forteller Therese Trulsen.
Annonse
På Arendalsuka deltok hun i panelsamtalen «Kina, kritiske
mineraler og Norge i det grønne skiftet», og snakket om Europas avhengighet
til import fra Kina, og hvilke fallgruver og risikomomenter det medfører.
Les hennes seks juridiske tips lenger ned på siden!
Tar opp uavhengighetskampen
97 prosent av EUs magnesium og alle sjeldne jordarter til
permanente magneter kommer i dag fra Kina. Europa utvinner lite selv og er
derfor avhengig av import for grønn omstilling og teknologisk utvikling. Med
råvareforordningen CRMA vil EU sikre større selvforsyning av kritiske mineraler
og metaller, men på kort sikt forblir avhengigheten av Kina stor.
– Både når det gjelder råvarer, slik som kritiske mineraler,
men også større produkter som ferdigbygde vindturbiner, er det ingen andre
leverandører selskapene kan gå til enn Kina. Skal et selskap bygge
vindmøllepark i Europa, kan det ikke få levert nøkkelkomponenter fra europeiske
produsenter innen 2030 – selskapet må gå til kinesiske leverandører, sier
Trulsen.
Denne avhengigheten kommer ikke uten risiko. Trulsen peker
på en rekke nye juridiske og regulatoriske utfordringer som norske bedrifter må
forholde seg løpende til ved forhandlinger med kinesiske selskaper.
– Komponenter fra Kina kan inneholde enheter med
fjernstyringsfunksjoner, mulighet for uønsket ekstern kommunikasjon og spyware.
– I tillegg er kinesiske selskaper lovpålagt å støtte
kinesisk etterretningstjeneste ved behov. De må også lagre data i Kina, noe som
kan by på utfordringer knyttet til personvern, cybersikkerhet og valg av
lovgivning som skal regulere forholdet, sier Trulsen.
Krever grundige risikovurderinger
Bruken av kinesiske leverandører medfører derfor en rekke
regulatoriske implikasjoner.
– For det første er det krevende med hensyn til nasjonal
sikkerhet. Sikkerhetsloven gir norske myndigheter mulighet til å stille
spesifikke krav for å beskytte mot risiko knyttet til nasjonal sikkerhet.
– Det har også en side til digital sikkerhet. Etter
nødvendige risikovurderinger kan kinesiske leverandører utelates dersom de
anses å medføre sikkerhetstrusler. Til slutt må norske virksomheter forholde
seg til rapporteringskrav og aktsomhetsvurderinger, slik som åpenhetsloven, i
sine verdikjeder.
Avgjørende for norske bedrifter er derfor å ha et bevisst
forhold til hvilke juridiske risikoer som finnes ved handel med kinesiske
selskaper, og hvordan risikoelementene i størst mulig grad kan minimeres.
– Det er nødvendig å sikre gode kontraktsvilkår, følge den
rettslige utviklingen regelmessig, samt styrke kompetansen på internasjonale
kontrakter, toll og bærekraft. Da står man bedre rustet, dersom det skulle
komme nye politiske eller regulatoriske endringer som svekker tilgangen på
kritiske ressurser eller innsatsfaktorer fra Kina, sier Trulsen.
6 juridiske tips fra advokat Therese Trulsen til selskaper som vurderer bruk av
kinesiske leverandører
1. Valg av rett kontraktspart
- Det er mange millioner selskaper i Kina, og ikke alle disse selskapene er egnet som samarbeidspartner. Allerede i tidlig fase bør det derfor gjennomføres screening før endelig valg av kontraktspart tas. Slik screening omtales gjerne som «integrity due diligence» for å sjekke selskapet opp mot sanksjonslister, domsavgjørelser i Kina, nyhetsartikler og annet.
- Screeningen bør følges opp gjennom hele kontraktsperioden. Det bør også kontraktsfestes en rett til uanmeldte inspeksjoner hos valgt kontraktspartner.
2. Forskyningskjederisiko
- Risiko for brudd i forsyningskjeden vil ofte kunne by på utfordringer. En slik risiko kan håndteres kontraktuelt, for eksempel ved å kjøpe en produksjonslinje i en eksisterende fabrikk, eller ved høye dagmulkter for forsinkelse.
3. Immaterielle rettigheter
- For å beskytte teknologi og immaterielle rettigheter, bør selskaper ha en tydelig strategi fra start. Slik strategi inkluderer nøye vurdering, som er internt forankret i selskapet, av hvilken informasjon som er kritisk - og søke å ikke dele den med leverandøren.
4. Finansiering
- Finansieringsmekanismer er viktige for å ha ta ned risiko. Her er letter of credit og påkravsgarantier vanlige verktøy som også fungerer i Kina.
5. Kontraktuelle
- Av helt konkrete kontraktstips vil jeg fremheve tre momenter:
Kontrakten bør være tospråklig.
Tvisteløsningsmekanismen bør være voldgift siden det ikke foreligger avtale mellom Norge og Kina om anerkjennelse av hverandres domsavsigelser.
Det er anbefalt at kontrakten stemples av det kinesiske selskapet for å sikre gyldighet etter kinesisk bakgrunnsrett.
6. Kulturell tilpasning
- En siste oppfordring er at innkjøp fra Kina krever kulturell tilpasning. Vær forberedt på tidkrevende prosesser og betydelig ressursbruk både på forberedelse og oppfølging underveis.
Therese Trulsen fotografert i Shanghai. I bakgrunnen ses fra v. Oriental Pearl Tower, Jin Mao Tower, Shanghai World Financial Center og Shanghai Tower.Foto: Privat