- Norge er avhengige av Kina i det grønne skiftet

– Kina spiller en avgjørende rolle i det grønne skiftet. Norske virksomheter er i dag helt avhengige av kinesiske leveranser, både når det gjelder råvarer til produksjon av batterier, solcellepaneler og grønn teknologi, men også ferdige produkter og komponenter.

– Dette gjelder særlig kritiske mineraler og sjeldne jordartsmetaller, forteller Therese Trulsen.

På Arendalsuka deltok hun i panelsamtalen «Kina, kritiske mineraler og Norge i det grønne skiftet», og snakket om Europas avhengighet til import fra Kina, og hvilke fallgruver og risikomomenter det medfører.

Les hennes seks juridiske tips lenger ned på siden!

Tar opp uavhengighetskampen

97 prosent av EUs magnesium og alle sjeldne jordarter til permanente magneter kommer i dag fra Kina. Europa utvinner lite selv og er derfor avhengig av import for grønn omstilling og teknologisk utvikling. Med råvareforordningen CRMA vil EU sikre større selvforsyning av kritiske mineraler og metaller, men på kort sikt forblir avhengigheten av Kina stor.

Les om Therese Trulsens arbeid i Kina 

Fem år i Kina: – Norske næringslivsledere kan være utålmodige og direkte, men det kan tjene mot sin hensikt

– Både når det gjelder råvarer, slik som kritiske mineraler, men også større produkter som ferdigbygde vindturbiner, er det ingen andre leverandører selskapene kan gå til enn Kina. Skal et selskap bygge vindmøllepark i Europa, kan det ikke få levert nøkkelkomponenter fra europeiske produsenter innen 2030 – selskapet må gå til kinesiske leverandører, sier Trulsen.

Denne avhengigheten kommer ikke uten risiko. Trulsen peker på en rekke nye juridiske og regulatoriske utfordringer som norske bedrifter må forholde seg løpende til ved forhandlinger med kinesiske selskaper.

– Komponenter fra Kina kan inneholde enheter med fjernstyringsfunksjoner, mulighet for uønsket ekstern kommunikasjon og spyware.

– I tillegg er kinesiske selskaper lovpålagt å støtte kinesisk etterretningstjeneste ved behov. De må også lagre data i Kina, noe som kan by på utfordringer knyttet til personvern, cybersikkerhet og valg av lovgivning som skal regulere forholdet, sier Trulsen.

Krever grundige risikovurderinger

Bruken av kinesiske leverandører medfører derfor en rekke regulatoriske implikasjoner.

– For det første er det krevende med hensyn til nasjonal sikkerhet. Sikkerhetsloven gir norske myndigheter mulighet til å stille spesifikke krav for å beskytte mot risiko knyttet til nasjonal sikkerhet.

– Det har også en side til digital sikkerhet. Etter nødvendige risikovurderinger kan kinesiske leverandører utelates dersom de anses å medføre sikkerhetstrusler. Til slutt må norske virksomheter forholde seg til rapporteringskrav og aktsomhetsvurderinger, slik som åpenhetsloven, i sine verdikjeder.

Avgjørende for norske bedrifter er derfor å ha et bevisst forhold til hvilke juridiske risikoer som finnes ved handel med kinesiske selskaper, og hvordan risikoelementene i størst mulig grad kan minimeres.

– Det er nødvendig å sikre gode kontraktsvilkår, følge den rettslige utviklingen regelmessig, samt styrke kompetansen på internasjonale kontrakter, toll og bærekraft. Da står man bedre rustet, dersom det skulle komme nye politiske eller regulatoriske endringer som svekker tilgangen på kritiske ressurser eller innsatsfaktorer fra Kina, sier Trulsen.

6 juridiske tips fra advokat Therese Trulsen til selskaper som vurderer bruk av kinesiske leverandører

1. Valg av rett kontraktspart

- Det er mange millioner selskaper i Kina, og ikke alle disse selskapene er egnet som samarbeidspartner. Allerede i tidlig fase bør det derfor gjennomføres screening før endelig valg av kontraktspart tas. Slik screening omtales gjerne som «integrity due diligence» for å sjekke selskapet opp mot sanksjonslister, domsavgjørelser i Kina, nyhetsartikler og annet. 

- Screeningen bør følges opp gjennom hele kontraktsperioden. Det bør også kontraktsfestes en rett til uanmeldte inspeksjoner hos valgt kontraktspartner.

2. Forskyningskjederisiko

- Risiko for brudd i forsyningskjeden vil ofte kunne by på utfordringer. En slik risiko kan håndteres kontraktuelt, for eksempel ved å kjøpe en produksjonslinje i en eksisterende fabrikk, eller ved høye dagmulkter for forsinkelse.

3. Immaterielle rettigheter

- For å beskytte teknologi og immaterielle rettigheter, bør selskaper ha en tydelig strategi fra start. Slik strategi inkluderer nøye vurdering, som er internt forankret i selskapet, av hvilken informasjon som er kritisk - og søke å ikke dele den med leverandøren. 

4. Finansiering

- Finansieringsmekanismer er viktige for å ha ta ned risiko. Her er letter of credit og påkravsgarantier vanlige verktøy som også fungerer i Kina.

5. Kontraktuelle

- Av helt konkrete kontraktstips vil jeg fremheve tre momenter:

• Kontrakten bør være tospråklig.
• Tvisteløsningsmekanismen bør være voldgift siden det ikke foreligger avtale mellom Norge og Kina om anerkjennelse av hverandres domsavsigelser.
• Det er anbefalt at kontrakten stemples av det kinesiske selskapet for å sikre gyldighet etter kinesisk bakgrunnsrett.

6. Kulturell tilpasning

-  En siste oppfordring er at innkjøp fra Kina krever kulturell tilpasning. Vær forberedt på tidkrevende prosesser og betydelig ressursbruk både på forberedelse og oppfølging underveis.