Halvparten av skandinaviske jurister tviler på egne tekniske ferdigheter

– Fra et arbeidsgiverperspektiv synes jeg dette er trist, men ikke overraskende, sier teknologidirektør i Deloitte Advokatfirma, Silje Emilienne Aanderud-Larsen. En fersk rapport viser at unge jurister er like engstelige som de eldre i møte med ny teknologi.

Publisert

En fersk undersøkelse fra Karnov har målt skandinaviske juristers «appetitt på teknologi».

I rapporten «Fremtidens Jurist 2023» legges resultatene frem, og her har 96 prosent av respondentene svart at de anser det som viktig for fremtidens jurister å forstå og anvende nye digitale verktøy.

Faktisk oppgir mer enn tre av fire jurister at teknologi, som for eksempel kunstig intelligens, vil bli den viktigste drivkraften i fremtidens juridiske bransje.

Samtidig er 48 prosent av dem engstelige for at de selv mangler ferdigheter for å få fullt utbytte av nye legal-tech-produkter.

Teknologidirektør i Deloitte Advokatfirma, Silje Emilienne Aanderud-Larsen, er ikke overrasket over at halve bransjen varsler bekymringer.

– Fra et arbeidsgiverperspektiv synes jeg dette er trist, men ikke overraskende. Frykten for at man ikke har den riktige eller tilstrekkelige kunnskapen er ikke en god følelse, og noe jeg mener alle arbeidsgivere og studieinstitusjoner må ta på alvor. Den teknologiske utviklingen går fort og bringer med seg konsekvenser vi ikke har fullstendig overblikk over enda, sier hun.

Nøkkelfunn fra undersøkelsen

  • 96 prosent av skandinaviske jurister mener det er viktig for fremtiden å forstå og være i stand til å bruke nye digitale verktøy.
  • 77 prosent anser teknologi for å være en sentral pådriver for endringer i fremtidens juridiske bransje. I 2022 var det 60 prosent som mente dette. Det har dermed skjedd en økning på 33 prosent bare det siste året. 
  • 71 prosent ser frem til en enda mer digitalisert fremtid i den juridiske bransjen.
  • 48 prosent engster seg for at de ikke har nødvendige ferdigheter for å få fullt utbytte av nye legal-tech-produkter.
  • 48 prosent mener bransjen mangler tiltak for fornyelse.
  • 82 prosent forventer at arbeidsoppgaver og oppdrag vil øke i kompleksitet – blant annet som følge av økt globalisering.
  • 62 prosent mener man selv har deler av ansvaret for å tilegne seg tilstrekkelig digital kompetanse, mens 10 prosent anser dette utelukkende som ens eget ansvar – ikke som et fellesansvar for eksempel sammen med arbeidsgiver eller andre.
  • 74 prosent mener arbeidsgiver har deler av ansvaret for å gi opplæring i nødvendig digital kompetanse, mens 15 prosent mener at dette utelukkende er arbeidsgivers ansvar – ikke et fellesansvar som også hviler på de ansatte.

Kilde: Fremtidens Jurist 2023

Unge like bekymret som eldre

Mer overraskende er det kanskje at også de yngste respondentene i aldersgruppen 23-29 melder om uro knyttet til tanken på å skulle ta i bruk ny teknologi i tiden som kommer.

45 prosent av dem opplever at de mangler riktig kompetanse i møte med nye legal-tech-produkter.

Dette er nøyaktig samme andel som i aldersgruppen 40-49.

Silje Emilienne Aanderud-Larsen er Deloitte Advokatfirmas aller første CTO.

Aanderud-Larsen mener det kan være ulike årsaker til engstelsen hos de unge.

– Jusstudiet har for eksempel sett tilnærmet likt ut siden tidenes morgen, og det er fremdeles slik at teknologifagene er valgfag som anses som spisskompetanse kun for de spesielt interesserte. Jeg undrer meg over at teknologi – som er så sentralt for samfunnsdigitaliseringen både i privat og i offentlig sektor – fremdeles nedprioriteres, sier hun.

Hun mener den digitale oppveksten til en jurist i 20-årene og en jurist i 40-årene ikke nødvendigvis behøver å være så ulik, og særlig hvis man tar utgangspunkt i kompetanse som stikker dypere enn kun til bruken av sosiale medier.

– Jurister i begge disse aldersgruppene har i stor grad brukt Altinn og andre digitale løsninger gjennom hele sitt voksne liv. Vi har hatt Facebook siden 2000-tallet, og de aller fleste er vant til å bruke Word og Teams. Vi bruker jo ikke Tiktok til å svare klientene våre, så akkurat der stiller nok generasjonene ganske likt, mener  Aanderud-Larsen.

– Vanskeligere med kvalitetskontroll for uerfarne

Også digitaliseringsdirektør i Simonsen Vogt Wiig, Peter van Dam, tror det kan ligge flere årsaker bak de unges bekymringer.

Han trekker frem samspillet mellom den tekniske og juridiske forståelsen som en mulig faktor.

– De unge er ofte raske med å sette seg inn i teknologien, men som uerfaren advokatfullmektig kan det for eksempel være utfordrende å forstå hvorvidt et AI-generert svar er riktig eller ikke. En partner med lang juridisk erfaring vil derimot kunne se ganske umiddelbart om en løsning produsert av generativ AI er korrekt.

– Hvis man synes det er vanskelig å kontrollere kvaliteten på den hjelpen man får av tekniske verktøy, er det ikke utenkelig at dette kan bidra til engstelse over egne evner til å bruke disse på en trygg måte, forklarer van Dam.

Digitaliseringsdirektør (CDO) i Simonsen Vogt Wiig, Peter van Dam, er sammen me Advokatforeningen og tidligere Føyen-direktør, Erik Ødegaard, en av initiativtakerne bak TechTorget.

– Må ta ansvar for egen læring

På hvilken måte de tekniske ferdighetene skal læres, og hvem som skal stå for opplæringen, er respondentene i undersøkelsen nokså samstemte om.

Tre av fire jurister mener at lederen eller ledergruppen er delvis ansvarlige for å gi dem den nødvendige tekniske opplæringen.

Samtidig mener femten prosent at ansvaret for de ansattes digitale kompetanse hviler fullt og helt på ledelsens skuldre, og ikke på ledelsen og de ansatte i fellesskap.

Ifølge van Dam er det oppsiktsvekkende at så mange plasserer ansvaret for den digitale opplæringen på arbeidsgiver.

– Arbeidsgiver bør selvsagt kunne tilby kurs der nye teknologiske hjelpemidler forklares og demonstreres, men til syvende og sist vil det være opp til hver enkelt arbeidstaker å sette seg ordentlig inn i det. Firmaet setter premissene, men jobben må du gjøre selv, mener han.

– Øv med ChatGPT

For mange kan det være nyttig å sette av tid til å øve seg på å bruke ChatGPT og andre AI-verktøy, påpeker van Dam.

– Selv om ChatGPT fremdeles er umoden for juridisk bruk, kan den likevel fungere som en øvingsplattform. Prøv deg litt frem for å bli komfortabel med hvordan det virker, og etter hvert vil du se at det setter seg i fingrene.

– Hvis du først har fått noen gode erfaringer med AI-bruk, så vil steget mot å ta i bruk nye verktøy bli enda kortere. Det er lurt å starte egenopplæringen allerede nå, og ikke vente til man blir tvunget, sier van Dam.

Ifølge Aanderud-Larsen er det heller ikke et mål at jurister skal bygge kompetanse på nivå med systemutvikling.

– Jeg har holdt en rekke kurs og foredrag for advokater de siste ti årene, og det skal ikke mange timene til før de forstår selve grunnmuren i digitalisering. Legg på et par timer så har de fått med seg AI og prompting også. Det handler mye om innstilling, og undersøkelsen viser heldigvis at folk ønsker å lære – de vil være med på utviklingen! Det er et fantastisk utgangspunkt, understreker hun.

Fakta om Karnovs undersøkelse:

  • Karnov Group AB initierte rapporten, som er basert på data innhentet av Karnov Group (Danmark), Norstedts Juridik (Sverige) og Lovdata (Norge).
  • Undersøkelsen startet med kvalitative dybdeintervjuer med jurister fra offentlig sektor, privat sektor og advokatfirmaer i Norge, Sverige og Danmark. Tilbakemeldingene herfra utgjorde grunnlaget for et detaljert spørreskjema.
  • Den påfølgende kvantitative spørreundersøkelsen på nett ble sendt til jurister i Norge, Sverige og Danmark. Svarene reflekterer erfaringene og synspunktene til 3213 jurister i heltidsstillinger.
  • Undersøkelsen ble gjennomført i april og mai 2023.

Kilde: Fremtidens Jurist 2023

Powered by Labrador CMS