Foto: Alextype/iStock
Foto: Alextype/iStock

Advokat vil inkludere gjeldstak
i reglene for familiegjenforening

Nå tar stortingsrepresentant Ove Trellevik (H) saken i egne hender.

Published   Updated

- Reglene om familiegjenforening bør suppleres med et tak for usikret gjeld.

Det mener advokat i Haugesund kommune, Gisle Stødle. I Dagens Næringsliv tidligere denne uken hevder han at kostnadene for nettopp familiegjenforening veltes over på kreditorene i flere tilfeller hvor skyldneren får minimert lønnstrekket i gjeldsordningen som følge av forsørgeransvar.

- Reglene stiller i dag ikke krav om at referansepersonen må være gjeldfri. En person kan skylde penger til offentlige og private aktører, som barnebidrag, skatt og forbrukslån, uten hinder for adgangen til å få familiegjenforening, skriver Stødle i en kommentar.

Kreditorene tar kostnaden

For at en utlending skal kunne søke familiegjenforening i Norge er det en rekke vilkår som må oppfylles, deriblant et om at «referansepersonen» i Norge skal ha økonomisk evne til å underholde søkeren. Så lenge «referansepersonen» har en årlig inntekt på minst 260.744 kroner ansees vilkåret som oppfylt.

- Det følger av dekningsloven paragraf 2–7 at en skyldner skal ha tilstrekkelig med midler igjen etter lønnstrekk til det som «med rimelighet trengs til underhold av skyldneren og skyldnerens husstand», skriver Stødle i DN.

Dersom skyldneren får innvilget forsørgeransvar for den familiegjenforente, kan vedkommende kreve å få beholde en større andel av lønnen og dermed minske gjeldstrekket til kreditorene, forklarer Haugesund-advokaten.

- Har skyldner en nettolønn på 22.000 kroner og husleie på 8000 kroner per måned, vil kreditorer med utleggstrekk motta 5342 kroner per måned til dekning av krav før gjenforeningen. Med avsetning for underhold til ektefelle blir dette beløpet redusert til null. I realiteten tar kreditorene kostnadene med familiegjenforeningen ved ikke å få dekning.

Blir forsørger og slipper gjelda

Stødle mener reglene skaper et smutthull, ved at «referansepersonen» bevisst kan slippe å betale gjeld ved å påta seg forsørgeransvar ved familiegjenforening.

- Ordningen fremstår som et økonomisk incentiv for personer med gjeld, da en vil få betydelig mer midler avsatt til underhold ved lønnstrekk. Det er skyldner som disponerer midlene. Barnebidrag og skatt er eksempler på prioriterte krav som ofte vil gå foran andre kreditorer ved utleggstrekk, men som her vil måtte vike.

- Er gjelden til det offentlige, er det samfunnet ved skattebetalerne som tar regningen ved ikke å få dekning. For referansepersonen er situasjonen som før, om økte disponible midler går til ektefellen. Om skyldner velger å nedprioritere ektefellen og beholde midlene til seg selv blir økonomien i realiteten forbedret.

- Mulig uønsket smutthull

Nå har også stortingsrepresentant og Høyres innvandringspolitiske talsperson, Ove Trellevik, engasjert seg. Han har sendt skriftlig spørsmål til justisministeren for å sjekke om påstandene til advokat Stødle er riktig.

- Dersom påstandene stemmer, ber jeg statsråden undersøke om gjeldsregistre eller andre ordninger kan brukes for å sikre at det er økonomisk grunnlag for familiegjenforening slik loven krever, skriver Trellevik i gårsdagens DN.

- Det er også verd å nevne at de økonomiske rammene kan være avgjørende for integreringen av dem som kommer. Dette er i tilfelle et smutthull som er kontraproduktivt på flere måter, siden det både innebærer økte kostnader for samfunnet og hindrer integrering. Innlegget fra Stødle indikerer at det finnes uønskede smutthull. Det er ikke Stortingets intensjon, og bør derfor tettes.