- Menneskerettslige forpliktelser var visst ikke uten betydning likevel

En blind meddommer kunne ikke strykes fra meddommerutvalget på grunn av sin funksjonsnedsettelse. Det følger av en nylig avsagt dom fra Høyesterett.

Dommen klargjør at domstolloven § 70 må tolkes presiserende for å være i tråd med menneskerettslige forpliktelser.

Etter bestemmelsens ordlyd må en meddommer være «personlig egnet» for vervet. 

Lagmannsretten kom i 2014 til at vilkåret ikke var oppfylt for en blind meddommer, fordi vedkommende ikke ville være «egnet til å gjøre tjeneste i en ikke ubetydelig andel av sakene». 

Denne avgjørelsen har senere blitt forstått slik at blinde i praksis ikke er valgbare som meddommere – frem til nå.

 - Viser til CRPD

Høyesterett viser i sin avgjørelse direkte til inkorporeringen av FNs konvensjon om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD). I dommen vises det til EU-domstolens dom i en lignende sak fra Bulgaria, som etter Høyesteretts syn må tillegges stor vekt ved tolkningen av domstolloven § 70, sett i lys av CRPD.

Les også

Blind meddommer vant frem i Høyesterett

Høyesteretts konklusjon er at domstolloven § 70 må tolkes presiserende for å oppfylle proporsjonalitetskravet, slik dette blant annet følger av CRPD artikkel 5 nr. 2 og 3. 

Tidligere rettstilstand kan dermed ikke opprettholdes i sin alminnelighet.

Begrunnelsen er enkel: Norge har påtatt seg bindende menneskerettslige forpliktelser overfor personer med funksjonsnedsettelser. Disse forpliktelsene har, ved motstrid, forrang fremfor annet regelverk.

Den typiske løsningen på dette i norske domstoler er å strekke de internrettslige bestemmelsene langt – nettopp for å slippe å konstatere motstrid. Høyesteretts avgjørelse er således et godt eksempel på denne tradisjonen. 

- Ikke så enkelt som Stortinget har lagt til grunn

Tidligere har vi kritisert Stortinget for å bruke lovverket som pynt. Begrunnelsen var at de inkorporerte CRPD i norsk lov, samtidig som de mente at dette ville få «begrensede rettslige konsekvenser». Blant Stortingets politikere ble det blant annet uttrykt skuffelse over vårt innlegg.

Den første rettslige testen viser at bildet ikke er så enkelt som Stortinget har lagt til grunn. 

For det første fordi menneskerettslige forpliktelser faktisk får direkte rettslig betydning i norsk rett. For det andre fordi overnasjonal rettspraksis – i dette tilfellet fra EU‑domstolen – blir relevante rettskilder ved tolkningen av norsk lovgivning.

Problemstillingen blir neppe mindre i tiden som kommer. Særlig hvis vi samtidig ser en økt rettslig prøving av rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne, både nasjonalt og internasjonalt.

Den blinde meddommeren, og Høyesteretts tolkning av domstolloven, bør derfor være en øyeåpner for Stortinget.

Man kan pynte seg til middag på Slottet. Og man kan vedta lover. Men lover er fortsatt ikke til pynt.