Høyesterett skal avgjøre strid om yrkesskadedekning for lege som ble ufør etter hjemmekontorskade

Det var den 22. februar at Høyesteretts ankeutvalg besluttet å ta statens anke inn til behandling i siste instans.

Den reiser prinsipielle spørsmål om i hvilke tilfeller det vil være riktig å anse skader på hjemmekontoret som yrkesskader etter folketrygdloven.

Legen i denne saken hadde vært på vakt på en psykiatrisk ungdomsseksjon fra fredag til mandag, og hadde jobbet noe hjemmefra i forbindelse med oppfølging av pasientarbeid og telefonhenvendelser. Hun hadde også vært i beredskap for utrykning.

Søndag formiddag hadde hun forberedt seg til et pasientmøte som skulle avholdes senere samme dag, og på vei ut i hagen for en matpause hadde hun snublet og tråkket over så kraftig at hun hadde blitt hentet av ambulanse. 

Fotskaden førte til femti prosent uførhet, men hun fikk avslag fra Nav da hun fremmet krav om godkjenning av yrkesskade.

Legen gikk til sak mot staten ved Arbeids- og velferdsdirektoratet, og etter et nederlag i trygderetten vant hun frem i lagmannsretten.

Nå har staten tatt saken til Høyesterett.

Hvor langt rekker yrkesskadedekningen?

Det sentrale som Høyesterett etter hvert skal vurdere, er om vilkårene i folketrygdloven § 13-6 andre ledd er oppfylt. 

Ifølge bestemmelsen gjelder yrkesskadedekningen for «yrkesskader som oppstår mens arbeidstakeren er i arbeid på arbeidsstedet i arbeidstiden».

Med disse vilkårene trekkes det altså opp en grense for når skader har en slik tilknytning til arbeidet at de er å anse som yrkesskader.

Det er særlig i kjølvannet av pandemien at denne typen juridiske problemstillinger har oppstått. Dette fordi bruken av hjemmekontor utfordrer grensene for hva som skjer i arbeidssammenheng, og hva som skjer i den private sfære.

Grensen mellom jobb og privat

I lagmannsrettens avgjørelse hvor legen fikk medhold, ble det påpekt at det i hjemmekontortilfellene må foretas en samlet vurdering med utgangspunkt i vilkåret «i arbeid».

Retten viste både til høyesterettspraksis og forarbeider som slår fast at vilkåret blant annet omfatter «gjøremål som har tilknytning til det ordinære arbeidet», for eksempel hvilepauser, vanlige trimaktiviteter og lunsjpauser på arbeidsstedet. 

Samtidig avgrenses det mot skader under aktiviteter som arbeidstakeren utfører «hovedsakelig i egen interesse».

Dermed er det ikke uten videre klart om matpausen i hagen har en såpass nærhet til legens arbeid at hun omfattes av yrkesskadedekningen.

Flertallet og mindretallet enige om grensetilfelle

For legens tilfelle, delte lagmannsretten seg i et flertall og et mindretall ved den konkrete vurderingen av «i arbeid»-vilkåret.

Flertallet la avgjørende vekt på det som særpreger legens stilling, vaktordningen hun var en del av og hennes faktisk utførte og planlagte arbeid den aktuelle søndagen.

«Matpausen da ulykken inntraff, fremstår som en naturlig del av As arbeidsdag. En normal spisepause som dette har nærhet til arbeidet, og er mindre naturlig å anse som et privat gjøremål», skrev flertallet, som konkluderte med at vilkåret var oppfylt.

Det var derimot enighet mellom flertallet og mindretallet om at det var tale om et grensetilfelle. 

Mindretallet, som kom til at hendelsen ikke var yrkesskadedekket, mente blant annet at arbeidsøkten forut for spisepausen - som hadde vart i litt over en time - var for kort til at legen kunne anses for fremdeles å være «i arbeid» under en slik pause. 

– Kan få vidtrekkende konsekvenser

Legens advokat, Einar Lohne i Langseth Advokatfirma, er skuffet over at saken ikke fikk sitt punktum satt i lagmannsretten.

– Vi synes dommen er god, og hadde håpet at den skulle bli stående, sier han.

Han er likevel spent på hvordan saken vil bli behandlet når den etter hvert kommer opp for Høyesterett.

– Høyesterett har ikke behandlet en lignende sak tidligere, og har heller ikke belyst hvor langt «i arbeid»-begrepet faktisk strekker seg, sier Lohne.

Han mener folk generelt ikke er klar over rekkevidden av yrkesskadedekningen.

– De fleste tror de er mye bedre dekket på hjemmekontoret enn det som er realiteten. Man har ikke automatisk yrkesskadedekning når man jobber hjemmefra.

Nå håper han at prinsippene som ble ført av lagmannsrettens flertall blir stående i Høyesterett.

– Avgjørelsen kan potensielt få vidtrekkende konsekvenser, og den vil utvilsomt få stor betydning for alle som jobber hjemme, understreker han.