Sosial distansering og barns rettigheter: Jehovas vitner-saken til Høyesterett

Utgjør Jehovas vitners praksis med sosial distansering overfor medlemmer som melder seg ut eller ekskluderes, en krenkelse av retten til fri utmelding fra et trossamfunn? Innebærer praksisen samtidig et brudd på barns rettigheter gjennom psykisk vold eller negativ sosial kontroll?

Disse spørsmålene skal Høyesterett ta stilling til, etter at ankeutvalget nå har besluttet at saken skal behandles i landets øverste domstol.

Staten avslo støtte og registrering

Bakgrunnen for saken var at staten i årene 2021 til 2024 avslo Jehovas vitners søknad om statstilskudd, og nektet i tillegg registrering av trossamfunnet. 

Jehovas vitner gikk til sak mot staten, og anførte at vilkårene for å nekte statstilskudd og registrering ikke er oppfylt. Etter deres syn hadde staten lagt til grunn en uriktig forståelse av den religiøse praksisen.

Staten på sin side, begrunnet nektelsen med at Jehovas vitner alvorlig krenker andres rettigheter og friheter, i strid med trossamfunnsloven. Etter statens syn hindrer trossamfunnet retten til fri utmelding, og utsetter døpte barn for psykisk vold og negativ sosial kontroll.

Det ble videre anført at dette er virkninger av en religiøst motivert praksis, hvor ingen i menighetene skal ha kontakt med tidligere medlemmer som enten er ekskludert eller selv har valgt å trekke seg. 

«Etter statens syn krenkes barns rettigheter også ved en annen praksis som gjelder for udøpte mindreårige som har status som forkynnere. Dersom de begår en alvorlig synd, kan de som udøpte ikke bli utstøtt, men de risikerer utestengning og sosial isolasjon fra fellesskapet i menigheten – fordi ordningen er at man skal være forsiktige med å omgås barnet», følger det av Borgartings oppsummering i dommen.

Tingretten: Staten har valgt en rimelig løsning

Dette synet vant frem i Oslo tingrett, som konkluderte med at staten hadde tilstrekkelig grunnlag for å nekte tilskudd og registrering, og at Jehovas vitner krenker barns rettigheter. Dette gjaldt særlig deres rett til fri utmelding.

«Eksklusjonspraksisen innebærer at barns rett til fri utmelding krenkes. Dette er en ukrenkelig del av religionsfriheten som staten skal anstrenge seg for å beskytte. Å nekte tilskudd og registrering er en reaksjon som ivaretar de legitime formålene med vedtakene».

«For å sikre demokratisk oppslutning om registrerings- og statstilskuddsordningen er det viktig at retten til fri utmelding er en realitet i trossamfunnene som gis registrering og tilskudd. Staten har i en krevende sak valgt en løsning som alt i at er balansert og rimelig», følger det av tingrettens avgjørelse.

Lagmannsretten: Ugyldige vedtak fra staten

Etter Borgarting lagmannsretts syn, kunne det imidlertid ikke sannsynliggjøres at Jehovas vitners praksis utgjør en krenkelse av medlemmers rett til fri utmelding av et trossamfunn.

Retten mente det heller ikke var sannsynliggjort at Jehovas vitners praksis med sosial distansering overfor mindreårige døpte medlemmer eller praksisen overfor mindreårige udøpte forkynnere som begår normbrudd, utgjør psykisk vold eller negativ sosial kontroll rettet mot barn på en måte som krenker barns rettigheter.

I motsetning til tingretten kom derfor lagmannsretten til at vedtakene var ugyldige, og at vilkårene for nektelse etter trossamfunnsloven § 6 jf. § 4 ikke var oppfylt.

Sosial distansering ikke brudd på loven

Avgjørende for spørsmålet om vedtakene om avslag var gyldige, var om trossamfunnet, eller personer som opptrer på dets vegne, har handlet eller oppfordret til å handle på en slik måte som er beskrevet i trossamfunnsloven § 6 første ledd. 

LES OGSÅ:

Jehovas vitner vant mot staten i Borgarting lagmannsrett

I § 6 heter det at «dersom et tros- eller livssynssamfunn, eller enkeltpersoner som opptrer på vegne av samfunnet, utøver vold eller tvang, fremsetter trusler, krenker barns rettigheter, bryter lovbestemte diskrimineringsforbud eller på andre måter alvorlig krenker andres rettigheter og friheter, kan samfunnet nektes tilskudd eller tilskudd kan avkortes».

Lagmannsretten mente at det ikke var tvilsomt at praksisen med sosial distansering kan knyttes til Jehovas vitner som trossamfunn. Likevel mente retten at denne praksisen ikke var i strid med medlemmenes rett til utmelding eller innebar en krenkelse av barns rettigheter. 

Konsekvensene følger av trossamfunnets egne regler

Lagmannsretten var enig med staten i at konsekvensen ved utmeldelse kan oppleves så negative at enkelte medlemmer av den grunn velger ikke å melde seg ut.

Likevel mente dommerne at konsekvensene ikke var tilstrekkelig alvorlige til å utgjøre en krenkelse av retten til fri utmeldelse etter EMK artikkel 9. 

Det ble blant annet lagt vekt på at de sosiale konsekvensene av utmeldelse fremgår av trossamfunnets reglement, slik at det ikke kommer overraskende på de som melder seg ut.

Ikke større psykiske utfordringer enn andre

Lagmannsretten konkluderte med at det ikke var tilstrekkelig sannsynliggjort om, og i hvilken grad, mindreårige døpte medlemmer av Jehovas vitner faktisk opplever press mot å begå normbrudd eller melde seg ut, av frykt for eksklusjon og tap av relasjoner til familie og venner i trossamfunnet.

Selv om det ble lagt til grunn at å være underlagt sosial kontroll i lengre tid må antas for mange å kunne medføre psykiske belastninger, mente retten at det ikke var sannsynliggjort at døpte mindreårige som vokser opp i Jehovas vitner generelt har større psykiske utfordringer enn andre i befolkningen.

Lagmannsretten konkluderte slik:

«Lagmannsretten er etter dette kommet til at det ikke er sannsynliggjort at Jehovas vitners praksis innebærer en tilstrekkelig omfattende negativ sosial kontroll rettet mot barn til at praksisen kan anses å «krenke barns rettigheter». 

Ved denne vurderingen har lagmannsretten særlig lagt vekt på barnets og foreldrenes religionsfrihet, og at staten ikke har påvist at døpte mindreårige – som en konsekvens av praksisen om sosial distansering - opplever et sterkt press om å ikke begå normbrudd eller ikke melde seg ut, på en måte som utgjør negativ sosial kontroll rettet mot barn»