Ble angrepet i arresten

Advokat Marte Svarstad Brodtkorb har gått med voldsalarm, blitt utsatt for vold og forfølgning – og ble nylig angrepet i arresten i Oslo. Men advokater må ikke bli redde, og forvente vold, advarer hun.

Én av ti norske arbeidstakere utsettes for vold, trusler eller seksuell trakassering på jobb, ifølge SSBs arbeidsmiljøundersøkelse i fjor – og kvinner er oftere målskive enn menn. Hvordan gjenspeiler dette seg i advokatyrket?

Internasjonal forskning viser at det i hovedsak er strafferettsadvokater og advokater som håndterer barne- og familiesaker som er mest utsatt for vold og trusler. Her hjemme finnes det få ferske tall som kan bekrefte eller avkrefte om det samme gjelder i Norge.

Advokatbladet har snakket med advokater som er blitt utsatt for alt fra grove kommentarer i sosiale medier til trusler og vold.

Frådet av sinne

Marte Svarstad Brodtkorb, tidligere leder av Oslo krets, gikk med voldsalarm i en lang periode på grunn av sin befatning med den mye omtalte Skah-saken. Den norsk-marokkanske OL-mesteren Khalid Skah truet både Brodtkorb og norsk ambassadepersonell etter at hans to barn ble smuglet fra Marokko til Norge i 2009, og ble senere tiltalt for trusler og vold.

Brodtkorb representerte moren i barnefordelingssaken.

I år, en helt vanlig mandag i starten av februar, ble Brodtkorb angrepet av en aggressiv klient under et møte i arresten. Uten forvarsel løftet han fasttelefonen fra bordet og kastet den hardt mot henne, to ganger. Samtidig rev han også i stykker sakens dokumenter.

Det ble noen nervepirrende minutter for Brodtkorb, som satt alene med den ukontrollerte mannen i arresten.

– Han var så sint at det frådet av munnen hans. Jeg prøvde å utløse alarmen i arresten, men fikk det ikke til. Til slutt løftet jeg opp telefonen og for ikke å eskalere situasjonen, prøvde jeg å gi noen subtile hint til betjentene om at de måtte komme fort, men de plukket det ikke opp. Da jeg ringte for andre gang, kom de med en gang. Det var to som håndterte klienten, og to som håndterte meg, og de var veldig flinke og profesjonelle når de først kom.

Først i ettertid fikk Brodtkorb vite at politiet hadde ønsket å få klienten fremstilt for lege for å avklare om han var i stand til å møte for retten. Dette hadde advokaten ikke fått beskjed om.

– Med andre ord kjente de til situasjonen på forhånd. Jeg burde ha fått en eller annen form for varsel. Politijuristen som hadde saken var nok fersk, og hadde sikkert ikke tenkt tanken en gang, men hun skulle likevel ha informert meg, sier hun.

Få tall

I 2011 publiserte Advokatforeningen i samarbeid med Juristforbundet en undersøkelse om omfanget av vold og trusler mot jurister. Over halvparten av respondentene oppga at de hadde opplevd en eller annen form for trussel fremsatt på jobb. Men bare i underkant av én prosent hadde opplevd svært grove trusler eller konkrete, fysiske angrep.

Siden den gang har det ikke kommet flere norske tall om bransjen, men i utlandet ser det annerledes ut.

Stort omfang

En kanadisk studie fra 2005 konkluderte med at nesten seksti prosent av advokatene i undersøkelsen hadde blitt utsatt for vold eller trusler. 43 prosent av disse svarte også at de valgte å holde politiet utenfor.

Amerikanske studier gjort mellom 2001 og 2012 viser at opp mot 47 prosent av alle registrerte advokater i USA hadde blitt utsatt for vold eller trusler, slik som såkalt «stalking», telefonoppringninger, e-poster, SMS, uthenging på nett, verbale trusler, vold, drapsforsøk og faktiske drap.

Studiene konkluderer med at det er strafferettsadvokater og barne- og familieadvokater som er mest utsatt, men at trusler og vold forekommer innenfor de fleste juridiske områder.

I fjor høst publiserte The Law Society of Scotland en undersøkelse som viste at en tredjedel av advokatene der har blitt utsatt for truende oppførsel, og 25 prosent hadde blitt utsatt for truende kommunikasjon.

Rutinebehov

For Marte Svarstad Brodtkorb var det første gang hun opplevde å bli angrepet av en klient i løpet av sine tjue år som advokat. Men aggressive klienter har hun hatt mange av.

– Vi håndterer folk i krise, og det er vi også vant med. Selv om det kanskje ikke er så mange som faktisk har blitt utsatt for eksempelvis vold, så tror jeg veldig mange strafferettsadvokater har vært i en nesten-situasjon, sier hun,

Brodtkorb forteller at hun både ble skjelven og litt blå etter hendelsen i arresten, men at hun har det fint nå. Hun har ikke anmeldt hendelsen, men skulle ønske at hun hadde blitt informert om klientens tilstand, før hun satt i møte alene med ham.

– Innenfor psykiatrien, sier for eksempel reglementet at det ikke skal være mindre enn fire personer som går inn til en psykotisk pasient. Politiet jobber heller aldri en til en, de er alltid to. I tillegg er de opptrent til å håndtere truende situasjoner, og har hjemmel til å bruke makt. Vi har ingenting. Selv om det bare har skjedd en gang på tjue år for min del og det gikk bra, så skal vi ikke utsettes for risiko, slår hun fast.

– Må tåle en støyt

Brodtkorb mener spesielt strafferettsadvokater, samt barne- og familieadvokater, bør utruste seg med et slags krenkelsesskjold.

– Jeg skjønner hvis den som skal fremstilles og som kanskje er abstinent, sier «faens fitte» eller «kjerring». Jeg blir ikke krenket av det, og jeg har smilt litt i skjegget av politiet som anmelder åpenbart overberusete folk som slenger med leppa. Jeg mener at man får tåle såpass når man har yrker som oss, avhengig av situasjonen, selvsagt, sier hun.

En kollega av Brodtkorb har blitt truet med barberblader, mens en annen kollega ble innelåst i arresten på politihuset med en psykotisk klient.

– Det er mange i foreldretvistsaker som personifiserer motpartens advokat, og da får man fort en rolle som egentlig ikke tilhører oss. Det er ikke alle som alltid evner å skille sak og person. Jeg vil ikke være redd, og nå er jeg ferdig med det som skjedde, sier hun.

Forhåndsdømming

Selv har ikke Brodtkorb laget noen egne forholdsregler for hvordan hun skal håndtere trussel- eller angrepssituasjoner.

– Man må tåle litt og man kan ikke være en pyse. Når du forholder deg til mennesker i krise, må du tåle mer av dem enn du gjør av mennesker ellers. Hvor grensen går for hva man skal finne seg i, er vanskelig å sette. Det er veldig subjektivt, og det finnes ikke noe fasitsvar.

– Hvem er den typisk truende klienten?

– Ofte en som ikke kan språket, som gjerne ikke klarer å henge med på hva som skjer, samtidig som de kanskje har en diagnose. Jeg tipper at han som angrep meg var i en eller annen form for psykose, uten at jeg vet det sikkert. Da kan man gjøre mye rart. Det er ikke de tøffeste guttene på gata som truer, det er heller de som er psykisk syke, sier Brodtkorb.

– Spesielt hvis de blir plassert i isolasjon. Isolasjon har en enorm innvirkning på folk. Alle må sette seg inn i det, legger hun til.

Hvorvidt advokater på en eller annen måte bør skoleres i å håndtere en trusselsituasjon, er ikke Brodtkorb helt sikker på.

– Legger man for mye opp til at advokater må beskytte seg mot trusler og trakassering, kan det også føre til en økt grad av forhåndsdømming. Det er jo ikke sånn at alle klienter er potensielle angripere, og det blir feil om vi skal gå rundt å forvente det. Å lære hvordan man håndterer mennesker i krise er derimot veldig nyttig.

– Jeg mener heller at påtalemyndigheten må være oppmerksomme på at vi advokater ofte sitter innelåst med truende mennesker alene. Og så må alle advokater som besøker arresten forsikre seg om hvordan alarmen fungerer.