Må betale over 1,4 millioner i sakskostnader etter bevisnekt i tre instanser
Elmatica tapte i Høyesterett i en tvist om bevisinnsyn og forretningshemmeligheter. Saken ble kostbar for selskapet etter at Høyesterett innhentet en rådgivende uttalelse fra EFTA-domstolen.
Høyesterett har forkastet anken fra Elmatica AS i en tvist om bevisinnsyn i en sak som dreier seg om påstått brudd på forretningshemmeligheter.
Elmatica er forhandler av mønsterkort, som brukes til å binde sammen elektroniske komponenter og er sentrale i moderne elektronikk. Etter at 18 ansatte sluttet i Elmatica og begynte hos den nyetablerte konkurrenten Confidee AS, gikk selskapet til søksmål mot Confidee og deres tidligere anskaffelsessjef.
Annonse
Elmatica krever erstatning for økonomisk tap, og mener etableringen av Confidee utgjør brudd på lojalitetsplikten, god forretningsskikk og forretningshemmelighetsloven.
Saken som kom opp for Høyesterett gjaldt Elmaticas krav om innsyn i en usladdet versjon av Confidees søknad til SkatteFUNN-ordningen. Ifølge Elmatica kan dokumentet kaste lys over om deres egne forretningshemmeligheter er gjenbrukt i utviklingen av Confidees IT-plattform. Confidee har motsatt seg dette, med henvisning til at søknaden inneholder egne forretningshemmeligheter.
Sakens dommere
Førstvoterende dommer Wenche Elizabeth Arntzen
Justitiarius Toril Marie Øie
Dommer Borgar Høgetveit Berg
Dommer Are Stenvik
Dommer Eyvin Sivertsen
Hovedsaken for Oslo tingrett har vært midlertidig stanset som følge av uenighet om bevistilgang.
Innhentet rådgivende uttalelse fra EFTA
Tingretten avslo Elmaticas krav om innsyn, og lagmannsretten forkastet anken. Som ny anførsel for Høyesterett gjorde Elmatica gjeldende at EØS-retten krever at domstolen innhenter og gjennomgår omtvistede dokumenter med forretningshemmeligheter før det tas stilling til om bevis skal fremlegges etter tvisteloven § 22-10.
Som følge av dette besluttet saksforberedende dommer å anmode EFTA-domstolen om en rådgivende uttalelse.
Uttalelsen slår fast at det ikke eksisterer noen plikt til å innhente og gjennomgå slike dokumenter før avgjørelse om bevisfremleggelse tas. Det er tilstrekkelig at nasjonale domstoler har en skjønnsmessig adgang til dette, dersom det anses nødvendig for en forsvarlig vurdering.
Bevisplikt og bevisfritak
Etter tvisteloven § 21-5 plikter enhver å gi forklaring og legge frem bevis, med visse unntak. Ett av disse er bevisfritak for forretningshemmeligheter, regulert i § 22-10. Bestemmelsen åpner likevel for at retten kan pålegge fremleggelse når det anses påkrevd etter en konkret interesseavveining.
Sakens parter
Elmatica AS ved advokat Rajvinder Singh Bains – til prøve. Rettslig medhjelper:
advokat Ketil Reidar Sellæg Ramberg
mot
Confidee AS og tidligere ansatt ved advokat Hallvard Gilje Aarseth
Høyesterett understreker at vurderingen skal balansere hensynet til sakens opplysning og behovet for hemmelighold.
«Ved vurderingen av om bevistilgang er påkrevd, skal det foretas en avveining mellom behovet for hemmelighold og hensynet til sakens opplysning. I denne avveiningen vil det være av betydning hvor sentralt det som kreves fremlagt, må antas å være som bevis i saken», skriver førstvoterende Artnzen.
Retten påpeker videre at spørsmålet om retten skal innhente dokumentet, beror på et skjønn som må utøves i lys av de overordnede formålene med rettergangen etter tvisteloven § 1-1.
Betydningen av EØS- og menneskerettigheter
I tillegg til å være et selvstendig rettsgrunnlag, er EMK en viktig kilde for å fastslå rekkevidden av de grunnleggende rettighetene som inngår i EØS-rettens generelle prinsipper. Dette ble også fremhevet i EFTA-domstolens rådgivende uttalelse.
Et sentralt spørsmål var derfor om retten til rettferdig rettergang etter EMK artikkel 6 likevel krever at avveiningen etter § 22-10 må tilgodese den part som krever tilgang til bevis i større grad. Høyesterett svarer nei.
Retten viser til at praksis fra EMD ikke gir grunnlag for å kreve at innsyn bare kan nektes dersom det er «strictly necessary». Det er heller ikke slik at retten må favorisere den parten som ønsker innsyn.
«EMK artikkel 6 med tilhørende EMD-praksis gir etter dette ikke grunnlag for å oppstille et krav om at det å nekte tilgang til bevis som kan inneholde forretningshemmeligheter, må være «strictly necessary» eller på annen måte favorisere den part som krever bevistilgang i en sivil sak som berører likeverdige rettigheter», skriver førstvoterende.
Rettergangen som helhet må vurderes
I sin oppsummering slår Høyesterett fast at det må foretas en balansert avveining av hensynet til sakens opplysning på den ene siden og behovet for hemmelighold på den andre siden.
«Rettergangen skal bedømmes i sin helhet, der inngrep i retten til kontradiksjon og partslikhetssprinsippet – «equality-of-arms» – må være tilstrekkelig kompensert – «counterbalanced» – av andre rettssikkerhetsgarantier. Bevistilgangen må ikke begrenses på en måte som griper inn i selve kjernen av retten til en rettferdig rettergang. Innenfor disse rammene er det opp til de nasjonale rettssystemene å fastsette regler for bevistilgang».
Høyesterett kom til at rettferdigheten i rettergangen var tilstrekkelig ivaretatt, selv om Elmatica ble nektet innsyn i det usladdede dokumentet. Anken ble derfor forkastet.
Kraftig sakskostnadsbelastning
Elmatica dømmes til å betale over 1,4 millioner kroner i sakskostnader til Confidee og den tidligere ansatte. Seksti prosent av disse utgiftene er knyttet til behandlingen i EFTA-domstolen.
