For fire år siden takket Berit Reiss-Andersen nei til å være leder i Advokatforeningen. I år sa hun ja med ett smil. Hva skjedde?
"Jeg føler nå at jeg i mange år har brukt mye tid på verv både i og utenfor Advokatforeningen. Det er veldig krevende å være foreningens leder, og det skyldes ikke minst mediene. De krever stor tilgjengelighet til vår leder, og jeg er på et punkt i livet der jeg ikke har lyst til å være tilgjengelig til enhver tid på grunn av tidkrevende verv", sa Berit Reiss-Andersen til Advokatbladet for drøye fire år siden, da hun gikk av som nestleder for foreningen. Mediene har neppe forandret seg siden da, så hva har skjedd?
- Jeg har alltid hatt lopper i blodet. Men, det har gått fire år, og nå har jeg endelig tatt en beslutning om å satse på å være advokat. Jeg har til og med ansatt en fullmektig, noe jeg har kviet meg for tidligere. Ville ikke binde meg for sterkt til advokatmasten. Men, å være advokat har vært den røde tråden i livet mitt. Etter hvert som tiden har gått, har den rollen fått et sterkere og sterkere feste i meg, sier Reiss-Andersen.
Tilfeldighetene har rådet
Veien til jussen var ikke et opplagt valg for offisersdatteren fra Nesodden. Ikke hadde hun jurister i familien, ikke likte hun å studere juss og midt i studiet ble hun mor. Like vinglete må man si hun har vært etter jussen. Hun har jobbet i departement, politiet, og UDI. I 1996 ble hun statssekretær og meldte seg inn i Arbeiderpartiet. - I den rekkefølgen. Senere skrev hun to bøker sammen med Anne Holst. Mellom slagene rakk hun å bli fast forsvarer for alle de tre rettsinstansene i hovedstadsområdet og en medieyndling i Akersgata.
- Noen journalister kjenner jeg jo, men jeg mener det blir veldig feil om man velger seg et organ man dyrker. For hver sak må man vurdere hvilken presse som jobber med saken. Man kan ikke gå andre steder og melde seg på saken. Egentlig har jeg i liten grad oppsøkt media eller følt en forpliktelse til å svare. Det må jeg gjøre nå, sier Reiss-Andersen.
- Jeg ser for meg at du vil føre en løsere medieprofil enn Anders Ryssdal. Får vi se deg i Nytt på Nytt?
- Da ville jeg nok følt meg ganske "lost". Er lite flink til å være morsom eller til å le på kommando. Jeg ville nok heller stilt opp på noe som var litt mer min banehalvdel. Som et kokkeprogram, sier Reiss-Andersen.
Lekkerbisken for sladderpressen?
Foreningens nye leder tar seg ikke veldig høytidelig. Hun elsker å brette ut pinlige historier, gjerne med seg selv i hovedrollen. Samtidig er hun bemerkelsesverdig lukket når det gjelder havarerte ekteskap og privatlivets tapte slag. Så privat som man da kan være når detaljene ligger ute på Wikipedia, og det første bildet som ble trykket av den nye lederen havnet i Se og Hør sammen med Eldens nye samboer. Har sladderpressen grunn til å glede seg over lederskiftet? Reiss-Andersen er jo blant annet kjent for ikke å legge seg når det er noe gøy på gang.
- Hehe, ja jeg har merket meg redaktørens bekymring over at vi nå har fått to kvinner i ledelsen der begge har lakenskrekk. Men, det må da være en fordel at lederen er en stayer som har full kontroll over alt som skjer. Jeg vil jo ikke at det skal skje noe etter at jeg har lagt meg... Dessuten har jeg heller ingen soloppgangskrekk, og jeg står gjerne tidlig opp, ler Reiss-Andersen.
Forretningsadvokatene må ta ansvar
Det er en gruppe som vil merke at vi har fått en forsvarer som leder, og det er forretningsadvokatene hun vil argumentere inn i foreningen.
- Jeg er bekymret over at det er for få forretningsadvokater i medlemsmassen. Dette undergraver vår egen stilling. Forretningsadvokatene må inn fra sidelinjen, og må ikke de facto degradere seg til konsulenter. Det er advokatforeningen som skal definere god advokatskikk. Setter man det bort til staten, fører det til at det svekker uavhengigheten. Enkeltadvokater greier ikke å befeste uavhengigheten. Derfor må man ha en forening som representerer alle advokatene.
I mange land er det obligatorisk med medlemskap. Vi har en deal med samfunnet der vi blir vist tillit. Vi slipper inn i fengslene og vi får lese taushetsbelagte dokumenter. Dette fordrer at vi underlegger oss et etisk system. Er man ikke medlem av foreningen, løper man unna ansvaret. Det mener jeg er uetisk. Forretningsadvokatene klager ofte over at foreningen ikke er til for dem. Da må de komme til meg og fortelle hva det er vi skal gjøre for å bli relevante for dem. Tausheten og det manglende engasjementet er imidlertid vanskelig å forholde seg til. Skal forretningsadvokatene møte omdømmeproblemet må de vise at de er interessert i noe annet enn inntjening. Det tror jeg de er, men da må de vise at de også er en aktør i rettslivet, hamrer Reiss-Andersen.
Bruk EMK!
Berit vil gjerne at foreningen skal bidra til å synliggjøre svakheter i rettssamfunnet og bruke menneskerettighetene og rettssikkerheten som argumenter. Disse sakene kommer opp i stadig nye varianter, men handler grunnleggende om det samme, mener hun.
- Det er viktig at man erkjenner at menneskerettighetene ikke er noe opphøyet som ligger på øverste hylle og kan tas frem til festbruk. Menneskerettighetene regulerer vilkårene for menneskenes rettigheter i mange livsforhold. Derfor må de brukes som enhver annen rettskilde, sier Reiss-Andersen.
Alle er for menneskerettigheter og rettssikkerhet, så vi utfordrer lederen til å komme med noe mer konkrete saker hun vil jobbe for i de neste fire årene. De sitter litt lengre inne, for hun vil ikke komme med noen "programerklæring", men noe konkret får vi ut av henne.
- Silingspraksisen i lagmannsrettene er nå alt for streng. Med unntak av 6-årssakene er det få saker som slipper inn, også alvorlige saker der det står mye på spill. Dette er et innhugg i adgangen til toinstansprøvingen som er bekymringsfullt. Jeg er dessuten redd for at advokatenes anseelse er for sterkt nedadgående. Det er ikke bare medias skyld, men også vår egen skyld.
En annen konkret sak jeg vil jobbe med er et utvidet rettshjelpstilbud. Jeg er enig med justisministeren i at det ikke hjelper å ha rett, så lenge man ikke får rett. Om man er utelukket fra rettssystemet fordi man ikke har råd til å bruke det, og så går glipp av rettigheter, er det et alvorlig rettssikkerhetsproblem, sier Reiss-Andersen.
Vil trappe ned
Anders Ryssdal jobbet for fullt samtidig som han var Advokatforeningens leder. Vil Berit Reiss-Andersen ta det samme dobbeltgrepet, eller vil vi se mindre av henne i retten?
- Frem til jul må jeg være like mye i retten som før, for de sakene er berammet. Til høsten tar jeg til med en fire-månederssak. Senere må jeg trappe ned og finne en balanse. Jeg er innstilt på at det blir enda mer jobb enn det jeg er vant til, men jeg har ikke tenkt å ta livet av meg. Selv så håper jeg på å få til et samarbeide med domstolen slik at jeg kan få noen rettsfrie dager i lange saker, og gyldig forfall for å ta viktige oppgaver for Advokatforeningen.
- Vi vil med andre ord fremdeles se deg i de store sakene?
- Jeg liker variasjonen i advokatyrket, å kunne ta både de store og de små sakene. Det hjelper veldig å ha en ansatt fullmektig. Da blir jeg mer fleksibel. De store sakene har jo en nedside med at de har mange tiltalte og det skjer mye i retten som ikke har noe direkte å gjøre med din klient, men der du likevel må følge med. Det er jo heller ikke slik at det nødvendigvis er de store sakene som har de mest interessante problemstillingene. Jeg kan virkelig få tenning på et godt prosesspørsmål. Gøy er det også å hale i land et motbevis slik at retten ser annerledes på saken etterpå. Uansett er det alltid slik i de sakene man har at det er noe der som er annerledes enn det man først trodde, sier Reiss-Andersen.
- Hvordan vil advokatene merke at de har fått en forsvarer som leder?
- De vil merke at jeg kan livet i rettssalen godt, og at jeg kjenner arbeidsvilkårene til de prosederende advokatene. Nå har jeg vært i kontakt med mange varianter av advokatyrket, og håper alle vil føle at jeg er deres leder. Nettopp mangfoldet i advokatyrket er jo det jeg skal representere.
- Du får vel flere hatter nå, siden du er med i styret i Forsvarergruppen og delegat til CCBE?
- Nei, jeg trer ut av Forsvarergruppen og CCBE nå når jeg blir leder. Det syntes Forsvarergruppen var helt greit. CCBE har bedt meg om å fortsette i undergruppen Criminal Law. Det har jeg sagt ja til - i en prøveperiode for å se om ledervervet og jobben i undergruppen kan kombineres. Dessuten er det jo plass til Advokatforeningens leder på møtene i CCBE. De vil jeg prioritere, for det er viktig å ha en oversikt over de problemene som er felles europeiske, og de problemene som ikke er det. Jeg vil se på CCBE-arbeidet som en inspirasjon i de sakene som vi selv vil ta opp her i Norge, sier Reiss-Andersen.
- Dessuten kan det vel være smart for karrieren fremover?
- Karriereplanlegging ligger så langt fra min holdning til livet at spørsmålet faller på sin egen urimelighet, ler Reiss-Andersen - landets første kvinnelige faste forsvarer for Høyesterett - som mener at det er skjebnen som har ført henne dit hun har vært, enten det har vært som statssekretær, kriminalforfatter eller leder av Advokatforeningen.
- Jeg har sagt ja til noe, og nei til andre ting, alt etter hvordan omstendighetene forøvrig har vært. Så ser jeg meg lite tilbake, og jeg ser lite fremover, avslutter Reiss-Andersen sitt andre profilintervju i Advokatbladet.
