Ber om mer likebehandling og bruk av personlighetstester ved dommerutnevnelser
En ny rapport anbefaler at Innstillingsrådet for dommere legger mer vekt på karakterer, yrkeserfaring, og tidligere resultater for å sikre at rett kandidat blir utnevnt til dommere.
Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) har på oppdrag av Domstol-kommisjonen foretatt en evaluering av Innstillingsrådet for dommere. Formålet har vært å vurdere i hvilken grad rådet fungerer godt, samt å vurdere forslag til forbedringer.
DFØ opplyser i den 47 sider lange rapporten at de mener Innstillingsrådet for dommere i hovedsak fungerer godt. De vektlegger at råd og sekretariat gjør et grundig arbeid med innstillingene, at saksbehandlingen holder god framdrift, og at råd og sekretariat er opptatt av å søke kontinuerlige forbedringer.
Annonse
Samtidig ser de også flere forbedringsområder knyttet til rekruttering, ressursdisponering, og organisering.
- Dropp speed-dater
Innstillingsrådet for dommere
Dommere i Høyesterett, lagmannsrettene, tingrettene, jordskifterettene og Utmarksdomstolen for Finnmark, utnevnes av Kongen i statsråd etter innstilling fra Innstillingsrådet for dommere.
Innstillingsrådet er et eksternt, selvstendig og uavhengig organ.
Innstillingsrådet består i dag av syv medlemmer; tre dommere fra de alminnelige domstoler, en advokat, en jurist ansatt i det offentlige og to medlemmer som ikke er jurister.
Rådets medlemmer utfører selv alle deler av innstillingsprosessen, med bistand fra et sekretariat som er lagt til Domstoladministrasjonen.
Sorenskriver i Fredrikstad og Halden tingrett, Arnfinn Agnalt, ble i 2018 oppnevnt som Innstillingsrådets leder
For å sikre likebehandling i utnevnelsene, anbefaler de at det bør legges mer vekt på objektive kriterier for å velge kandidater til ordinært intervju.
«Istedenfor hasteintervjuer («speed-date»), som i enkelte tilfeller benyttes for å sile søkermassen, og som må basere seg mye på subjektive vurderinger, kan det legges større vekt på karakterer og yrkeserfaring, eventuelt supplert med bruk av evnetester», skriver rådet, som også ber om mer objektive kriterier;
«Det tar tid å vurdere kompetanse, og med så vidt sterkt tidspress vil inntrykket av kandidatene i stor grad måtte baseres på intervjuerens subjektive vurdering, og kandidater med stor evne til å «selge seg inn» vil ha en fordel. Vi vurderer det som bedre å «sile» søkermassen dels ved mer vekt på objektive kriterier i forkant, dels ved å ha regulære førstegangsintervjuer ».
De anbefaler også at samme person leder alle intervjuene i samme intervjurunde.
«Det vil bidra til mer likebehandling og at intervjuleder får flere anledninger til å praktisere», påpekes det i rapporten.
For å sikre tilstrekkelig søkermasse anbefaler DFØ at det avholdes årlige møter mellom rådet og Domstoladministrasjonen (DA) for å drøfte oppfølging av handlingsplan for rekruttering.
Foreslår personlighetstester
I tillegg ber de om at utlysningstekster bør ta utgangspunkt i stillingsinnholdet på grunnlag av domstolleders uttrykte behov, istedenfor å bruke standardtekster.
De foreslår også at det gjøres forsøk med personlighetstester, slik det er prøvd ut for domstolledere. En slik test særskilt innrettet mot dommerrollen vil kunne gi et nyttig grunnlag for intervjuer med kandidatene, mener DFØ.
De erkjenner at dette vil føre til merkostnader, men mener dette kan spares inn ved at sekretariatet står for testingen.
«Dette vil også styrke sekretariatets rekrutteringskompetanse», skriver DFØ.
Advokat Magnhild Pape Meringen er blant dagens sju medlemmer i InstillingsrådetFoto: Aina Johnsen Rønning
Ber om mer ressurser
Kapasiteten i råd og sekretariat er ifølge DFØ tidvis svært anstrengt. De mener dette kan bidra til personavhengighet og sårbarhet. De foreslår derfor flere muligheter for hvordan rådet kan avlastes, blant annet;
- Øke antall rådsmedlemmer fra 7 til 9. Alternativt kan jordskifterepresentantene trekkes med i behandlingen av de ordinære innstillingene.
- Skille ut innstilling av domstolledere: I slike saker byttes to av dommermedlemmene ut med to domstolledere. I tillegg bør minst ett rådsmedlem være faglig kvalifisert for lederrekruttering.
- Mer bruk av varamedlemmer i intervjugruppene, bl.a. ved å gå bort fra ordningen med personlige varamedlemmer.
- For rådsmedlemmer med særlig stor arbeidsbelastning bør det vurderes frikjøp fra deres ordinære stillinger.
