– Vanskelig å vurdere om klientens sak når opp til terskelen for benådning

Gjennom lovendringen som trådte i kraft 1. juli i år ble minstestraffen for voldtekt etter straffeloven § 292 og for voldtekt av barn under 14 år jf. straffeloven § 300 opphevet. 

Hensikten med opphevelsen er å gi domstolene større rom for individuelle vurderinger i den enkelte sak, uttalte justisminister Astri Aas-Hansen tidligere i vår.

Høyesterett har allerede satt ned straffen i en dom fra 9. september: En ung mann på 18 år fikk straffen redusert fra fire år og to måneders fengsel til fengsel i halvannet år, derav ett år betinget.

- Straffen representerer et paradigmeskifte, sa mannens forsvarer, Mette Yvonne Larsen, til Advokatbladet. 

Ankeutvalget har tillatt fremmet to andre saker som også omhandler straffenivået etter at minstestraffen ble opphevet.

Bør be om benådning

Til Rett24 uttalte riksadvokat Jørn Maurud nylig at det faktum at en ny, mildere straffelovgivning har trådt i kraft, ikke er en gjenåpningsgrunn.

«Prinsippet om at den mildere loven skal anvendes, kommer heller ikke til anvendelse ved ny pådømmelse etter en gjenåpning av andre grunner. Det er eventuelt hel eller delvis benådning som er botemiddelet mot at disse reglene får urimelige utslag i konkrete saker», sa Maurud.

Til Advokatbladet påpeker Maurud at påtalemyndigheten etter straffeprosesslovens regler i noen tilfeller kan anke til gunst for tiltalte selv om ankefristen er gått ut, men at benådning vil være veien å gå i de fleste saker.

– Påtalemyndigheten kan anke til gunst selv om ankefristen er utløpt. I saker der det er kort tid siden dom er avsagt, er dette en mulighet påtalemyndigheten kan benytte der saken har blitt pådømt etter de strengere eldre reglene. Der det har gått noe tid siden dommen, er det derimot ikke mulig å anke til gunst. I slike saker er det benådning som er det aktuelle alternativet.

Maurud mener initiativet til en søknad om benådning bør komme fra domfelte selv.

– Påtalemyndigheten vil imidlertid tilkjennegi sitt syn på benådningssøknaden i forbindelse med oversendelsen til Justis- og beredskapsdepartementet, og det forekommer at påtalemyndigheten støtter slike søknader. Det vil imidlertid bero på en konkret vurdering i den enkelte sak.

Forholder seg til lovgivers signaler

Med hensyn til hvilke følger lovendringen vil få fremover sier Maurud at Riksadvokaten forholder seg til de nye signalene som lovgiver har gitt uttrykk for i forarbeidene til lovendringen i juli, og løpende vil vurdere hvilken betydning disse bør få i konkrete enkeltsaker.

– Det er henvist en sak om straffutmåling for sovevoldtekt i Høyesterett som vil bli aktorert fra Riksadvokatembetet, og vi vil i den forbindelse ta stilling til hvilken betydning forarbeidene skal tillegges i dette tilfellet.

– Ikke uttrykk for vilkårlighet

At sammenlignbare forhold etter lovendringen får en mildere straff enn før lovendringen, er ikke uttrykk for vilkårlighet, mener Maurud.

– Justeringer i lovverket kan medføre at sammenlignbare saker får et så forskjellig utfall at det virker urimelig. Benådningsinstituttet er en viktig sikkerhetsventil mot urettferdig forskjellsbehandling der det ennå gjenstår noe å sone. Man må imidlertid ikke tape av syne at straffutmålingen skal skje med utgangspunkt i samfunnsforholdene på domstidspunktet, og da i lys av hvordan lovgivningen til enhver tid bedømmer det aktuelle lovbruddets alvor. Det er derfor ikke vilkårlig at et forhold som pådømmes senere enn sammenlignbare handlinger som ble begått til samme tid, bedømmes mildere eller strengere enn det som var tilfellet i tidligere dommer. 

– Dette er et utslag av at domstolene må anvende det straffenivået som til enhver tid er i tråd med lovgivningen og samfunnsforholdene for øvrig.

– Vanskelig å gi råd i benådningssakene

Medlem av Advokatforeningens utvalg for strafferett og straffeprosess, Tonje Lilaas Larsen, sier til Advokatbladet at det er krevende for advokater å gi gode råd i forbindelse med benådningssøknader.

– Advokater kan informere tidligere klienter om lovendringen, og muligheten for å søke om benådning. Men det er vanskelig å gi en rettslig vurdering av hvorvidt den enkelte søknad vil føre frem.

Årsaken er at Grunnloven gir lite veiledning om hva Kongen i statsråd skal vektlegge i vurderingen.

– Grunnloven angir ingen vilkår for hva som inngår i vurderingen, og det er ikke plikt til å begrunne vedtakene om benådning. Vedtakene publiseres heller ikke. Dette fører til at det er vanskelig som advokat å vurdere om klientens sak når opp til terskelen for benådning, sier Larsen.

- Er konkrete omstendigheter vektlagt?

Samtidig er det noen saker som peker seg ut som særlig aktuelle å søke om benådning i, påpeker hun.

– Benådning omtales som en sikkerhetsventil. Har man hatt saker der straffen er utmålt etter minstestraff eller normalstraff uten at de konkrete omstendighetene i saken er tillagt vekt, mener jeg det er verdt å forsøke å søke om benådning. Lovendringen er nettopp et utslag av at lovgiver har ment at minstestraffen kan få urimelige utslag, påpeker hun.

Dersom den domfelte velger å benytte seg av advokat for å søke om benådning, må vedkommende som utgangspunkt betale av egen lomme, påpeker Larsen.

– I utgangspunktet vil ikke de innsatte få dekket kostnandene for rettslig bistand gjennom reglene om fri rettshjelp. I tvisteloven og forvaltningsloven har man regler om dekning av sakskostnader når man vinner frem. Det kan tenkes at forvaltningsloven § 36 aktualiseres hvis man vinner frem i en klageomgang, men klienten må som utgangspunkt betale selv, og eventuelt få erstattet kostnadene i ettertid. Den risikoen er det ikke alle som har muligheten til å ta.

Justisdepartementet: – Det skal sterke grunner til

Kommunikasjonsrådgiver i Justisdepartementet, Camilla Fosse, sier til Advokatbladet at departementet har merket seg Riksadvokatens uttalelser, og har ikke noen kommentar til dette.

På generelt grunnlag viser Fosse til at benådning kan være aktuelt når det vil være urimelig å fullbyrde straffen på grunn av særskilte eller ekstraordinære omstendigheter som ikke var kjent for domstolen da straffen ble idømt.

– Søknad om benådning undergis en konkret og skjønnsmessig helhetsvurdering hvor flere momenter kan være relevante, blant annet det straffbare forholdets art og alvorlighet, allmennpreventive hensyn, helsemessige forhold, økonomiske forhold, omsorgsansvar og tidsforløpet etter dommen.

Fosse påpeker at praksisen er streng, og det skal sterke grunner til for å bli benådet.

– Seksuallovbrudd er kriminalitet som samfunnet tradisjonelt har sett svært alvorlig på, og hvor benådning etter fast praksis krever svært sterke grunner av hensyn til de fornærmede i sakene. Det er ikke vanlig at departementet, som ledd i behandlingen av en søknad om benådning, vurderer den konkret utmålte straffen, sier Fosse.

- Høyesterett har et særskilt ansvar

 Departementet viser til at domstolen nå er gitt større rom for individuelle vurderinger i straffutmålingen av voldtektssaker enn tidligere.

- Det er domstolenes ansvar å idømme straff i den enkelte sak, og Høyesterett har et særskilt ansvar for utviklingen av straffenivået. Dette gjelder også straffenivået i voldtektssaker fremover, sier Camilla Fosse.

- Etter straffeprosessloven § 309 kan påtalemyndigheten anke over en straffedom til gunst for den siktede, også om dommen er rettskraftig. Ved en slik prosess blir det eventuelt opp til domstolene å fastsette straffen etter dagens regler. Det vil være opp til påtalemyndigheten å vurdere om denne muligheten skal benyttes, sier hun.